nesna-saken
Rektorer protesterer mot styring fra Kongens bord
Rektorene ved universiteter og høgskoler reagerer skarpt på bruken av kongelig resolusjon som et styringsgrep i Nesna-saken. Kommer ikke til å bli vanlig praksis, ifølge Senterpartiet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et brev til Kunnskapsdepartementet kritiserer styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) at regjeringen tar i bruk kongelig resolusjon for å hjemle kravet om at Nord universitet skal opprette lærer- og barnehagelærerutdanning på Nesna, i strid med tidligere styrevedtak.
Brevet sendes etter at alle rektorene anmodet om det på et rektormøte etter UHR-konferansen 7. desember.
- Les også: Her er brevet fra UHR til regjeringen
I brevet viser UHR til regjeringens pressemelding 1. desember i år, der det går fram at opprettelse av lærer- og barnehagelærerutdanning i regi av Nord universitet på Campus Nesna, skal hjemles i kongelig resolusjon, bestemt av Kongen i statsråd.
UHR poengterer at denne typen overordnet instruks fra eier til styre, bryter med velbegrunnede, etablerte styringsprinsipp i sektoren.
«Tilsidesetting av styrenes beslutninger og anbefalinger kan innebære en svekking av styrenes autoritet og legitimitet, og mindre strategisk handlingsrom for institusjonenes måloppnåelse», skriver UHR i brevet.
UHR-leder: Undergraver styringsprinsippet
Styreleder i UHR, Sunniva Whittaker, understreker at det er en samlet sektor som står bak kritikken av det de påpeker er et brudd med velbegrunnede, etablerte styringsprinsipper i sektoren.
— Vi stiller ikke spørsmål ved bruken av kongelig resolusjon i sin alminnelighet, men her er det snakk om en instruks som overprøver vedtak som ligger innunder universitetsstyrets fullmakter. Det undergraver dermed det etablerte styringsprinsippet, sier Whittaker.
— Frykter dere at dere kan bli overstyrt på denne måten i andre saker også?
— Regjeringen har signalisert at den vil utrede lovfesting av at beslutninger om nedleggelse av studiesteder og avvikling av visse profesjonsfag skal avgjøres politisk, heller enn av institusjonsstyret. I så fall kan det etableres en slik praksis i andre saker også, og det fraråder vi. Vi mener at ansvarsdelingen i dagens styringssystem fungerer godt og en slik lovendring ville dessuten bryte med tillitsstyringen som regjeringen tar til orde for, sier Whittaker.
Sp: Dette er en spesiell sak
Marit Knutsdatter Strand (Sp) sier at Nesna-saken er svært spesiell og at det er derfor kongelig resolusjon er tatt i bruk som styringsgrep.
— Fra regjeringens side er det viktig å ha en dialog med universitets- og høgskolesektoren og andre aktører som er involvert i denne saken. Årsaken til at kongelig resolusjon blir brukt som virkemiddel er at vi vil sikre Nesnas framtid, sier hun.
Hun sier at sektoren ikke trenger å frykte at kongelig resolusjon skal bli et alminnelig virkemiddel.
— Det krever en spesiell situasjon, og det er tilfellet her. Dette kommer ikke til å bli noen vanlig praksis framover. Vi legger vekt på å ha en god og konstruktiv styringsdialog med sektoren, sier hun.
Regjeringen har varslet at den vil utrede om det skal lovfestes om beslutninger om nedleggelse av studiesteder og avvikling av visse profesjonsfag skal avgjøres politisk, noe UHR fraråder i brevet.
— Vi er opptatt av å få til en helhet i den nye universitets- og høgskoleloven, og det arbeidet er vi allerede i gang med. Struktur blir da en del av dette arbeidet, sier Knutsdatter Strand.