Jobber mer og forsker mindre

Ansatte ved universiteter og høgskoler jobber antakelig mer enn noen gang, ihvertfall mer enn tilsvarende undersøkelse viste i 2016. Helt ferske tall fra 2021 viser at for nesten alle stillingstyper er gjennomsnittlig arbeidsuke lengre i 2021 enn hva tidsbruksundersøkelsen for 2016 viste.

Dette viser den nye tidsbruksundersøkelsen fra Nifu som blir presentert fredag 26. november.

• Se også: Følg framleggingen her

I undersøkelsen peker man på at en svært viktig forklaringsfaktor er at langt flere vitenskapelige ansatte har utenlandsk bakgrunn og at disse jobber mer enn de med norsk statsborgerskap. Aller mest jobber kvinnelige professorer med utenlandsk bakgrunn, med 51,5 timer arbeidsuke.

• Les også: Kronikk fra Nifu-forskerne: Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske

Seminar og undersøkelsen

Kaja Wendt er seniorrrådgiver i Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og undervisning) og har sammen med Hebe Gunnes har hun vært ansvarlig for den nye tidsbrukundersøkelsen blant ansatte ved universiteter og høgskoler.

Fredag presenteres undersøkelsen på et Nifu-seminar.

— I 2016 viste tallene at de ansatte jobbet litt mindre, og alle ble litt glad for det, men 2021-tallene viser at man igjen er tilbake på 2010-nivå, forteller Wendt til Khrono.

Hun legger til at det nå kanskje se at 2016 var et slags unntaksår med litt lave tall, samtidig som hun bemerker at da undersøkelsen ble gjort våren 2021 var man fortsatt midt under nedstegning og mange tiltak knyttet til pandemien.

— Det er spennende at vi for første gang kan presentere likheter og forskjeller på ansatte som har norsks statsborgerskap og utenlandsk statsborgerskap. Gjennomgående ser vi at de med utenlandsk bakgrunn jobber mer. Det gjelder alle stillingskategoriene, sier Wendt, men legger til:

— Så er det spennende å se at de med utenlandsk bakgrunn bruker med tid på formidling enn sine norske kolleger. Debatten har jo nettopp gått på det motsatte, men våre tall viser at ansatte med utenlandsk bakgrunn formidler mer og ikke mindre enn sine norske kolleger, sier Wendt.

Hun legger til at rett nok viser ikke undersøkelsen iom formidlingen skjer i Norge eller internasjonalt.

• Les også: Hele Nifu-rapporten

Kjønnsforskjeller på stipendiatene

Et annet funn hun trekker fram er kjønnsforskjellene på stipendiatene.

— Her ser vi at mennene gjennomgående jobber mest, og de forsker også mest, forteller Wendt, og hun sier at de øverst og nederst på karrierestigen ser de største kjønnsforskjellene.

Wendt trekker også fram at deres undersøkelse viser at faglige ansatte ved universiteter og høgskoler i snitt jobber betydelig mer enn en normalarbeidsuken.

— De ansatte slipper stemplingsuret, men det kan se ut til at de ofrer både overtid og avspasseringer. Skal du hevde deg her må du virkelig stå på. En av våre respondenter sier det slik: Dette er ikke noe jeg gjør, det er noe jeg er. Altså at man går langt i retningen av at dette er et kall, og så kan man spørre seg om i hvor stor grad dette er attraktivt for yngre krefter, sier Wendt, som understreker at dette siste er spekulasjoner fra hennes side, og at hun gleder seg til debatten nå som undersøkelsen er sluppet.

Debatt ● kaja wendt og hebe gunnes

Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske

Høgskolelærere underviser mest

Høgskolelærere og universitets- og høgskolelektorer har utpregede undervisningsstillinger, og oppgir at de bruker i gjennomsnitt 64–68 prosent av tiden sin på undervisning, heter det i rapporten fra Nifu.

Rapporten trekker også fram at ansatte i forskerstillinger bruker minst tid på undervisning, i snitt under 7 prosent. Når det gjelder tid til forskning og utvikling (FoU), er det stipendiatene som oppgir den høyeste andelen med i gjennomsnitt 70 prosent, etterfulgt av postdoktorer og forskere (begge over 60 prosent).

Mens professorene har rundt 30 prosent av sin arbeidstid til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), er andelen 9 prosent for høgskolelærerne. Tidsbruken varierer også noe mellom fagområdene, viser rapporten.

Lange arbeidsuker for alle, særlig professorene

De vitenskapelig ansatte ved lærestedene oppgir at de jobber gjennomgående langt over ordinær arbeidstid på 37,5 timer per uke, og har i gjennomsnitt arbeidsuker på over 46 timer.

Professorene jobber klart mest, med over 49 timer, mens stipendiatene bruker i underkant av 44 timer per uke. Det er også noen variasjoner på fagområdenivå i arbeidsukas lengde, først og fremst mellom de ulike stillingstypene.

Ikke-norske statsborgere er med på å trekke opp gjennomsnittlig arbeidstid for de vitenskapelig ansatte, heter det i rapporten.

Utlendinger både jobber og forsker mer

Nifu trekker fram at de for første gang også har spurt om statsborgerskap (norsk versus ikke-norsk) i tidsbruksundersøkelsen.

Resultatene viser at det kun er små forskjeller i hvordan norske og utenlandske ansatte fordeler tiden sin på professornivå, men både blant postdoktorer og stipendiater oppgir de utenlandske en høyere andel FoU enn de norske.

I gjennomsnitt bruker de ikke-norske litt mer av tiden sin på formidling, og litt mindre av tiden sin til undervisning enn de norske. For nesten alle stillings- typer arbeider de ikke-norske mer enn de norske: i gjennomsnitt nesten halvannen time mer per uke, heter det i sammendraget i rapporten.

Forskningstid har gått betydelig ned for noen

Nifu-undersøkelsen viser at for enkelte stillingsgrupper som postdoktor, stipendiat og forsker, har andelen tid til FoU gått betydelig ned sammenlignet med 2016. Dette gjelder også førsteamanuensene, mens for professorene holdt andelen seg stabil.

Ansatte i de fleste stillingstypene oppga å bruke mer av tiden sin på både undervisning og formidling enn tidligere.

Kvinnelige stipendiater underviser mer

Tidsbruksundersøkelsen viser også i følge Nifi at det er forskjeller mellom tidsbruken til kvinnelige og mannlige vitenskapelig ansatte ved lærestedene.

Det er små forskjeller i fordelingen mellom tidsbrukskategoriene på toppnivå, mens blant ansatte i rekrutteringsstillinger bruker kvinner gjennomgående mer tid på undervisning og mindre på FoU enn mennene.

Når det gjelder arbeidstidens lengde, jobber kvinnelige professorer lengre uker enn sine mannlige kolleger, mens på stipendiatnivå er det motsatt, heter det i sammendraget til rapporten.

Nifu-forskerne har også spurt om pandemiens påvirkning. Forskere innenfor teknologi ser ut til å ha blitt minst påvirket av pandemien. I rapporten heter det at 65 prosent svarte at de hadde brukt like mye tid til FoU i 2021 som tidligere.

Innenfor humaniora, kunstfag og samfunnsvitenskap ser de ansatte ut til å ha blitt mer påvirket av pandemien enn øvrige fagområder ved å ha mindre tid til FoU.