Forventer at forskere blir mer synlige og at universitetene klatrer på rangeringene

Den ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren, ifølge seg selv «en halvstudert røver», har holdt hus i korridorene og kontorene til Kunnskapsdepartementet i litt over en uke.

Skepsisen og en noe lunken mottakelse fra flere akademikere - ikke minst i sosiale medier - ser ikke ut til å plage Ola Borten Moe nevneverdig.

Han tukler hjemmevant med snusboksen, legger en «hamsterbleie» inn under overleppa og serverer kaffe.

Den nyutnevnte statsråden er forsiktig når det gjelder å gi karakteristikker av akademikere som rynker på nesen over at en bonde og Sp-politiker skal styre høyere utdanning og forskning de neste fire åra.

— Jeg har ingen interesse av å si om kunnskapssektoren lider av det ene eller det andre. Jeg tror jeg kommer til å få et godt og proft forhold til hele sektoren og ser ingen grunn til å tro noe annet, sier han, som allerede under nøkkeloverrekkelsen på dag én konstaterte at han skulle regjere over «det aller viktigste departementet» i landet.

— Det er mitt klare utgangspunkt at i de 207 årene (fra 1814, red.mrk) som Norge har vært en selvstendig nasjon, så har kunnskapssektoren og akademikere vært kjernen i nasjonsbygginga, og slik er det fortsatt, sier statsråden til Khrono.

ny regjering

Ola Borten Moe om å bli møtt med skepsis: — Det er opp til meg å bevise nå

Store forventninger til akademikere

Og minister Moe har store forventninger til ansatte og ledere i sektoren han skal styre over. Han slår fast at den akademiske ytringsfriheten, som nå er under debatt og utredning, er et viktig prinsipp. Og at det forplikter.

— Som statsråd har jeg en generell - og høyst rimelig - forventning til høgskoler og akademia om at akademikere og forskere deltar i det offentlige ordskiftet, sier han.

— En undersøkelse har nettopp vist at mange forskere vegrer seg for dette fordi man mottar mye hets og trusler, særlig hvis man forsker på spesielt kontroversielle temaer?

— I utgangspunktet er landets forskere de fremste som finnes på sine felt, de bør derfor være mer synlige, mener statsråden og holder på sitt:

— Jeg mener at forskere i dag deltar i samfunnsdebatten i altfor liten grad. Vi har aldri hatt så mange professorer eller folk som jobber i akademia, relativt sett, som nå. Og vi har aldri hatt så lite deltakelse fra akademikere i samfunnsdebatten som nå. Det er et paradoks, sier han.

— Vi må jobbe med insitament som gjør at de deltar mer. Alle disse ansatte har et uhyre viktig samfunnsoppdrag, mener Borten Moe.

Han minner igjen om regjeringsplattformen, at akademia er viktig for Norge og trekker også særlig fram ansvaret universiteter og høgskoler har for det norske språket.

— Vi må styrke det norske språkets posisjon. Jeg mener det er uhyre viktig, og det henger sammen med debatten som har gått om mer og mer bruk av engelsk i akademia, for eksempel.

Hellestveit og internasjonalisering

Det har vært mye debatt om internasjonalisering i akademia både i Khrono og andre medier de siste ukene også.

Og noen, blant andre forsker Cecilie Hellestveit, mener at det kan blir for mange utenlandske forskere på enkelte områder, som nettopp ikke kjenner det norske samfunnet godt nok til å delta i det Borten Moe karakteriserer som «nasjonsbygginga».

I forrige runde i 2017, med debatt om internasjonalisering i akademia foreslo Senterpartiets Anne Thingelstad Wøien å innføre det mange oppfattet som en kvoteringsordning av utenlandske forskere, samt skolepenger for utenlandske studenter.

Ola Borten Moe fulgte den gang opp med et regnestykke på hva de utenlandske studentene kostet Norge. Og nå er internasjonaliseringsdebatten her igjen.

— Kan en kvoteordning for utenlandske forskere og studenter være en mulig løsning i dag?

— Norges nasjonsbygging har aldri vært et ekskluderende prosjekt. Vi har hatt og skal ha et åpent blikk på verden, det er det stor oppslutning om i befolkningen, sier statsråden.

Bondekone og professor rykket ut

NTNU-professor og «bondekone» Kristin Melum Eide, som forøvrig er gift med en varaordfører fra Senterpartiet, rykket ut i et leserinnlegg nylig og tok Borten Moe i forsvar etter den smule skepsis han ble møtt med.

Hun refset statsrådens kritikere for å være fordomsfulle og anklaget dem for akademisk snobberi. Hun meldte klart at nå må man slutte å rynke på nesa og gi denne mannen en sjanse.

(Saken fortsetter under bildet).

Og kan hende er skepsisen i ferd med å avta, eventuelt stilne noe allerede.

Dette er ikke basert på forskning, men omkvedet og inntrykket de siste dagene fra akademiske kretser Khrono har kontakt med, heller nå mer i retning av at «dette kan bli spennende», «han er jo en maktpolitiker, han kan få til ting», hviskes det med litt skrekkblandet fryd.

Usikre på hva Sp vil

Mange er likevel usikre på hva Senterpartiet står for i forsknings- og høyere utdanningspolitikken. Akademia, som sjefen sjøl Trygve Slagsvold Vedum, under valgkampen for fire år siden karakteriserte som «mye jåleri», har ikke akkurat vært blant kjernesakene til partiet.

Ut over å gjenreise en høgskole på Nesna og fjerne firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen samt, i allianse med Fremskrittspartiet og Ap, øke arbeidsrelevansen i utdanningene, så har Senterpartiet ikke akkurat frontet høyere utdannings- og forskningspolitikken.

Samtidig har regjeringssjefen selv, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), gått på en av de fremste eliteskolene i Europa: Institut d'Études Politiques de Paris.

Desentralisering og excellence

Begge regjeringspartiene har snakket en del om desentralisert utdanning, kortere utdanninger og etter- og videreutdanning.

— Hva med excellence, og målet som en gang var, om å ha verdensledende miljøer og universiteter som er høyt rangert?

— Vi må klare å få til begge deler. Ingen må tro at kravene fra denne regjeringen skal være noe lavere på det området når det gjelder universitetenes rankinger og anseelse.

— Men det er et stykke igjen til verdenstoppen, ditt gamle universitet for eksempel, NTNU, faller på rangeringene blant annet fordi de har fusjonert inn høgskoler?

— Det er en veldig god grunn til at staten bruker mye penger på høyere utdanning og forskning i Norge. Utdannings- og forskningsinstitusjonene har et bredt samfunnsoppdrag. Men det gir grunn til ettertanke over hvorfor universitetene våre ikke ligger høyere på internasjonale rangeringer, sier statsråden.

regjeringsforhandlinger

Enige om å skrote firerkravet i matematikk

Nylig avtroppet fra samme statsrådspost, Henrik Asheim (H), sa i Khrono før regjeringserklæringen fra Ap og Sp at han var bekymret for universitets- og høgskolesektoren fordi det tredje potensielle regjeringspartiet, SV, valgte å trekke seg fra en deltakelse i en flertallsregjering med de to.

Men Ola Borten Moe bør være betydelig mer fornøyd. Han røpet til Adresseavisen allerede på valgnatta at hans maktplan var en mindretallsregjering med Ap og Sp. Han kunne samarbeide med SV, men ikke i regjering, sa han til avisen.

Hva står igjen?

Fredag fikk den halvstuderte formelt inn hjelp fra en med høy akademisk kompetanse, etter at Kongen i statsråd oppnevnte professor Oddmund Løkensgard Hoel, til statssekretær. Tidligere i uka kom masterstudent Signe Bjotveit inn i Borten Moe-teamet som politisk rådgiver.

— Hva tenker du vil stå igjen etter deg etter at de neste fire årene er gått?

— Det står jo i regjeringsplattformen hva vi skal gjøre, det er den vi skal speile, sier han og trekker blant annet fram at de skal gi 26.000 heltidsstudenter med barn en høyere prioritet.

— På forskningssiden preges jeg nok av at jeg tidligere ha vært leder i Næringskomiteen. Vi er nødt til å utløse mer sammen med næringslivet, de bør satse mer på forskning. Det er nå, som den gangen for 10-12 år siden, en hovedutfordring å få tyngre investeringer inn i forskningen for å nå målene som vi har satt oss i samfunnet, sier Borten Moe.

Og han minner om at målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning står fast. Staten bidrar med såvidt over én prosent, og da står det igjen to prosent til næringslivet.

Han mener at et næringsliv i stadig endring og ikke minst en solid offentlig sektor etterspør stadig mer og bedre kompetanse.

— Det må leveres relevant kompetanse til samfunnet - og en kombinasjon av kvantitet og kvalitet er viktig. Primærutdanninger, som lærere og sykepleiere, må vi bare ha nok av og også gode etter- og videreutdanningstilbud, sier Borten Moe.

Ikke sette fyr på pengene

Khrono har siden 2013 skrevet mange saker om at universiteter og høgskoler ikke klarer å bruke opp alle pengene de får bevilget hvert år. Avsetningene har hos enkelte vært store. Den avgåtte regjeringen vedtok å innføre en femprosent-regel når det gjelder ubrukte midler.

Alt over fem prosent av bevilgningene fra staten som ikke er brukt opp det enkelte året, skal tilbakebetales til statskassen. Og i disse dager behandler flere styrer ved universiteter og høgskoler tertialtallene sine som viser at mange har økt avsetningene sine i 2020 og har samlet relativt store summer på bok.

— Det har vært pandemi og det kan forklare lavere pengebruk. Femprosent-regelen er fornuftig, og vi kan ikke ha noen annen forventning enn at pengene skal brukes opp til samfunnets beste. Det at man ikke kan bruke opp bevilgede midler er ikke bra. Vi kan ikke ha det slik som det var i tidligere tider at man i statlige virksomheter gjorde alt hva de kunne for å svi av pengene sine mot slutten av året, i frykt for ikke å få bevilgninger det neste, sier Borten Moe.

— Er du sikker på at det ikke er det som skjer nå? At noen «svir av» masse penger på tampen for å slippe å betale tilbake til staten på nyåret?

— Det håper jeg virkelig ikke. Det er aldri et godt argument å fyre opp offentlige penger. Det er noen som har jobba og slitt for disse pengene og betalt inn skatt til fellesskapet. Vi kan ikke være kjent med at noen skulle finne på å bruke statlige penger på tull. Da er vi ikke der vi skal være, sier han.

Den store testen på Nesna

Ola Borten Moe (45) kan trekke linjene tilbake til sin morfar, Per Borten, som var statsminister og «staurbærer» i en samlingsregjering med Høyre, Venstre, Krf og Senterpartiet fra 1965-1971. I Per Bortens regjeringsperiode ble det gjennomført flere reformer, blant annet ordningen med distriktshøyskoler.

Og over 50 år senere skal Ola Borten Moe starte sin statsrådsperiode i høyere utdanning og forskning med å gjenreise en av distriktshøgskolene, Høgskolen på Nesna.

Khrono snakket med statsråden på torsdag, og fredag ble det kjent at Kunnskapsdepartementet har sendt brev til Nord universitet om Campus Nesna, som universitetet har planlagt skal avvikles fra 1.august 2022.

I brevet ber de Nord universitet om «å vurdere om det kan være hensiktsmessig å gi de ansatte som ønsker det, anledning til å videreføre Nesna som kontorsted frem til 1. august 2023». Nord skal behandle forespørselen på et styremøte til uka.

— Har du vært på Nesna?

— Nei, jeg har aldri vært på Nesna. Men jeg skal dit snart.

— Hvor skal dere ta penger fra til en ny høgskole på Nesna?

— Hvordan vi skal operasjonalisere dette må vi komme tilbake til. Ambisjonen er helt åpenbart å etablere et fullverdig og attraktivt studietilbud på Nesna. Så får vi håpe at det er mange studenter som søker seg dit. Det blir den store testen, sier han.