Debatt ● Giske Ursin og Stefan Krauss

Vi står sammen med studentene

Akademisk ledelse og studenter må stå sammen for å møte kunnskaps­sektorens utfordringer fremover. Team Ursin stiller seg bak appellen fra Studentparlamentets leder.

— Vi mener at det er helt essensielt at akademisk ledelse samarbeider med studentene på høyest mulig faglig og administrativt nivå, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som kandidater til rektorvalget ved UiO stiller vi oss bak appellen fra UiO Studentparlamentets leder. Vi er enige med Klungland og andre studenter om at akademisk ledelse og studenter må stå sammen for å møte kunnskapssektorens utfordringer fremover.

Vi har et felles ønske om å fremme og videreutvikle institusjonene våre. Vi trenger solid grunnforskning, faglig bredde, forskningsbasert undervisning av høy kvalitet, sterk innovasjon og formidling. Klungland har rett i at vi må stå sammen i å kjempe for de sakene vi er enige om, både ansatte, ledere, og studenter.

Vi mener at det er helt essensielt at akademisk ledelse samarbeider med studentene på høyest mulig faglig og administrativt nivå. I denne sammenheng har vi et felles ansvar for å sørge for at studentene er godt ivaretatt. Vi må kontinuerlig jobbe for at studentene får et attraktivt studietilbud basert på høy faglig kvalitet, tilgang til innovative læringsmetoder og tett oppfølging. Studentene bør ha støttefunksjoner i verdensklasse og en attraktiv campus. 

De skal være stolte av, og trives med å være studenter, og etter hvert uteksaminerte kandidater fra Universitetet i Oslo.

Dersom budsjettene til universitetssektoren flates ut, eller til og med kuttes, rammes både studenter og ansatte. Redusert finansiering kan medføre at undervisningstilbudet blir dårligere, at tilbud fjernes, eller at emner slås sammen. Dette går utover både læringsutbyttet for studentene og arbeidsvilkårene for de ansatte. Det er derfor helt naturlig at vi står sammen i møte med slike utfordringer.

Universitetets framtid er urokkelig tilkoblet studentenes ve og vel. Studentpoeng er en del av den resultatbaserte finansieringen til universitetene. Vi mener akademiske ledere må sørge for at studentene er helhetlig ivaretatt. Man må i enda større grad samarbeide med studenter om hva som kan gjøres for å øke trivsel og forebygge psykiske plager. Det kan være vanskelig å starte et nytt studium, vanskelig å finne seg til rette, vanskelig når man ikke helt vet hvor man vil eller hører til. 

Det finnes mange gode initiativ rundt om på fakultetene, og mange fabelaktige studiekonsulenter og studiedekaner som har gode ideer om hva som ønsker. Vi er nysgjerrige på både hva de og studentene tenker bør settes i gang av tiltak utover det som eksisterer i dag, og hvordan. Og i alt dette må vi ikke glemme noe vi vet opptar studentene: deres økonomi.

Universitetets framtid er urokkelig tilkoblet studentenes ve og vel.

Ursin og Krauss

Økonomien til studentene er for dårlig i dag. Så lenge studenter må ha deltidsjobb for å kunne overleve, er dette en potensiell trussel mot studieprogresjonen, gjennomføringsevne og trivsel. Å få redusert studentenes behov for deltidsjobb, er derfor veldig viktig for universitetene. 

Studentenes økonomi må bli bedre. Både studentene og alle vi som er studentforeldre vet det. Lånekassens midler strekker ikke til.

Derfor er det vesentlig at stønaden som gis via Lånekassen øker. Studentene ber om at stønaden knyttes til folketrygdens grunnbeløp (G), og ønsker 1,5 G. Vi mener dette er et viktig element som et rektorat må fremme aktivt. Studentene MÅ ha økonomi til å studere. Basislånet for studieåret 2024—2025 lå på 151 690 kroner. En sum tilsvarende 1,5G ville tilsvare 186 042. Dette er en moderat økning. 

Gitt hvor raskt bokostnadene til studentene har steget, er en økning i studiestøtten som bare ligger så vidt over økningen i konsumprisindeksen, et svært så rimelig krav. Vi støtter selvsagt dette kravet.

Det er dyrt å bo mange steder i landet, men det er ekstra dyrt i Oslo. Det er altfor få rimelige boalternativer. Norsk studentorganisasjons (NSO) studentboligundersøkelse fra 2024 angir at Studentsamskipnaden i Oslo har en dekningsgrad på i underkant av 13 prosent. NSO sitt mål er 20 prosent. Gitt at det er over 70 000 studenter i Oslo, betyr denne diskrepansen mellom 13 prosent og 20 prosent et stort antall boliger. 

Derfor mener vi at UiOs rektorat selvsagt må gi klar støtte til at det bygges flere rimelige studentboliger, også om størrelsene på studentkullene går ned. Vi forstår at Kunnskapsdepartementet kan være bekymret for å bygge for mange studentboliger. Det er mulig, men det er ingen tvil at i Oslo er behovet stort og vil vedvare i mange tiår fremover.

Universitetets ledere må ha tett kontakt med alle de sentrale pilarene i universitetets økosystem, akademikere på alle trinn av karrieren som står for forskning og undervisning, teknisk administrative ansatte som er helt essensielle for drift og støttefunksjoner, og studenter som er samfunnets, og universitetets, framtid; partnere som er forskjellig men likeverdig. 

Vi har ulike roller, kompetanse, livs- og ledererfaring. Vi har vi også en del år mellom oss. Det er derfor naturlig at vi har ulike syn på en del områder. Men ulike syn er essensielt for å drive universitetene fremover og kombinasjonen av ulike syn, bakgrunn og kompetanse er kjennetegn på moderne lederskap.

Fra vår side ser vi frem til gode diskusjoner og å sammen fronte de viktige sakene. For å understreke vårt syn på studentenes sentrale rolle i universitetets ve og vel, og i å forme UiOs framtid, har vi, som første rektorteam i UiOs historie bedt Studentparlamentet hjelpe oss med å få oppnevnt en studentrepresentant til teamet vårt. 

Dersom vi vinner rektorvalget ved UiO skriver vi historie — sammen med studentene!

Powered by Labrador CMS