LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Nesna og nord universitet
Beskylder Borten Moe for lovbrudd og populisme etter snuoperasjon for Nesna
Rektor ble hundset. Pressen løp ukritisk aksjonistenes ærend. Politikerne sviktet rettsstaten. Striden om Nesna og Nord universitet må få etterspill, mener tidligere styremedlem.
Publisert
Sist oppdatert
— Den som har sett hvordan striden om Nesna utspilte seg, vet hvordan pølser og politikk lages, sier Espen Leirset, med en vri på Otto von Bismarcks berømte utsagn om kynismen i politikken.
Leirset er statsviter og førsteamanuensis ved Nord universitet og satt i Nords universitetsstyre i store deler av perioden striden om studiested Nesna pågikk. Han var en del av styret som i 2019 vedtok å nedprioritere og legge ned på Nesna for å møte myndighetenes krav og kriterier til universitetene.
Snuoperasjonen for Nesna som regjeringen har iverksatt, er etter Leirsets mening urovekkende.
— Det minner om populisme når man gjør én sak til et så sterkt symbol at man kan se bort fra loven, sier Leirset.
Leirset er ikke bare kritisk til, men bekymret for nåværende regjerings holdning til universitets- og høgskoleloven (UH-loven).
- Les også Leirset i 2019: Svært dramatisk hvis Stortinget overprøver Nord universitets styre
Det minner om populisme når man gjør én sak til et så sterkt symbol at man kan se bort fra loven
Espen Leirset
— Jeg kan ikke forstå annet enn at prosessen som nå kjøres overfor Nord universitet, er et brudd på UH-loven. Jeg har selv tidligere sagt at loven er problematisk utformet i dag, fordi den avpolitiserer viktige beslutninger. Men loven er loven. Selv en statsråd må forholde seg til den. Dette kjennetegner en rettsstat. En statsråd kan invitere Stortinget til å endre loven, men han kan ikke bryte loven. Derfor er denne situasjonen svært betenkelig, sier Leirset.
Politiske prosesser og politisk ledelse er en av Leirsets faglige spesialiteter. Han er nå på vei bort fra Nord universitet for å ta over jobben som sjefredaktør i avisa Innherred.
Khrono har bedt om et intervju for å høre hans vurdering av Nesna-prosessen.
Umulig posisjon
Ifølge Leirset ble Nord-ledelsen satt i en umulig posisjon: På den ene siden var universitetet nødt til å møte kravene fra politikerne, som blant annet kom fram i stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet» i 2015, under daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Den tidligere Høgskolen i Nesna ble fusjonert inn i Nord universitet i 2016, i kjølvannet av denne såkalte strukturreformen, med strengere krav til forskning og antall doktorgrader. I tillegg kom den femårige masterutdanningen for lærere, med påfølgende krav til kompetanse.
Tilsynsorganet Nokut har truet med å trekke universitetsstatusen, dersom Nord ikke får skikk på doktorgradsproduksjonen og et av doktorgradsprogrammene sine.
— Som en nødvendig forlengelse måtte strukturene på universitetet strammes til – for i det hele tatt kunne forme et levedyktig universitet for fremtiden, sier Leirset.
På den andre siden fikk Nord-ledelsen et distriktsopprør i fleisen. Det ble, slik Leirset ser det, fyrt opp av politikere i valgkampmodus og en ensidig presse: Nesna ble symbolsak, følelser og politisk opportunisme trumfet fakta og fornuft, mener han.
— Lot reform bli stollek
— Nesna har vært et rent samlingsbasert studiested i mange, mange år. Stjernøutvalget sa alt i 2008 at Nesna ikke var å betrakte som et studiested, hvis man forstår et studiested som et sted studentene oppholder seg gjennom semesteret. Når kravene i tillegg ble strammet til av Røe Isaksen fra 2015, ble Nesnas skjebne i praksis beseglet, sier han og legger til:
— Men Isaksen var ikke villig til å ta ansvar for konsekvensene av reformen. Han lot reformen bli en stollek mellom UiT, daværende Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU. Det burde vært en politisk styrt struktur, men i stedet lot han styrene drive utenrikspolitikk, og bale med avtaler seg imellom, som viste seg umulig å oppfylle, kommenterer Leirset.
Han mener situasjonen ble slik at det ikke var mulig å drive et troverdig studiested på Nesna med de kravene universitetet hadde på seg fra politiske myndigheter.
— I stedet for å søke etter disse ganske sentrale fakta, løp pressen aksjonistenes ærend og nørte opp under et ensidig og lite faktabasert narrativ. Når man gjør et rent samlingsbasert studiested til selve symbolet på høyere utdanning, blir jeg betenkt over dem som skal røkte den offentlige debatten, sier han.
Khrono, som har fulgt Nesna-saken aller tettest, var blant dem som sviktet, ifølge Leirset. Han er minst like kritisk til Forskerforum.
— Ble mikrofonstativ
— Det er en stor og stille majoritet i akademia som både forstår og ser behovet Nord hadde for å gjøre noe med strukturen, og hvorfor det var uforsvarlig å fortsette med et så dyrt, rent samlingsbasert studietilbud på Nesna. Men den stille majoriteten har alt å tape, og intet å vinne på å engasjere seg i debatten. Khrono og Forskerforum burde forstått dette, men i stedet ble de mikrofonstativ for aksjonistene. Konsekvensen ble at rasjonalet bak beslutningen ble usynlig, mener Leirset.
— Alle som har forsvart Nesna, bør bli spurt om de er klar over at Nesna har vært et rent samlingsbasert studiested i mange år. Det har kun blitt tilbudt samlingsbaserte studier, fordi studentene ikke vil bo på Nesna. Dette er et veldig vesentlig poeng som knapt noe media har gått inn i, sier Leirset.
I siste instans hadde Nord universitet valget mellom å «stå i det» eller gå inn i «spillet», slik Leirset ser det. Det siste ville være en fallitt:
— Fram til valget virket det som opposisjonen forventet at Nord universitet skulle forholde seg til dem, ikke til regjeringen. Men det kan et universitet selvsagt ikke gjøre. Universitetet skal ikke være en politisk aktør, sier han.
Leirset gir rektor Hanne Solheim Hansen honnør for ikke å la seg presse til å bli nettopp det. I Nord-ledelsen var det aldri et alternativ å gjøre om på nedleggingsvedtaket.
— Lov ikke til å leve med
— De har stått med ryggen mot veggen, og stått helt alene. Hansen har nærmest blitt hundset i offentligheten. For hva, kan man kanskje spørre seg nå. Jeg synes hun har stått støtt, og hun prøvde å bidra med saklig og etterrettelig informasjon. I den grad det har vært mulig.
Leirset mener etterspillet til dette må være en offentlig utredning.
— Et ekspertutvalg bør se på UH-loven, for det er ikke til å leve med at man har en lov som regjeringen ikke forholder seg til. Utvalget bør videre se på om fordelingen mellom universiteter og høgskoler er hensiktsmessig. Kan vi lære av hvordan andre land gjør det?
Leirset noterer seg bekymringen fra den svenske Nokut-sjefen, Anders Söderholm, som uttalte seg svært kritisk i siste styremøte ved Nord universitet, der han sitter som eksternt medlem.
Leirset mener tiden er overmoden for å vurdere om all høyere utdanning bør akademiseres så sterkt som i dag, eller om man bør satse på flere praktiske utdanninger.
— Jeg registrerer at den politiske slegga nå lander på Nesna, uansett om det koster 100 eller 200 millioner kroner. Det er flere, store spørsmål som roper på et ekspertutvalg. Hvis Ola Borten Moe vil sette spor etter seg, bør han sette ned et utvalg som gransker disse spørsmålene i sin fulle bredde. Da kan han bli husket i sektoren for noe mer enn Nesna-mannen, sier Leirset.
Kunnskapsdepartementet
Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere denne saken, men departementet opplyser følgende til Khrono fredag via e-post:
«Kunnskapsdepartementet har ikke sett bort fra UH-loven i saken rundt Nesna. Selv om dagens UH-lov gir styrene fullmakter til å fastsette virksomhetens interne organisering på alle nivåer, avskjærer ikke loven at beslutninger kan treffes av departementet eller Kongen som overordnet myndighet for universitetet».
(Endringslogg fredag 31.12.2021 kl. 19.11: Lagt inn kommentar fra Kunnskapsdepartementet).
