Debatt ● kaja wendt og hebe gunnes
Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske
Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nye tall viser at norske forskere jobber i snitt 46 timer i uken. Det er langt over normal arbeidsuke og høyere enn i forrige undersøkelse. Hva bruker forskerne tiden på? Og hvorfor jobber de stadig mer? Nifus siste tidsbruksundersøkelse gir noen svar på dette.
En viktig faktor er det økende innslaget av internasjonale forskere. Om lag 30 prosent av det vitenskapelige personalet ved norske læresteder har bakgrunn fra andre land (jfr. Mangfoldstatistikken). Flertallet av disse er internasjonalt mobile forskere. Våre tall viser at disse forskerne jobber mer enn nordmenn. Det gjelder for alle stillingskategorier, med unntak av førstelektorer og postdoktorer.
Den største forskjellen finner vi blant dem som jobber aller mest: professorene. De ikke-norske professorene arbeider i gjennomsnitt 51 timer i uken, mens de norske jobber nesten 2,5 timer mindre. Aller mest arbeider ikke-norske kvinnelige professorer med 51,5 timer i uken. Det er også store forskjeller i gjennomsnittlig arbeidstid for universitets- og høgskolelektorer og stipendiater, hvor de utenlandske i gjennomsnitt har over 2 timer lengre arbeidsuke enn de norske.
Mediene har den senere tid skrevet om uryddige forhold omkring arbeidstid, forskning og undervisning. Avtaleverket praktiseres ulikt og følges i varierende grad når forventningene drar i en helt annen retning enn hva det er mulig å levere innenfor 37,5 timer som er normal arbeidsuke.
Mens ikke-norske kvinnelige professorer bruker mest tid til forskning og utvikling (FoU) blant professorene, bruker utenlandske mannlige professorer flest timer til undervisning og faglig veiledning.
Ser vi på førsteamanuensene, er det også her de kvinnelige, internasjonale forskerne som gjennomsnittlig bruker mest tid til FoU, mens det er de norske kvinnene som underviser mest. Her er imidlertid forskjellene mindre enn for professorene.
Aller størst er forskjellene blant stipendiatene, hvor ikke-norske menn i gjennomsnitt bruker 4 timer mer per uke til FoU enn hva norske, kvinnelige stipendiater gjør.
Hva gjør dette med arbeidsmiljøet? De utenlandske forskerne arbeider mer, og forsker mer, noe som påvirker forventningene til hva som er «nødvendig» arbeidsinnsats for å nå opp i konkurransen om forskningsmidler og faste stillinger.
Våre tall viser at utenlandske forskerne jobber mer enn nordmenn. Det gjelder for alle stillingskategorier, med unntak av førstelektorer og postdoktorer.
Nifu-forskere Kaja Wendt og Hebe Gunnes
En annen fersk Nifu-rapport finner at forskeryrket er en jobb som krever innsats utover normal arbeidstid; en livsstil, og at mange forsker opplever å ha et «kall». En av forskerne vi intervjuet i postdoktorundersøkelsen sa noe vi merket oss; at forskning er toppidrett, og at unge forskere må skjønne «gamet».
En del av dette gamet er å legge inn den ekstra arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å nå opp i konkurransen. Er de internasjonale forskerne flinkere til dette enn de norske? Det handler også om å sjonglere arbeidsmengden med andre forpliktelser, som familie, og det kan se ut som om menn i rekrutteringsstilling har bedre muligheter til å legge inn en ekstra innsats enn kvinnene.
Det har vært flere innlegg i mediene etter at Cecilie Hellestveit stilte spørsmål ved om utenlandske forskere bidrar til den offentlig debatt i samfunnets interesse. Vi vet ikke noe om innholdet i det forskerne formidler ut fra våre tall, men vi ser at utenlandske forskere oppgir at de bruker mer tid på formidling fra forskningsvirksomheten sin enn de norske gjør.
Førsteamanuenser og førstelektorer er de som oppgir at deres FoU-tid har blitt mest påvirket av koronapandemien, men det er for stipendiater, postdoktorer og forskere vi ser de største faktiske endringene i tid til FoU. Det er for disse forskningstunge stillingene at tid til FoU har gått kraftigst ned fra 2016 til 2021, med gjennomsnittlig 5 prosentpoeng eller mer.
FoU-arbeidet har vært under press under koronapandemien. I underkant av en tredjedel oppgir å ha brukt mindre tid til FoU under pandemien. Det er større forskjeller mellom norske og utenlandske forskere, enn det er mellom kjønnene.
Sammenlignet med 2016, har mer tid gått med til undervisning og formidling. Mange har kommet med innspill i undersøkelsen, og en gjenganger i kommentarfeltet til undersøkelsen er at de ikke rekker å forske i arbeidstiden grunnet den ekstra arbeidsbelastningen koronapandemien har medført og må bruke kvelder og helger hvis de skal gjøre FoU-arbeid. Dette fører igjen til flere timer med jobb i uka.
I forrige tidsbruksundersøkelse fra 2016 fant vi at gjennomsnittlig antall arbeidstimer i uka blant det vitenskapelige personalet hadde gått noe ned i forhold til i 2010. I 2021 har den igjen økt. I gjennomsnitt har personalet arbeidsuker på over 46 timer.
Menn jobber fremdeles mer enn kvinner, men forskjellene er noe mindre enn før. Totalt for alle stillinger jobbet menn i gjennomsnitt 46,2 timer per uke, mens kvinner jobbet 45,9. Forskjellene er større både øverst og nederst på karrierestigen – men der kvinnelige professorer jobber mer enn sine mannlige kolleger, jobber mannlige stipendiater over to timer mer i uka enn de kvinnelige. Dette kan blant annet ha sammenheng med ansvar for barn.
Postdoktorene oppgir å ha brukt mer tid til undervisning, og andelen har gått opp fra 9 til 12 prosent. Dette er i tråd med at det har vært mer fokus på at postdoktorene trenger undervisningstid for å kvalifisere seg til akademisk toppstilling. Her er det interessant å se hvordan politiske beslutninger påvirker den faktiske tidsbruken.
Dataene fra tidsbruksundersøkelsen er en viktig datakilde for studier av tidsbruk etter en lang rekke variabler; norsk og ikke-norsk statsborgerskap, stilling, fagområde og lærested.
Det er nedfelt i universitets- og høgskoleloven at alle ansatte i vitenskapelige stillinger skal drive egen forskning, slik at undervisningen er forskningsbasert. Funn i tidsbruksundersøkelsen bekrefter at det er slik at alle stillingsgruppene forsker og alle har undervisning, selv om andelene varierer. Men det er samtidig store forskjeller i tidsbruken mellom læresteder, stillinger og fag og det er forskjeller mellom kjønn og norske og ikke-norske statsborgere.
Tidsbruksundersøkelsen 2021 ble sent til alle vitenskapelig og faglig ansatte ved norske universiteter og høgskoler i april 2021. Respondentene ble bedt om å fordele arbeidstiden sin på åtte tidsbrukskategorier:
Undervisning ved egen institusjon, faglig veiledning, forskning og utviklingsarbeid (FoU), administrasjon, formidling, museumsvirksomhet, kunstnerisk virksomhet og andre oppgaver. De ble også bedt om å angi antall timer de jobbet i en normal arbeidsuke. Undersøkelsen inneholdt dessuten spørsmål om hvordan koronapandemien hadde påvirket FoU-tiden.
Det er ikke lett å plassere alle oppgavene de ansatte i akademia i dag gjør inn i arbeidsregnskap slik tidsbruksundersøkelsene har gjort siden 1960-tallet. Tidsbrukskategoriene har vært stabile over tid, men innholdet er oppdatert i tråd med endringer i sektoren. Det er glidende overganger mellom FoU, formidling, administrasjon, undervisning og veiledning.
Les også:
Følge flere debatt i akademia på Khronos Meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut