— Kom ikke og si at dette ikke er godt behandlet, sa rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen under dagens høring på Stortinget. Til venstre: Levi Gårseth-Nesbakk, prorektor utdanning på Nord universitet. Til høyre: Catrine Hole, styremedlem i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland. <br>Foto: Ketil Blom Haugstulen.
— Kom ikke og si at dette ikke er godt behandlet, sa rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen under dagens høring på Stortinget. Til venstre: Levi Gårseth-Nesbakk, prorektor utdanning på Nord universitet. Til høyre: Catrine Hole, styremedlem i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland.
Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Nord-rektor: — Det er egentlig studentene som har lagt ned Nesna

Høring om Nord. Det var en spent stemning da Stortinget inviterte til høring om studiestedsituasjonen på Nord universitet.

Publisert   Sist oppdatert

(Du finner lenke til videopptak av dagens høring i Stortinget nederst i saken.)

Mandag 30. september var det åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité om «desentralisert høyere utdanning» i forbindelse med et representantforslag fra partiet Sosialistisk Venstreparti (SV).

Fakta

Prosessen på studiestedsstruktur ved Nord universitet våren 2019

Konstituert rektor, nå rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen presenterte sin rapport onsdag 24. april.

Rapporten foreslår at dagens ni studiesteder gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud.

Forslaget fra rektor Solheim Hansen om studiestedsstruktur ble behandlet første gang i Nord universitets styre 30. april. Rapporten er nå sendt på høring.

26. juni gjorde styret et vedtak. Nesna og Sandnessjøen avvikles som studiested, mens Namsos ble skjermet.

I mai sendte SV-representanter inn et representantforslag til Stortinget.

30.september var det høring, og komiteen har frist til 5. november med å leve innstilling i saken. Vedtak er ventet før jul.

SV ønsker at Stortinget skal pålegge Nord universitet å reversere beslutningen om nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen.

Nesna-saken viser at vi trenger målrettet politikk som passer på at små studiesteder er levedyktige.
Trond Egil Arnesen
Utdanningsforbundet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Det var en spent stemning i salen da rektor ved Nord universitet åpnet høringsrunden, og det gikk et gisp gjennom salen da hun sa at Nord universitet har valgt å ha nullopptak flere steder fordi det har vært for få søkere, og sa på spørsmål fra blant andre Marit Arnstad (Sp), Kent Gudmundsen (H) og Nina Sandberg (Ap) at:

— Det er egentlig studentene som har lagt ned Nesna. Det har ikke vært nok søkere.

Dette utsagnet har fått leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Marte Øien til å reagere på Twitter i dag:

«Skal utdanningsinstitusjoner få søkere til sine studier, må de ha attraktive studietilbud. Få søkere er ikke studentenes skyld. Å hevde at studentene la ned Nesna er fullstendig ansvarsfraskrivelse!» skriver hun.

Hanne Solheim Hansen sa også at noen steder handler nullopptaket om fagmiljø.

— Etter fusjonen har det kommet nye og høyere krav, sa hun.

I innlegget sitt la Nord-rektoren vekt på at universitetet har brukt to år på å analysere og evaluere situasjonen. Hun gjentok flere ganger at Nord universitet fortsatt er et desentralisert universitet og fortsetter med både lærerutdanning og sykepleierutdanning på Helgeland.

— Vi har hatt 15 styremøter om dette. Kom ikke og si at dette ikke er godt behandlet, sa hun.

Gjelder nesten 30 prosent av de ansatte i Nesna

Flere kjente argumenter ble presentert i løpet av høringsrunden. Det ble trukket fram av flere, blant annet Indre Helgeland regionråd og Nesna-ordfører, Hanne Davidsen, at man opplever at fusjonsavtalen har blitt brutt.

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget hadde kalt inn til høring om reversering av styrets vedtak om å legge ned studiestedene Nesna og Sandnessjøen ved Nord unviersitet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget hadde kalt inn til høring om reversering av styrets vedtak om å legge ned studiestedene Nesna og Sandnessjøen ved Nord unviersitet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Vi protesterer kraftig mot vedtaket, sa ordføreren i Nesna.

Hun trakk fram at man har utdannet lærere på Nesna i 100 år. At studiested Nesna er en hjørnesteinsbedrift og en av de største arbeidsgiverne i kommunen.

— Det dreier seg om 220-235 stillinger. Det er nesten 30 prosent av de ansatte i Nesna. Det er vanskelig å finne alternative arbeidsplasser. Vi ser nå et boligmarked som er i ferd med å forvitre. Nedleggelsen vil potensielt svekke bosetting og verdiskapning i regionen ytterligere, sa hun.

Studentorganisasjonen på Helgeland argumenterte for at de synes det er uakseptabelt at studiested Nesna legges ned og at de føler seg dårlig behandlet av rektor.

Jenny Myklebust (t.v), Ingvild Sivertsen og Catrine Hole kjemper for å beholde studiested Nesna. Nesna-ordfører Hanne Davidsen til høyre. Foto: Ketil Blom Haugstulen.
Jenny Myklebust (t.v), Ingvild Sivertsen og Catrine Hole kjemper for å beholde studiested Nesna. Nesna-ordfører Hanne Davidsen til høyre. Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland lurte på hvorfor man hadde en fusjon hvis man fra dag én hadde som plan å legge ned Nesna.

— Dette er ikke tiden for å eksperimentere, sa Renate Karin Nordnes som er fylkesstyrerepresentant for Utdanningsforbundet Nordland. Hun uttrykte bekymring for manglende rekruttering av lærere og sykepleiere i regionen.

Signaleffekten er tydelig for små studiesteder

Trond Egil Arnesen iUtdanningsforbundet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) kom, kanskje overraskende for noen, også med innspill.

— Stortinget må sikre at fusjoner ikke får feil effekt, sa han og argumenterte for at lærerstudenter slår røtter der de tar utdanning.

— Over 70 prosent av lærerne i Nordland har utdanning fra regionen. Over 80 prosent av de som jobber i Sunnhordland og Nordhordland har utdanning fra Stord. Nesna-saken viser at vi trenger målrettet politikk som passer på at små studiesteder er levedyktige, sa han.

Det kom flere spørsmål til representanten fra Utdanningsforbundet på HVL. Arbeiderpartiets Martin Henriksen lurte på om Arnesen var redd for at signalene i denne saken kan påvirke andre små studiesteder.

Arnesen svarte at signaleffekten er tydelig for alle små studiesteder.

— Det har ikke kommet noen slike signaler fra vårt styre riktignok, men vi følger med. Ulike indikatorer kan fungere sånn at det virker mer eller mindre rasjonelt for styrer å bygge ned de små studiestedene, sa han.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet (Sp), Marit Arnestad er saksordfører for saken i Stortinget, og sier til Khrono etter møtet at hun er fornøyd med høringen.

— Jeg synes at vi fikk fram veldig sterke synspunkt både fra dem som er på Nesna, men også fra hele regionen i Nordland, sier hun til Khrono.

Forskerforbundet vil at man tar en ny diskusjon om kriterier

Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, var tydelig på at de mener autonomi i akademia er et viktig prinsipp og at Stortinget ikke skal komme inn og detaljstyre eller bestemme hvor det skal finnes studiesteder i Norge.

Guro Elisabeth Lind synes man bør diskutere kriterier. Foto: Siri Øverland Eriksen
Guro Elisabeth Lind synes man bør diskutere kriterier. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Det er viktig at man har en armlengdes avstand, sa hun.

Det samme har rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo uttalt tidligere om politikeres innblanding i universitetenes anliggender.

Hun etterspurte også en større diskusjon om kriterier for måloppnåelse.

— Insentiver virker sterkt. Denne debatten burde man tatt mye tidligere, sa hun.

Til Khrono utdyper Lind hva hun mener:

— Her ser vi at indikatorene går utover profesjonsstudiene. Man burde vurdere å legge inn kriterier som kanskje gjør at profesjonsstudiene skårer bedre, og at man ikke får en interessekonflikt, der det lønner seg mest for utdanningsinstitusjoner å ha de forskningstunge miljøene. Vi kan klare å bedre hegne om mangfoldet som vi trenger, sier Guro Elisabeth Lind.

— Hvis man ønsker et mangfold må man ha kriterier som gjør at måloppnåelsen treffer også bredden, sier hun.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet (Sp), Marit Arnstad sier til Khrono at hun synes innspillet fra Forskerforbundet om kriteriene for måloppnåelse i sektoren er kjempeviktig.

— Det er riktig at vi burde diskutert dette tidligere, og det tok Senterpartiet til orde for i 2016. Det er kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre framover. Å diskutere om tellekantene er for smale, om man også er nødt til å legge inn kriterier som er knyttet til mer profesjonsorienterte utdanninger, sier hun.

Ikke helt svart-hvitt når det gjelder autonomi

— Hva tenker du om at hvis dette forslaget går gjennom overprøver man et valgt styre? Hva skjer da med autonomien?

— Jeg er jo for autonomi i sektoren, begynner Arnstad.

Saksordfører Marit Arnstad var svært aktiv i spørsmålsrundene under høringen. T.v. Nina Sandberg (Ap). Foto: Ketil Blom Haugstulen
Saksordfører Marit Arnstad var svært aktiv i spørsmålsrundene under høringen. T.v. Nina Sandberg (Ap). Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Vi politikere kommer ikke til å gå inn og styre de enkelte fagtilbudene. Det er jo innholdsmessig full autonomi på norske universiteter og høgskoler, men her snakker vi om å legge ned en egentlig selvstendig høgskole. Det er i strid med det en oppfatter at står i fusjonsavtalen. Da synes jeg det stiller dette i en litt særstilling, også med tanke på regelverket om autonomi, sier hun.

Arnstad sier at hun synes diskusjonen om autonomi lett kan bli litt firkantet.

— Det er ikke noe tvil om at staten styrer når den kan. Den styrer gjennom tildelingsbrev. Det gjorde jo også statsråden her, da hun ga universitetet et oppdrag om å se på strukturen. Det gjør også statsråden når hun tildeler studieplasser og fordeler dem utover til universitetene. Jeg synes ikke den debatten er helt svart-hvitt, avslutter hun.

— Nødt til å se det litt ovenfra og ned

Mona Fagerås er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen for SV og står bak forslaget om å reversere vedtaket til styret ved Nord universitet.

— Hva tenker dere om innvendingene om at man overprøver et oppnevnt styre. Ønsker dere egentlig å kaste styret?

— Nei, for oss er det sånn at studiestedsstruktur er en nasjonal sak. Derfor har vi tatt denne saken til nasjonalforsamlingen. Det er helt åpenbart at det er stortinget som skal bestemme hvor vi skal ha studiesteder i Norge, sier hun og fortsetter:

— Vi ser hele perspektivet. Vi er nødt til å se det litt ovenfra og ned. Det blir for smalt når en liten lokal gruppe skal sitte og gjøre inngripen i det som faktisk er en større nasjonal sak. Særlig når det gjelder desentralisert utdanning, som er så viktig for å skaffe kvalifiserte lærere og sykepleiere til norske kommuner, sier hun.

Ikke flertall for forslaget

— Tror du det er realistisk at dere får gjennomslag for forslaget deres?

Dessverre har vi fått signaler fra regjeringspartiene om at de ikke kommer til å støtte SV sitt forslag
Mona Fagerås
Stortingsrepr. SV

— Dessverre har vi fått signaler fra regjeringspartiene om at de ikke kommer til å støtte SV sitt forslag, sier Fagerås.

— Vedtaket fra styret vil dessverre få store konsekvenser for denne kommunen. Hva dette vil koste samfunnet lurer jeg på. Jeg tror det vil bli dyrere, i et samfunnsperspektiv, å legge ned studiested Nesna enn det hadde vært å opprettholde det kompetansemiljøet de har der. De er de beste i Norge på å drive desentralisert utdanning, sier hun.

Nord-rektor Hanne Solheim Hansen gjorde det klart i et intervju med Khrono før høringen at Nesnas utfordringer startet lenge før fusjonen.

— Vi kan se det ihvertfall tilbake til 2008. Man har slitt med rekruttering og man har slitt med økonomien, sa rektor.

(Saken er oppdatert med lenke til videopptak av høringen kl 22.37 30/9-19)