Debatt ● kaja wendt og hebe gunnes

Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske

Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.

Forskere i Norge jobber generelt langt over normal arbeidsuke, men tidsbruken varierer med kjønn, stilling og hvorvidt man er norsk eller kommer fra utlandet, viser ny Nifu-rapport
Kaja Wendt
Seniorrådgiver Kaja Wendt
Hebe Gunnes
Seniorrådgiver Hebe Gunnes
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nye tall viser at norske forskere jobber i snitt 46 timer i uken. Det er langt over normal arbeidsuke og høyere enn i forrige undersøkelse. Hva bruker forskerne tiden på? Og hvorfor jobber de stadig mer? Nifus siste tidsbruksundersøkelse gir noen svar på dette.

En viktig faktor er det økende innslaget av internasjonale forskere. Om lag 30 prosent av det vitenskapelige personalet ved norske læresteder har bakgrunn fra andre land (jfr. Mangfoldstatistikken). Flertallet av disse er internasjonalt mobile forskere. Våre tall viser at disse forskerne jobber mer enn nordmenn. Det gjelder for alle stillingskategorier, med unntak av førstelektorer og postdoktorer.

Den største forskjellen finner vi blant dem som jobber aller mest: professorene. De ikke-norske professorene arbeider i gjennomsnitt 51 timer i uken, mens de norske jobber nesten 2,5 timer mindre. Aller mest arbeider ikke-norske kvinnelige professorer med 51,5 timer i uken. Det er også store forskjeller i gjennomsnittlig arbeidstid for universitets- og høgskolelektorer og stipendiater, hvor de utenlandske i gjennomsnitt har over 2 timer lengre arbeidsuke enn de norske.

Mediene har den senere tid skrevet om uryddige forhold omkring arbeidstid, forskning og undervisning. Avtaleverket praktiseres ulikt og følges i varierende grad når forventningene drar i en helt annen retning enn hva det er mulig å levere innenfor 37,5 timer som er normal arbeidsuke.

Mens ikke-norske kvinnelige professorer bruker mest tid til forskning og utvikling (FoU) blant professorene, bruker utenlandske mannlige professorer flest timer til undervisning og faglig veiledning.

Ser vi på førsteamanuensene, er det også her de kvinnelige, internasjonale forskerne som gjennomsnittlig bruker mest tid til FoU, mens det er de norske kvinnene som underviser mest. Her er imidlertid forskjellene mindre enn for professorene.

Aller størst er forskjellene blant stipendiatene, hvor ikke-norske menn i gjennomsnitt bruker 4 timer mer per uke til FoU enn hva norske, kvinnelige stipendiater gjør.

Hva gjør dette med arbeidsmiljøet? De utenlandske forskerne arbeider mer, og forsker mer, noe som påvirker forventningene til hva som er «nødvendig» arbeidsinnsats for å nå opp i konkurransen om forskningsmidler og faste stillinger.

Våre tall viser at utenlandske forskerne jobber mer enn nordmenn. Det gjelder for alle stillingskategorier, med unntak av førstelektorer og postdoktorer.

Nifu-forskere Kaja Wendt og Hebe Gunnes

En annen fersk Nifu-rapport finner at forskeryrket er en jobb som krever innsats utover normal arbeidstid; en livsstil, og at mange forsker opplever å ha et «kall». En av forskerne vi intervjuet i postdoktorundersøkelsen sa noe vi merket oss; at forskning er toppidrett, og at unge forskere må skjønne «gamet».

En del av dette gamet er å legge inn den ekstra arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å nå opp i konkurransen. Er de internasjonale forskerne flinkere til dette enn de norske? Det handler også om å sjonglere arbeidsmengden med andre forpliktelser, som familie, og det kan se ut som om menn i rekrutteringsstilling har bedre muligheter til å legge inn en ekstra innsats enn kvinnene.

Det har vært flere innlegg i mediene etter at Cecilie Hellestveit stilte spørsmål ved om utenlandske forskere bidrar til den offentlig debatt i samfunnets interesse. Vi vet ikke noe om innholdet i det forskerne formidler ut fra våre tall, men vi ser at utenlandske forskere oppgir at de bruker mer tid på formidling fra forskningsvirksomheten sin enn de norske gjør.

Førsteamanuenser og førstelektorer er de som oppgir at deres FoU-tid har blitt mest påvirket av koronapandemien, men det er for stipendiater, postdoktorer og forskere vi ser de største faktiske endringene i tid til FoU. Det er for disse forskningstunge stillingene at tid til FoU har gått kraftigst ned fra 2016 til 2021, med gjennomsnittlig 5 prosentpoeng eller mer.

FoU-arbeidet har vært under press under koronapandemien. I underkant av en tredjedel oppgir å ha brukt mindre tid til FoU under pandemien. Det er større forskjeller mellom norske og utenlandske forskere, enn det er mellom kjønnene.

Sammenlignet med 2016, har mer tid gått med til undervisning og formidling. Mange har kommet med innspill i undersøkelsen, og en gjenganger i kommentarfeltet til undersøkelsen er at de ikke rekker å forske i arbeidstiden grunnet den ekstra arbeidsbelastningen koronapandemien har medført og må bruke kvelder og helger hvis de skal gjøre FoU-arbeid. Dette fører igjen til flere timer med jobb i uka.

I forrige tidsbruksundersøkelse fra 2016 fant vi at gjennomsnittlig antall arbeidstimer i uka blant det vitenskapelige personalet hadde gått noe ned i forhold til i 2010. I 2021 har den igjen økt. I gjennomsnitt har personalet arbeidsuker på over 46 timer.

Nyeste artikler

Mest lest

Menn jobber fremdeles mer enn kvinner, men forskjellene er noe mindre enn før. Totalt for alle stillinger jobbet menn i gjennomsnitt 46,2 timer per uke, mens kvinner jobbet 45,9. Forskjellene er større både øverst og nederst på karrierestigen – men der kvinnelige professorer jobber mer enn sine mannlige kolleger, jobber mannlige stipendiater over to timer mer i uka enn de kvinnelige. Dette kan blant annet ha sammenheng med ansvar for barn.

Postdoktorene oppgir å ha brukt mer tid til undervisning, og andelen har gått opp fra 9 til 12 prosent. Dette er i tråd med at det har vært mer fokus på at postdoktorene trenger undervisningstid for å kvalifisere seg til akademisk toppstilling. Her er det interessant å se hvordan politiske beslutninger påvirker den faktiske tidsbruken.

Dataene fra tidsbruksundersøkelsen er en viktig datakilde for studier av tidsbruk etter en lang rekke variabler; norsk og ikke-norsk statsborgerskap, stilling, fagområde og lærested.

Det er nedfelt i universitets- og høgskoleloven at alle ansatte i vitenskapelige stillinger skal drive egen forskning, slik at undervisningen er forskningsbasert. Funn i tidsbruksundersøkelsen bekrefter at det er slik at alle stillingsgruppene forsker og alle har undervisning, selv om andelene varierer. Men det er samtidig store forskjeller i tidsbruken mellom læresteder, stillinger og fag og det er forskjeller mellom kjønn og norske og ikke-norske statsborgere.

Tidsbruksundersøkelsen 2021 ble sent til alle vitenskapelig og faglig ansatte ved norske universiteter og høgskoler i april 2021. Respondentene ble bedt om å fordele arbeidstiden sin på åtte tidsbrukskategorier:

Undervisning ved egen institusjon, faglig veiledning, forskning og utviklingsarbeid (FoU), administrasjon, formidling, museumsvirksomhet, kunstnerisk virksomhet og andre oppgaver. De ble også bedt om å angi antall timer de jobbet i en normal arbeidsuke. Undersøkelsen inneholdt dessuten spørsmål om hvordan koronapandemien hadde påvirket FoU-tiden.

Det er ikke lett å plassere alle oppgavene de ansatte i akademia i dag gjør inn i arbeidsregnskap slik tidsbruksundersøkelsene har gjort siden 1960-tallet. Tidsbrukskategoriene har vært stabile over tid, men innholdet er oppdatert i tråd med endringer i sektoren. Det er glidende overganger mellom FoU, formidling, administrasjon, undervisning og veiledning.

Les også:

Følge flere debatt i akademia på Khronos Meningsside

arbeidsmiljø meninger kaja wendt uh-sektoren internasjonalisering hebbe gunnes normalarbeidstid fou forskningstid debatt cecilie hellestveit nifu-rapport
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS