Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke 22. november 2024 - 15:45
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt 17. november 2024 - 19:16
Sparer 30 millioner på skjerpede forskningskrav og mindre forarbeid til undervisning Ledelsen ved Universitetet i Stavanger anslår å kunne spare over 30 millioner kroner per år ved å ta forskningstid fra de som ikke publiserer og kutte ned på tid til å forberede undervisning.
Måtte trekke forslag om å skjerpe forskningskrav Det ble bråk da ledelsen ved Høgskolen i Innlandet ville innføre resultatbasert tildeling av forskningstid. — Vi må bruke mer tid på dette, sier prorektor.
Akademisk restitusjon Kroppen trenger også hvile for å prestere godt. Men i akademia presser vi hjernen hardt nesten hele tiden. I perioder sliter det meg ut, skriver Svenn-Erik Mamelund, som slår et slag for forskersabbaten: en form for akademisk restitusjon.
Massiv kritikk mot ledelsens ønske om kutt i forskningstid Forslaget om å kutte forskningstid ved Universitetet i Stavanger møter kraftig kritikk i høring, både for prosess og innhold. Ledelsen står fast på at det er et nødvendig grep.
Ansatte som publiserer for lite, får mindre forskningstid I kampen om å bli universitet, skjerper VID vitenskapelige høgskole forskningskravene. Flere universiteter og høgskoler har lignende ordninger.
Vil ha nye retningslinjer for forskningstid stoppet — Vi blir ikke redusert til å være en høgskole gjennom dette, men vi havner ned på nivået til en videregående skole, mener professor og styremedlem Ketil Fred Hansen ved Universitetet i Stavanger.
Store variasjoner i forskningstid landet rundt Fortsatt oppgir de fleste universiteter og høgskoler at de beholder opptil 50 prosent forskningstid for professorer. I andre stillinger er det store variasjoner.
Guro Lind: — Dette er en farlig vei å gå og jeg blir dypt bekymret Universiteter og høgskoler får en stadig strammere økonomisk hverdag. Nå er forskningstiden flere steder satt i spill. Forskerforbundet er sterkt bekymret.
Han kan få et kutt i forskningstiden sin på 25 prosent Universitetet i Stavanger vil redusere forskningstiden for sine faglige ansatte betydelig. Alle blir rammet, men verst går det utover universitetslektorene.
«Høyskolevisjonen» for UiS I mange år har vi bygget oss opp til å bli et kompetent og forskningsaktivt universitet. Vi har kivet med de eldre universitetene om å bli like gode som dem. Hva skal nå skje med all den kompetansen vi har bygd opp?
Timeregnskap og fremmedgjøring i akademia Arbeidsforholdene i akademia har fått mye spalteplass, men timeregnskapet har fått for lite oppmerksomhet.
De fleste med doktorgrad forlater akademia. Det er ikke overraskende. Den store oppsigelsen kaller Nature det som skjer i akademia om dagen. Både unge og etablerte forskere finner seg jobb utenfor høyere utdanning. Ifølge rapporter er de til og med fornøyde.
Ut mot nedsnakk av undervisning. — Alt var ikke bedre før — At det er undervisning det kuttes i når det er trange tider, er ekstremt problematisk, sier leder av Norsk studentorganisasjon.
Førsteamanuenser underviser dobbelt så mye som de forsker. Stikk i strid med intensjonen Førsteamanuenser underviser langt mer enn de forsker, og forskningstiden går ned, viser tall fra Nifu.
Fordeler forskningstid og investerer ubrukte midler Styret ved Universitetet i Agder skal på tirsdagens møte blant annet bestemme hvor mye tid en professor får til å forske, sammenlignet med en universitetslektor.
Universitetet i Bergen satser på sammenhengende forskningstid — Ved UiB tror vi ikke nye administrative kutt gir bedre betingelser for de vitenskapelig ansatte, men at administrasjonen må komme tettere på kjernevirksomheten.
Derfor må vi jobbe «gratis» i akademia Ressursknapphet har gjort lederne «gjerrige», og derfor gir de minimalt med timer til undervisning og tier når kollegaene jobber på dugnad.
Frels oss fra «avbyråkratisering» og «effektivisering» — Erasmus Montanus-logikken fra den avgåtte regjeringa har vært at de statlige institusjonene vil jobbe «mer effektivt» dersom de får mindre å rutte med, skriver professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Tony Burner
Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.
Forskningstiden spises opp i det administrative sluket Søknadsadministrasjon, Leganto, Inspera og DFØ er fire konkrete eksempler der vitenskapelig ansatte pålegges arbeidsoppgaver som verken har med forskning, undervisning eller formidling å gjøre.
Normalarbeidsdagen må også gjelde forskere May-Len Skilbrei treffer spikeren på hodet i sin beskrivelse av merarbeid og tidspress i akademia. Men hun tar feil når hun sier at ingen protesterer.
Uryddige arbeidsforhold ved universitet og høgskoler Det er forsiktig sagt mye å ta tak i for å få ryddige og ordentlige forhold rundt arbeidstid, undervisnings og forskningstid i UH-sektoren.
Mange ønsker mer sammenhengende tid til forskning Nå har Universitetet i Bergen forpliktet seg til å gjøre noe med det.
Myter og fakta om forskningstid Per Arne Bjørkum kommer med antagelser på sviktende grunnlag om forskningstid, mener innleggsforfatterne.
Den eine får to års forskingstid. Den andre får ingenting UiT-rektor Anne Husebekk får to år til fagleg oppdatering når ho går av som rektor til sommaren. Dag Rune Olsen får ingenting den dagen han er ferdig som rektor i Tromsø.
Fra samhandling til selvbetjening? Ny rapport viser at undervisningstiden for vitenskapelig ansatte øker, og det setter press på tid og rom til forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Årsakene finner vi i endrede relasjoner.
Etterlyser tid til samanhengande forsking Tida går til utvalsarbeid, administrasjon, undervisning. Men forsking? Kvinnelege forskarar må verta flinkare til å seia nei, seier prorektor.
Rektor Aasen ber om å få forske Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge ber styret om å få både forskningstid og forskningsmidler. Hvis de sier nei, ber han om å bli trekt i lønn.
Arbeid i feriar og helger: «Dette er ein trend og vi ser meir og meir av det.» Jobba i jula? Kor mange forskarar har jobba i juleferien? Ganske mange, skal vi tru ein ny studie. Men skandinavar er likevel blant dei som er minst tilbøyelege til å sende inn sine akademiske artiklar til tidsskrift utanfor normal arbeidstid.
Tidstyver i akademia. Hva gjør vitenskapelig ansatte egentlig? Arbeidsdagen. Stadig nye oppgaver stjeler tid fra kjerneoppgavene til vitenskapelig ansatte, skriver Ove Skarpenes og Ann Christin Nilsen ved Universitetet i Agder.
Universiteter som «Company Stores» Forskningstid. Når plusstimer ikke fungerer som gode verkspenger, får det konsekvenser. Med svekket tillit til «verket» vil lysten til å yte ekstra om det er påkrevd bli klart lavere, skriver Lars Fredrik Øksendal.
Mange faglige ansatte ved Nord universitet vil få 10 prosent forskningstid fra høsten av Forskning. På lærerutdanningen ved Nord universitet vil mange faglige ansatte, også professorer og dosenter, få kun 10 prosent forskningstid fra høsten. Det skal spares penger.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024