Iselin Nybø har invitert seg selv til styreleder Vigdis Moe Skarstein og rektor Bjørn Olsen under Nord universitets styremøte førstkommende fredag. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Iselin Nybø har invitert seg selv til styreleder Vigdis Moe Skarstein og rektor Bjørn Olsen under Nord universitets styremøte førstkommende fredag. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Statsråd Nybø kommer ubedt til Nord-styret for å «snakke alvor»

Nord-styret. Iselin Nybø går til det uvanlige skritt å møte opp på styremøtet ved Nord universitet fredag for å snakke om den «alvorlige og spesielle» situasjonen universitetet befinner seg i.

Publisert

Styret ved Nord universitet har møte på Værnes fredag. Dit kommer også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Nybø, som er statens eierrepresentant overfor landets universiteter og høgskoler, har invitert seg selv til styremøtet fordi det har vært mye uro ved Nord i det siste. Hun mener situasjonen ved universitetet er alvorlig.

Det er første gang jeg møter styret ved et universitet. Så er det også første gang vi har en så alvorlig og spesiell situasjon.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Så langt Khrono kjenner til har departementet ved statsråden aldri tidligere grepet inn i et universitetsstyres arbeid på denne måten som Nybø nå legger opp til ved Nord.

Besøket og «alvorspraten» kommer bare få uker etter at hun og departementet under mye støy og protester fra fagforeninger ved Nord universitet, forlenget styreperioden for det sittende styret med to år, altså fram til august 2021.

Nybø: En lang rekke utfordringer

— Det er bredden av utfordringer jeg vil snakke med styret om. Dette er et universitet som risikerer å ikke oppfylle universitetskriteriene, men i tillegg er det en lang rekke andre utfordringer, sier hun.

— Har du møtt opp i noe annet styre ved universiteter og høgskoler før?

— Nei det har jeg ikke. Jeg har snakket med styreledere og styremedlemmer, men det er første gang jeg møter styret ved et universitet. Så er det også første gang vi har en så alvorlig og spesiell situasjon. Det er alvor, og det er det vi må snakke om. Vi må snakke om hvordan vi skal sørge for at Nord blir et kvalitativt godt universitet. Det er viktig for regionene i Nordland og Trøndelag. Nord skal være et universitet som ungdom har lyst til å studere ved og som leverer god utdanning og god forskning, sier hun.

Nybø opplyser at hun også reiser til Bodø senere i januar for å snakke blant annet med tillitsvalgte, næringslivet i Bodø og andre støttespillere til Nord universitet.

NOKUT-besøk på forrige styremøte

Tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT møtte opp på Nords styremøte i Levanger rett før jul med en lignende beskjed. Han var invitert dit av rektor og styreleder for å fortelle styret om utfordringene rundt godkjenning av et doktorgradsprogram. Dersom doktorgradsprogrammet i studier av profesjonspraksis ikke blir godkjent av NOKUT, kan universitetet komme til å miste statusen som universitet.

— Vi mener å ane konturene av en institusjon som ikke makter, eller har tilstrekkelig interesse for kvalitetsarbeid. Det er en samlet utfordring som Nord er nødt til å ta på alvor, sa Lund til Khrono før styremøtet.

Utfordringer på mange felt

Nord risikerer å miste universitetsstatusen hvis doktorgradsprogrammet i studier av profesjonspraksis ikke blir godkjent. Er det derfor du drar?

— Det er en alvorlig sak, men den håndteres av NOKUT nå. I tillegg er det en del utfordringer på andre felt, sier Nybø og ramser opp:

Iselin Nybø sier at situasjonen ved Nord universitet er alvorlig. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø sier at situasjonen ved Nord universitet er alvorlig. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Nord har 1,4 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass, mens snittet for alle institusjoner er 2,0. Universitetet klarer ikke å fylle opp mer enn halvparten av de øremerkede stipendiatstillingene i MNT-fag (matematikk, naturvitenskap og teknologi) og det er for lav andel førstekompetanse blant de faglig ansatte, sier hun, og fortsetter:

— Nord er blant dem som har lavest skår på hvordan studentene opplever studiekvaliteten og universitetet ligger dårlig an når det gjelder å hente inn eksterne forskningsmidler fra EU og Forskningsrådet. Det er en hel pakke av utfordringer her, sier Nybø.

Ifølge Database for høyere utdanning var publiseringspoeng per faglig ansatt 0,5 ved Nord i 2017, mens snittet blant statlige universiteter og høgskoler var 1,19. Blant faglig ansatte ved Nord er det 59,6 prosent som har førstekompetanse, mens snittet for alle institusjoner er 74 prosent.

«Dette handler ikke bare om økonomi»

— Har Nord fått nok hjelp til å løse disse utfordringene?

— Jeg regner med at de vil ta opp økonomi nå også, det skjer hver gang. Men dette handler ikke bare om økonomi. Når de ikke klarer å ansette folk i stillingene de får, handler det om andre ting. Dessuten har Nord for mye ubrukte midler. I likhet med sju andre institusjoner har de store avsetninger, sier statsråd Iselin Nybø.

Nybø legger til at det er svært viktig at Nord lykkes.

— Nord er viktig for landsdelen. Det er viktig at universitetet kan levere gode kandidater til regionene i Trøndelag og Nordland. Det er det vi må snakke om, sier hun.

Styreleder beskyldt for splittelse

Nybøs alvorsvisitt til Nord-styret kommer bare få uker etter at departementet vedtok å forlenge styrets funksjonsperiode med to år.

Ifølge NRK kom initiativet til denne forlengelsen etter at styreleder Vigids Mo Skarstein, og de fire øvrige eksterne styremedlemmene oppnevnt av departementet, Bjørg Tørresdal (nestleder), Aslaug Mikkelsen, Reidar Bye og Anders Söderholm tok initiativ til et møte med Kunnskapsdepartementet i slutten av november. På møtet kom de med bekymringsmeldinger om forholdene ved universitetet.

Vi ønsket å si fra til vår oppdragsgiver om at vi er bekymret for framtiden ved Nord universitet.
Vigdis Mo Skarstein (til NRK)
Styreleder, Nord universitet

Til NRK bekrefter Skarstein at hun og fire styrerepresentanter deltok på dette møtet, men avviser beskyldningene om en forlengelse av styreperioden.

— Vi ønsket å si fra til vår oppdragsgiver om at vi er bekymret for framtiden ved Nord universitet. Vi ba ikke om noen forlenget tillit, initiativet til det kom fra departementet etter møtet, sa Skarstein til NRK 14.desember i fjor.

Styrelederen og den tidligere nasjonalbibliotekaren, Vigdis Moe Skarstein, vil ikke kommentere Nybøs besøk hos Nord-styret fredag overfor Khrono, men henviser i en sms til Kunnskapsdepartementet.

Rektor positiv til besøk

Rektor Bjørn Olsen sier til Khrono at han opplever det kommende besøket fra statsråd Nybø som positivt.

Så du opplever ikke at dere blir satt under administrasjon nå, med først Nokut og så statsråden på styremøte?

— Nei, absolutt ikke. I meldingen fra statsråden står det at hun ønsker å drøfte utfordringer og muligheter, og det ønsker vi velkommen, sier Olsen.

— Til Khrono trekker Nybø først og fremst fram utfordringene?

— Vi opplever også at vi står overfor en del krevende utfordringer, men det er alltid muligheter. Det er mye som går den riktige veien her også, sier han og viser blant annet til at Nord universitet hadde all time high på avlagte doktorgrader, og det samme på publisering i fjor.

Ifølge en rapport lagt fram på styremøtet 20. desember lå årsresultatet an til å bli 29 avlagte doktorgrader i 2018. Antall publiseringspoeng ble på 383,2 i 2017, viser tall fra DBH, sammenlignet med 316 poeng året før. Men poeng per faglig ansatt er likevel langt under snittet i sektoren.

Svak fusjon

— Vi har også et kompetanseutviklingsprogram som går riktige veien i forhold til hvor vi faktisk startet, sier Olsen. Han viser til at Nord universitet ligger bedre an nå enn totaliteten på de tre tidligere institusjonene var på fusjonstidspunktet.

Jeg er positiv til at vi klarer å lande dette på en god måte, sier rektor Bjørn Olsen, Nord universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Jeg er positiv til at vi klarer å lande dette på en god måte, sier rektor Bjørn Olsen, Nord universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Flere har pekt på at nettopp fusjonen ved Nord universitet er den svakeste i hele strukturreformen, og Olsen understreker:

— Vi hadde egentlig den største fusjonen i og med at den utgjorde en høyskoleandel på nærmere 50 prosent, sier han og viser til at ulikhetene i finansiering mellom de nye og de gamle universitetene også har vært, og er en utfordring.

— Vi er de eneste av de nye universitetene som har vært utsatt for en fusjon nå, og totaliteten har vært utfordrende, sier rektor Olsen. Han minner også om at de to innfusjonerte høgskolene, Nord-Trøndelag og Nesna, begge hadde en stor andel profesjonsutdanninger og at andelen første- og toppkompetanse var drt – som i de fleste slike utdanninger svært lav, samt at disse profesjonsutdanningene, som alle andre, har relativt svak forskningskraft.

Nei til ett universitet i nord

— Og hva tenker du om mulighetene - er det ett universitet i Nord-Norge som blir resultatet her?

— Nei, det er ingen løsning. Ett universitet i Nord-Norge vil ikke føre til at det blir bedre skår på alle indikatorene, sier Olsen.

— Men hvordan opplever du at myndighetene nå kommer og blander seg inn, først Nokut forrige gang og nå statsråden selv?

— Nokut kom etter invitasjon fra styreleder og meg for å diskutere tilsynet de har på et av doktorgradsprogrammene. Ett scenario er at dette ikke blir godkjent, men jeg er positiv til at vi klarer å lande dette på en god måte , sier han.

Les også: Nord kan miste PhD-program