Lederlønninger

Disse topplederne fikk i snitt 90.000 mer i årslønn

Èn av de fire topplederene i akademia som er omfattet av statens lederlønnssystem, nærmer seg nå to millioner kroner i årslønn. Lederlønningene vekker reaksjoner. — Umusikalsk, sier lederen i  forsknings- og utdanningskomiteen.

Portretter av fire eldre menn med skjorte og jakke.
NTNUs Tor Grande, NHHs Øystein Thøgersen, UiOs Arne Benjaminsen og UiBs Tore Tungodden er de fire eneste topplederne ved universiteter og høgskoler som fortsatt er del av Statens lederlønnssystem.
Publisert

Mens knivene kvesses før årets lønnsoppgjør i staten, er deler av fjorårets lønnsoppgjør fortsatt i sin avsluttende fase.

For det er først nå at årslønnen til de fire topplederne i universitets- og høgskolesektoren som er omfattet av Statens lederlønnssystem blir kjent.

De fire er direktørene Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo og Tore Tungodden ved Universitetet i Bergen, samt rektorene Øystein Thøgersen ved Norges handelshøyskole og Tor Grande ved NTNU.

Rundt 90.000 i lønnsøkning

De fire har nå følgende årslønn, med virkning fra 1. mai 2024, ifølge brev fra Kunnskapsdepartementet som Khrono har fått innsyn i:

  • NTNU-rektor Tor Grande får ny årslønn på 1.942.000, opp 92.000 kroner.
  • NHH-rektor Øystein Thøgersen får ny årslønn på 1.881.050, opp 90.000 kroner.
  • UiO-direktør Arne Benjaminsen får ny årslønn på 1.853.161, opp 96.000 kroner.
  • UiB-direktør Tore Tungodden får ny årslønn på 1.650.972, opp  82.000 kroner.

Det betyr at mens Grande, Thøgersen og Benjaminsen fikk lønnsøkninger innenfor frontfagsrammen på 5,2 prosent, var Tungodden såvidt over med sine 5,23.

Alle fire ligger i systemets øverste lønnssjikt.

Hverken Grande, Thøgersen eller Tungodden ønsker å kommentere egen lønn. Benjaminsen har ikke svart på Khronos henvendelser.

— Umusikalsk og groteskt

Lønnsnivået får Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og leder av Stortingets forsknings- og utdanningskomite, til å reagere.

— Det er groteskt å se det enorme gapet mellom de store massene som faktisk utgjør akademia og de få lederne på toppen, sier hun med henvisning til de mange menige ansatte landet rundt.

— Akademia er på sparebluss. Det vet vi. Da er det noe med hva en bruker de pengene en faktisk har på. Dette her er rett og slett unødvendig, og umusikalsk, høye lønninger. 

Noe av det samme mener hennes kollega i komiteen, Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.

— Vi mener det er viktig at lederlønningene ikke springer fra andre grupper. Det er en styrke med den norske modellen at det er små forskjeller mellom folk, og små forskjeller i lønningene, sier Strand.

— Lederne skal være forbilder

Hun peker på at det er viktig å være nøkterne og at lederne skal være gode forbilder. 

— Det er viktig at innsats og motivasjon ikke bare knytter seg til lønn, men også til faglig stolthet og det at en jobber for viktige institusjoner som tar Norge fremover. Hver krone som bidrar til større lønnsforskjeller kunne gått til tiltak for god utdanning i hele landet, sier Strand og gjentar partiets budskap fra mars:

Da var det store diskusjoner mellom de gamle Hurdalskameratene etter at regjeringen hevet taket for lederlønninger i staten fra 2 millioner kroner til 2,1 millioner, en økning Senterpartiet fremdeles står på at aldri skulle vært gjennomført.

For de øvrige topplederne i kunnskapssektoren er det en justering på «inntil 5,2%» som er det gjeldende, uavhengig av om rektor er valgt eller ansatt.

— Det er opp til styrene å eventuelt justere lønn og godtgjørelser innenfor denne rammen. Departementet har ikke bedt om egen rapportering om hva styrene fastsetter, opplyser departementet i en e-post til Khrono.

Fra 1,2 til 2,1 millioner for de valgte rektorene

Også ved de øvrige 17 statlige universitetene og høgskolene, hvor topplederne ikke er del av Statens lederlønnssystem, skal lønnen til topplederne justeres med inntil 5,2 prosent. Hva rektorene her ender på etter fjorårets lønnsoppgjør, er så langt ikke kjent.

I et brev fra departementet til de åtte utdanningsinstitusjonene med valgte rektorer er dog beskjeden at lønn til valgt rektor i utgangspunktet skal settes innenfor følgende rammer:

  • De minste institusjonene med bevilgninger under èn milliard skal ha en årlig godtgjørelse til valgt rektor på 1,2 til 1,4 millioner kroner. Dette gjelder Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Sámi Allaskuvla.
  • De mellomstore institusjonene, med bevilgninger mellom èn og tre milliarder, skal ha en årlig gjodtgjørelse til valgt rektor på 1,4 til 1,7 millioner kroner. Per 2025 gjelder dette kun Universitetet i Agder.
  • For de største institusjonene, som har bevilgninger på over tre milliarder, skal den årlige godtgjørelsen til valgt rektor ligge mellom 1,7 og 2,1 millioner kroner. Dette gjelder Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.
Powered by Labrador CMS