Folkeaksjonen fra Nesna med førstehjelp til Sp-Moe

Etter det Khrono erfarer jobbes det nå konkret med minst tre mulige løsninger for et videre utdanningstilbud på Nesna. En løsningen er å be Nord universitet om å gjenåpne sin Campus Nesna i egen regi.

En annen er etablering av eget studiested med UiT Norges arktiske universitet som samarbeidspartner. Det som virker minst sannsynlig er at det blir en egen selvstendig høgskole reetablert på Nesna.

Kakefesten er over

Kakefesten er slutt og jubelbrølene over regjeringens Hurdalsplattform har definitivt stilnet på Nesna. Aksjonistene som kjemper for en gjenreisning av en selvstendig høgskole på Helgeland har trukket i arbeidsantrekket igjen: Bunaden.

En reetablering av en selvstendig høgskole på Nesna kan bli en vanskelig og tidkrevende prosess hvor blant annet Nokut må inn med akkreditering, samt at en fullverdig lærerutdanning kan bli utfordrende å få til på selvstendig grunnlag.

De nesnaansatte peker selv på at kompetansen blant de ansatte har økt og at de er i stand til å tilfredsstille kravene en lærermaster innebærer. Det går fram av et brev de har sendt til statsråd Ola Borten Moe nå i november.

Et tredje alternativ - og mulig kompromiss - er at UiT Norges arktiske universitet i Tromsø tar ansvaret for både lærerutdanning og andre utdanningstilbud på Nesna.

Det meldes fra flere hold at det kan være lokalpolitisk utfordrende å få det største universitetet i Nord-Norge sentralt plassert så langt sør som Helgeland og bare sju mil unna Nord universitets tilbud om lærerutdanning i Mo i Rana. Men etter det Khrono forstår er det mindre upopulært på Nesna enn om Nord universitet skulle fortsette der.

Nord universitets styre har nylig vedtatt at de ikke ønsker å redusere sitt tilbud om lærerutdanning i Mo i Rana, selv om regjeringen kommer med signaler om at de ønsker satsing på Nesna.

— Kan gå mot løftebrudd

Mandag kveld hadde Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgelandskysten, representert ved tidligere rektor ved daværende Høgskolen i Nesna, Arna Meisfjord, aksjonsleder Jenny Myklebust og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, halvannen times møte med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Da Khrono møter de to kvinnelige representantene dagen etter ønsker de ikke så si så mye om hva som ble diskutert med statsråden og hans statssekretær, Oddmund L. Hoel denne kvelden. Annet enn at det handlet om hva aksjonistene mente vil være den beste løsningen for Nesna.

— Vi har grunn til å tro at Senterpartiet trenger støtte i sitt arbeid for å realisere Hurdalsplattformens punkter om Nesna. Nemlig å sikre gjenreisning av Nesna som en selvstendig institusjon, sier Arna Meisfjord til Khrono.

— Vi er i Oslo for å slåss for en realisering av Hurdalsplattformen, sier Jenny Myklebust, og hun legger til:

— Slik saken står nå ser det ut til at det kan bli brudd med lovnadene i regjeringsplattformen. Slik som vi i sin tid ble lurt av fusjonsplattformen mellom nettopp Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna fra 2015. Der ble vi lovet at Nesna skulle styrkes og videreutvikles som studiested. Er heller ikke Hurdalsplattformen verdt papiret den er trykket på, spør Myklebust om, på egne vegne.

Endring i proposisjonen

I Hurdalsplattformen loves det: «Reetablere ein fullverdig høgare utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskule- og barnehagelærarutdanning og greie ut kva for andre studie- og utdanningstilbod som kan lokaliserast til Campus Nesna. »

I tilleggsproposisjonen er dette redusert til: «Regjeringen vil i 2022 vurdere ulike alternativer for et lærested på Nesna og komme tilbake til varig løsning.»

SV er blant de som har spurt seg om hva formuleringene rundt Nesna i tilleggsproposisjonen faktisk betyr.

— Vi forventer at summen som trengs blir øremerket, sånn at miljøet på Nesna vet at de får nok til å holde framdriften for reetableringen, sa Freddy André Øvstegård til Khrono i forrige uke. Han er utdanningspolitisk talsperson for SV.

— Det vil vi ta til orde for i behandlingen, og så vil vi øke bevilgningen til desentralisert utdanning samtidig, understreker Øvstegård. Nå sitter SV i forhandlinger med regjeringen og vil ikke kommentere saken.

Bjørgulv Braanen spør i en kommentar i Klassekampen:

«Hva har skjedd? Har Arbeiderpartiet, som hele tida har hatt dette som sin foretrukne modell, presset Senterpartiet, som har lovet å gjenopprette Nesna som selvstendig høyskole, både i partiets Nord-Norge-plan og gjennom forslag i Stortinget?»

Kom fram i valgdebatt i august

Det kan se ut som om at Senterpartiet «vant» formuleringen om Nesna i Hurdalsplattformen, mens Arbeiderpartiet, som også under valgkampen var i tvil om en egen selvstendig høgskole på Nesna var riktig, fikk gjennomslag da det kom til tilleggsproposisjonen.

For de som fulgte valgdebatten fra Nesna i slutten av august i år, vil det ikke komme som noen overraskelse at Arbeiderpartiet stiller seg tvilende til reetablering av en selvstendig høgskole på Nesna.

Aps nestleder og en sentral nordlandspolitiker de siste årene, Bjørnar Skjæran, rakk riktignok opp hånda og stemte ja til selvstendig høgskole på Nesna under debatten, men nyanserte og tok forbehold i etterkant.

Etter håndsopprekningen der seks av partiene, Ap, SV, Rødt, MdG, Sp og Krf sa ja til egen høgskole den gangen, modererte Skjæran i Arbeiderpartiet seg og sa langt på vei at han mente det måtte være Nord universitets ansvar å videreføre høyere utdanning på Nesna.

— Vi har ikke konkludert på om vi vil ha en selvstendig høgskole på Nesna, sa Skjæran i august, og la til:

— Vi har det travelt. Et komplett kompetansemiljø på Nesna er allerede halvert, vi må lykkes med prosjektet Nesna, vi må få nok studenter hit og vi må ta innover oss hva som har skjedd.

— Vi må få partene til bordet og det haster. Nord universitet oppretter nå en konkurrerende lærerutdanning i Mo i Rana, sju mil unna Nesna. Sjansene er større for å lykkes på Nesna hvis utdanningstilbudet på Mo ikke finnes, sa Bjørnar Skjæran i debatten, og han mente at det som den gangen var tre partier som skulle lage regjeringsplattform etter valget; Ap, Sp og SV ville kunne enes om en løsning for høyere utdanningstilbud på Nesna.

Skjæran gjentok det samme i en nyhetssending på NRK Nordland samme kveld, mens Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sa i samme innslaget at en regjering med Sp i ville gå for en selvstendig høgskole på Nesna.

Og der står frontene fortsatt.

Tester ut motstand mot Nord-løsning?

Etter det Khrono har grunn til å tro er det flere som peker på at den løsningen som synes mest realistisk, og som vil kunne være den raskeste politiske løsningen for Nesna akkurat nå, er at Nord universitet får oppdraget om å gjenåpne Campus Nesna. Og nå tar man temperaturen på hvor stor motstand hvert enkelt alternativ kan komme til å møte.

Den endelige konklusjonen vil sannsynligvis ikke være klar før etter at et budsjettforlik er klart i Stortinget, der regjeringspartiene Sp og Ap nå forhandler om budsjettløsning med SV.

SVs representant i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Freddy Øvstegård har ikke svart på Khronos henvendelser om saken. Aps Bjørnar Skjæran, som også deltok i regjeringsforhandlingene i Hurdal og var sentral i forhandlingene om nettopp høyere utdanning og Nesna, har siden valgdebatten blitt fiskeri- og havminister og henviser til statsråd Ola Borten Moe for uttalelser om Nesna-saken. Statsråd Ola Borten Moe (Sp) har heller ingen kommentar å komme med til denne saken nå, melder han via sin kommunikasjonsavdeling.

Dagen før Hurdalsplattformen ble lagt fram, 12.oktober lover senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum, via en lekkasje i Aftenposten, at høgskolen skulle reetableres.

– Til syvende og sist er høyskoler og utdanning et offentlig ansvar. Nord universitet får ikke ansvaret for å gjenopprette høyskolen på Nesna. Vi mener den forrige regjeringen burde stanset vedtaket, sa Sp-lederen den gangen.

Og Ap-ordfører Hanne Davidsen på Nesna var av de aller første til å juble:

— Jeg er lamslått, rørt og glad. Vi har fått absolutt alt vi ønsker oss, sa hun til Khrono den kvelden.

Minimal tillit

Det er ingen hemmelighet at det er lav tillit mellom Nesna og Nord universitet etter over to års kamp mot nedleggingen av Campus Nesna. Ap-ordfører på Nesna, Hanne Davidsen, inviterte derfor nylig UiT-rektor Dag Rune Olsen til Nesna og uttalte at hun ønsket et samarbeid med UiT om videre utdanningstilbud på Nesna.

— Vi inviterte UiT hit fordi vi er i en situasjon der vi kan trenge et samarbeid for å klare å realisere det som står i Hurdalsplattformen. Nord universitet har et vedtak om å legge ned studietilbudet i Nesna, og da er det naturlig at vi tenker samarbeid med andre. Og da er den foretrukne partneren UiT, sa Davidsen til Khrono.

Hun er dermed på kollisjonskurs med sin partifelle Skjæran. Etter det Khrono erfarer kan et utfall bli et kompromiss der UiT kommer inn på Nesna, for blant annet å garantere for kompetanse og akkreditering til femårig lærermasterutdanning. Det som akkurat nå virker minst sannsynlig er at det blir opprettet en egen selvstendig høgskole på Nesna.

Khrono har vært i kontakt med Nord universitets styreleder som sier at han ikke er kjent med noen henvendelser fra departementet hvor det er signalisert at Nord bør gjenåpne Campus Nesna.

hurdal-erklæringen

Det blir ny høgskole på Nesna:— Lamslått, rørt og veldig glad

Rødt: Vil reetablere høgskole på Nesna

Hege Bae Nyholt er leder for Utdanningskomiteen og stortingsrepresentant for Rødt.

— Etter det Khrono har grunn til tro er Senterpartiet hardt presset i regjeringen og de er i ferd med å lande beslutning om at Nord universitet blir pålagt å gjenåpne i Nesna. Hva tenker Rødt om dette?

— For Rødt er det viktig at Nesna reetableres som fullverdig utdanningsinstitusjon, noe vi også bevilger midler til i vårt alternative budsjett, sier Bae Nyholt til Khrono.

Hun legger til:

— Vi er ikke beroliget av å lese tilleggsproposisjonen fra regjeringen Støre, der det er er klart taktskifte fra hva de selv lovet i Hurdalsplattformen. Nå må regjeringen levere på egne løfter og sørge for at Nesna reetableres som fullverdig utdanningsinstitusjon og sikrer befolkningen på Helgeland og i Nord-Norge nødvendig kompetanse.

Tviler på at tillit kan gjenopprettes

Hallvard Kjelen er førsteamanuensis i norsk-didaktikk og har arbeidet på Nesna siden 2009.

— Jeg har sluttet med «sjokk og vantro». Ingenting overrasker mer. Det er mulig dette er en enkel løsning for regjeringen. Kanskje er det en billig løsning også, det vet jeg ikke. Men det vil ikke være en løsning som tar hensyn til oss som er igjen på Nesna. Forholdet mellom oss og Nord som institusjon er ødelagt. Vi har ingen grunn til å tro at Nord har noen interesse av at Nesna skal bli en suksess, sier Kjelen, som tviler på at tilliten kan gjenopprettes.