gjenoppbygging

«Finnmarksfradrag» kan bli lokkemiddel for nye Nesna

Gratis studentboliger og studielånsfordeler er noe ledelsen ved Nord universitet vil diskutere for å trekke flere studenter til et gjenoppbygget Nesna-tilbud.

Styreleder ved Nord universitet Øyvind Fylling-Jensen fortalte i dagens styremøte at de vil gå i dialog med Kunnskapsdepartementet om insentiver slik som studielånskompensasjon som et virkemiddel for å få studenter til Nesna. Rektor Hanne Solheim Hansen, øverst til venstre, understreket at rammene for gjenoppbygging på Nesna er betydelig utvidet. Styremedlem Ellen Sæthre-McGuirk (nede til høyre) og styremedlem Lise Dahl Karlsen øverst til høyre. Skjermdump
Publisert Oppdatert

Nord universitet frykter at en gjenoppbygging av Nesna uten nye grep kan bli et mageplask.

— Det er klart at vi ikke kan starte opp igjen på samme måte og med samme tilbud som ble nedlagt for to år siden. Da er faren stor for at det blir en repetisjonsøvelse av nedleggelsen i 2019, sa styreleder Øyvind Fylling-Jensen ved Nord universitet i torsdagens styremøte.

Fakta

Høgskolen i Nesna

  • Høgskolen ble etablert som Nesna lærerskole i 1918, og feiret i 2018 sitt 100 års jubileum.
  • I 1994 hadde høgskolen 719 registrerte studenter, og på det meste i 2015 var det 1339 registrerte studenter.
  • Høgskolen hadde hovedcampus på Nesna i Helgeland (Nordland), i tillegg studiesteder i Mo i Rana (ikt-studier) og Sandnessjøen (sykepleie). De hadde også et betydelig innslag av utenlandsstudier som også ble kalt «badestudier».
  • De såkalte «badestudiene» opphørte i 2015. Dermed gikk studenttallet fra 1339 i 2015 til 453 i 2016.
  • Høgskolen fusjonerte med Nord universitet i 2016.
  • I juni 2019 ble høgskolen vedtatt nedlagt. Da var 653 studenter registrert, 418 på deltid, 185 på heltid.
  • I årets valgkamp er Nesna blitt et symbol på distriktsutdanning og viljen til å satse på dette.
  • 13.oktober 2021 kom Hurdalsplattformen fra regjeringen der det heter at de vil gjenopprette et fullverdig høgskoletilbud på Nesna.
  • 8. november 2021 kom tilleggsproposisjonen der løftene ad Nesna er minimalisert.
  • 24. november 2021 uttrykker Folkeaksjonen bekymring for at regjeringen er i ferd med å begå løftebrudd.
  • 1. desember forteller Ola Borten Moe til Stortinget at hans løsning er ikke egen høgskole i Nesna, men at han har bedt Nord universitet gjenåpne studiestedet.

Hva som skal sørge for attraktiviteten er ikke klart. Men flere virkemidler skal diskuteres.

Studielånskompensasjon

Økonomiske insentiver blir trukket fram som en mulighet for å sikre nok tilgang på studenter til gjenoppbygde studier på Nesna.

— Vi må gå i dialog med Kunnskapsdepartementet om insentivordninger som kan tiltrekke studenter. Det kan være med studielånskompensasjon, gratis studentboliger og studentkantine. Dette må vi drøfte. Departementet ber oss om å komme med innspill for å gjøre tilbudet attraktivt, sa styreleder Øyvind Fylling-Jensen i styremøtet torsdag.

Han understreket at denne satsingen ikke skal ramme andre deler av universitetet.

— Departementet erkjenner helt klart at de har en forpliktelse til å bygge opp et nytt Nesna, uten at det skal gå på bekostning av andre læresteder ved Nord universitet, sa styrelederen i møtet.

Studielånskompensasjon brukes i dag i Nord-Troms å Finnmark for å lokke ferdigstuderte til å bo i denne delen av landet.

Først og fremst faglig

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel kommenterer mulige insentiver for Nesna på denne måten:

«Det er viktig at vi greier å lage et tilbud på Nesna som tiltrekker seg gode søkere til lærerutdanningene. Det tilbudet må først og fremst være godt faglig, men vi vil sammen med Nord se på om det også er andre faktorer som kan bidra. Hva det kan være er for tidlig å si, men vi er åpen for gode forslag for hvordan vi kan få flere lærere til Helgeland», skriver Hoel.

Skryt til rektor

Rektor Hanne Solheim Hansen ble berømmet av flere i styret fordi hun ser ut til å gå inn i arbeidet med å gjenoppbygge Nesna som studiested med entusiasme.

En snuoperasjon som vender opp ned på nedleggelsen som Nord-rektoren fikk gjennomført i 2019.

I møtet fikk ledelsen også spørsmål om hvilke insentiver som eventuelt kan etableres for å gjøre Nesna mer attraktivt som arbeidssted når det skal rekrutteres.

— Jeg tror vi må tenke litt annerledes enn vi bruker. En kjent metodikk i akademia kan være at de ansatte, dersom vi får toppkompetanse, kan få med seg et par stipendiatstillinger. Her må vi tenke annerledes enn før, sa Hanne Solheim Hansen i møtet.

Helt andre rammer

— Hva er det som gjør at du har motivasjon til reversere en nedleggelse som dere selv vedtok?

— I dialogen med Kunnskapsdepartementet har det blitt helt tydelig at vi får andre rammer for å få til noe på Nesna enn det som er de mer normale rammene for studiesteder som vi har. Vi opplever å ha et handlingsrom som vi ikke har hatt før, og det betyr at det er mulig å få til noe som vi ikke har hatt før, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

— Så departementet har gitt deg troen?

— Det er dette som er spennende å ta tak i, og det er der motivasjonen kommer fra, sier Solheim Hansen.

Hun vet ikke helt hva som skal skapes ennå. Men det må være mer attraktivt enn før.

— Det handler om å legge til rette for studentmiljøet. Det handler om å tenke annerledes om rekruttering. Om det kan være noe nytt og kreativt vi kan få lov å teste ut så er det kjempespennende å prøve det. Vi har også diskutert en annen type organisering av Nesna med departementet. Noe vi ikke hadde med oss i starten, sier rektoren.

Ikke Nord alene

Styreleder Øyvind Fylling-Jensen understreker at utviklingen av et nytt studietilbud på Nesna ikke skal gjøres av Nord universitet og Kunnskapsdepartementet alene.

— Dette skjer i samhandling med de lokale aktørene og lokalt næringsliv, de som skal ta imot kandidatene fra studiene. Det betyr at vi må jobbe systematisk opp mot interessentene og få dem med for å heie på den gode løsningen, sier styreleder Fylling-Jensen.

For øvrig vil han ikke si noe mer om hva som kan bli etablert som skal gjøre at Nesna tiltrekker seg studenter i større antall enn tidligere.

— Vi kan ikke spekulere i insentiver eller strukturer, det får komme som en del av prosessen vi nå skal inn i, sier Fylling-Jensen.

Glad for at Nord satser på Nesna

Ordfører i Nesna kommune, Hanne Davidsen (Ap), er glad for at Nord universitet vil satse på Nesna.

— Det skal tas opp studenter ved grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanning våren 2022, og studenter som er tatt opp tidligere skal fullføre utdanningen på Nesna, det har vært et viktig mål for oss, sier ordføreren i en pressemelding, melder NRK.

Powered by Labrador CMS