nesna

Lovekspert: Bruk av kongelig resolusjon kan være fornuftig

Norske rektorer er sinte fordi regjeringen vedtar studiested på Nesna i en kongelig resolusjon. Dette har ingen juridisk betydning, men kan være et fornuftig valg, mener professor og lovekspert.

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen og lovekspert Jan Fridtjof Bernt.
Professor emeritus ved Universitetet i Bergen og lovekspert Jan Fridtjof Bernt.
Publisert

Jan Fridtjof Bernt er professor emeritus i juss ved Universitetet i Bergen. Han ledet utvalget som arbeidet frem det første forslaget til universitets- og høgskolelov i 1995, og er også tidligere rektor ved Universitetet i Bergen. I tillegg er han ekspert både på, og han har skrevet kommentarer til offentlighetsloven og forvaltningsloven.

Fakta

Kongelig resolusjon

  • Kongelig resolusjon er betegnelse på et vedtak fattet av Kongen i statsråd.
  • Formelt er kongelige resolusjoner Kongens egne, men reelt er de imidlertid regjeringens, eller den enkelte statsråds.
  • I henhold til Grunnloven § 28 er det saker av spesiell viktighet som skal besluttes ved kongelig resolusjon, eksempelvis utnevnelser til statlige embeter og benådninger.
  • I praksis blir alle vedtak som fattes i statsrådet omtalt som kongelige resolusjoner, deriblant nye lover, fremlegging av Stortingsmeldinger, forvaltningsklager, oppnevninger av statlige råd og utvalg.

Kilde: snl.no

I saken om Nesna har regjeringen valgt å ta i bruk kongelig resolusjon for å stadfeste sitt vedtak om at det fortsatt skal være et studiested på Nesna. Dette har fått rektorer ved universiteter og høgskoler til å se rødt.

I henhold til Grunnloven § 28 er det saker av spesiell viktighet som skal besluttes ved kongelig resolusjon, eksempelvis utnevnelser til statlige embeter og benådninger. I praksis blir alle vedtak som fattes i statsrådet omtalt som kongelige resolusjoner, deriblant nye lover, fremlegging av Stortingsmeldinger, forvaltningsklager, oppnevninger av statlige råd og utvalg.

Sinte rektorer

I et brev til Kunnskapsdepartementet kritiserer styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) at regjeringen tar i bruk kongelig resolusjon for å hjemle kravet om at Nord universitet skal opprette lærer- og barnehagelærerutdanning på Nesna, i strid med tidligere styrevedtak.

Lenke til brevet:

«Tilsidesetting av styrenes beslutninger og anbefalinger kan innebære en svekking av styrenes autoritet og legitimitet, og mindre strategisk handlingsrom for institusjonenes måloppnåelse», skriver UHR i sitt brev.

— Markerer at dette er en politisk avgjørelse

Professor Jan Fridtjof Bernt forklarer at slik systemet fungerer så har departementet i mange saker fått delegert å ta avgjørelser. Saken om Nesna vil naturlig være en slik sak der Kunnskapsdepartementet kunne vært delegert en slik avgjørelse.

Han legger til at det normale er at det er statsråden som utøver statens eierfunksjon overfor universitetene og høgskolene, men saken kan løftes opp til Kongen i statsråd hvis statsråden eller regjeringen finner grunn til det.

— Når regjeringen velger å løfte saken inn i en kongelig resolusjon igjennom statsråd viser regjeringen fra at dette er en sak av stor betydning for dem, og de poengterer også at dette er en politisk avgjørelse, sier Bernt til Khrono.

— Men er Nesna da tryggere på at de får beholde studiestedet sitt?

Nei. Juridisk sett har det ingen betydning om det er departementet eller regjeringen gjennom kongelig resolusjon i statsråd som står bak en slik beslutning, svarer Bernt, som gjentar at dette handler om at dette er en måte å markere en politisk beslutning med større autoritet og endelighet.

— Og det kan jo kanskje være fornuftig i en slik sak, legger Bernt til.

— Har vi sett slik bruk av resolusjon innenfor universiteter og høgskoler tidligere?

— Ikke det jeg kjenner til, svarer Bernt.

UHR: Overprøver vedtak gjort på fullmakt

Leder av universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, understreket nylig overfor Khrono at det er en samlet sektor som står bak kritikken av det de påpeker er et brudd med velbegrunnede, etablerte styringsprinsipper i sektoren.

— Vi stiller ikke spørsmål ved bruken av kongelig resolusjon i sin alminnelighet, men her er det snakk om en instruks som overprøver vedtak som ligger innunder universitetsstyrets fullmakter. Det undergraver dermed det etablerte styringsprinsippet, sier Whittaker.

«En spesiell sak»

Marit Knutsdatter Strand fra regjeringspartiet Senterpartiet sa til Khrono rett før jul at universitets- og høgskolesektoren ikke trenger å frykte at kongelig resolusjon skal bli et alminnelig virkemiddel.

— Det krever en spesiell situasjon, og det er tilfellet her. Dette kommer ikke til å bli noen vanlig praksis framover. Vi legger vekt på å ha en god og konstruktiv styringsdialog med sektoren, sa hun.

Powered by Labrador CMS