Hennum vil velges til den ene stillingen hun ikke har hatt ved universitetet

— Det er den ene stillingen jeg ikke har prøvd, sier Ragnhild Hennum (57) og ler. 

Dekanen ved Det juridiske fakultet har lansert seg som Universitetet i Oslos (UiO) nye rektor. Med seg på teamet har hun prorektorkandidat, Bjørn Jamtveit, som i dag er prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat..). 

Med en fortid som student, vitenskapelig assistent, stipendiat, postdoktor, førsteamanuensis, amanuensis, universitetslektor, professor, dekan, direktør, viserektor og prorektor ved universitetet, er det ikke mange stillinger Hennum ikke har vært innom. Nå ønsker hun å bruke erfaringen til å lede universitetet de neste fire årene. 

Jamtveit mener tiden har kommet for at en rektor ved UiO tilhører humaniora og samfunnsvitenskapen (humsam). 

— De siste 20 årene har vi hatt rektorer fra enten medisin eller mat.nat., og alle har vært menn siden Lucy Smith (rektor fra 1993-1998). For min del var det viktig at rektorkandidaten var kvinne og fra humsam, i tillegg til at vedkommende delte de samme kjerneverdiene som meg, sier Jamtveit.

rektorvalg

Ragnhild Hennum vil bli rektor ved Universitetet i Oslo

Et viktig verdivalg

Teamet til Hennum og Jamtveit består ellers av tre viserektorkandidater: 

• Prodekan Mathilde Skoie ved Det humanistiske fakultet som er tiltenkt å ha ansvar for forskning og internasjonalisering.
• Professor Berit Karseth fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet, som skal ha ansvar for utdanning.
• Medisinprofessor Jens Petter Berg, som skal ha et spesielt ansvar for livsvitenskap og helse. 

«Vi vil arbeide tett sammen med våre ansatte og studenter for å sikre at UiO kjennetegnes av fremragende forskning og utdanning også i fremtiden. Alle tiltak i denne plattformen er tenkt gjennomført sammen med UiO sine fakulteter og enheter», skriver team Hennum i sin valgplattform. 

Jamtveit mener universitetet står framfor et viktig verdivalg i årets valgkamp. 

— For første gang siden krigen er universitetet i nedgangstider. Inflasjon, prisøkning og ABE-kutt gjør at vi kjenner på de økonomiske utfordringene. Økonomistyringen ved deler av universitetet har nok ikke vært optimal, og det tok for lang tid før man tok hensyn til endringene i grensebetingelsene for virksomheten. Vi fikk effektive kutt i totalbevilgningen, samtidig som man fortsatt som før litt for lenge, sier Jamtveit. 

Flere studiepoeng

Prorektorkandidaten mener nedgangstidene vil fremtvinge verdivalg. 

— Om utgifter må kuttes må man velge hva som er viktigst å beholde. Forskning og undervisning er virksomhetens primærprodukter, og bør i størst mulig grad skjermes.

— Et mulig område for å øke inntektene er på studiesiden, skyter Hennum inn. 

Hun viser til at studenter ved UiO tar langt mindre enn 60 studiepoeng i året. Universitetet har slitt med lavere studiepoengproduksjon per student sammenlignet med de andre universitetene. I 2022 var UiO på bunn blant universitetene, mens tallene fra 2023 viser at studenter ved UiO tar i snitt 42,01 studiepoeng per år. 

— Vi ser at det er et potensial for å øke inntektene fra studiepoengproduksjon. Da gjelder det å snakke med studentene om hvilke utfordringer de har i hverdagen som gjør at de ikke avlegger flere studiepoeng. Å nå et gjennomsnitt på 60 studiepoeng, vil ikke være mulig, men vi kan tilby et studiemiljø som gjør at motivasjonen og muligheten for å gjennomføre studiene øker, sier Hennum. 

Universitetet i Oslo

Skal møtes til duell 13 ganger

Et handikap

For rektorkandidaten er det også viktig at de eksterne midlene som universitetet henter inn skal være de riktige midlene. 

— Vi skal ikke løpe etter absolutt alle penger i verden, for det vil bety at utenverden bestemmer hva vi driver med i for stor grad. Forskningen skal være faglig viktig og riktig, og da er kjerneverdier som fri og nysgjerrighetsdreven forskning og autonomi viktige. Det er ingen utenfor universitetet som beskytter disse kjerneverdiene. Det må vi gjøre selv. 

Jamtveit mener at Norge har et stort handikap sammenlignet med Sverige og Danmark, som har store, private forskningsfond. 

— I de andre nordiske landene har grunnleggende forskning flere føtter å stå på. I Norge har vi kun Forskningsrådet og EU. Dette er et svært sårbart system. Reduksjonen i bevilgninger fra Forskningsrådet vil ikke bare påvirke forskningen, men også vår evne til å ta vare på våre beste talenter. I Danmark og Sverige er det alltid en mulighet til å søke til et av de private fondene hvis du er en veldig god ung forsker. Den muligheten har vi ikke her, og det er spesielt kritisk nå som universitetene har en så vanskelig økonomisk situasjon at vi selv har lite handlingsrom til å ivareta våre unge forskere.

Fra 54 til 42 prosent

Hennum ønsker flere insentiver for å øke interessen for forskning i næringslivet. 

— Det kan være skattefradrag, for eksempel. En annen mekanisme kan være gaveforsterkningsordningen, der staten sier at de skal gå inn med like mye som en privat donor, slik vi hadde før. Jeg sier ikke at ordningen var perfekt, men den typen ordning som gjør at de som skal gi til disse ordningene tenker at det er noe i det for dem og. 

Hennum legger til at en idé er å pålegge store, statlige selskaper, som Equinor og Statkraft, som tjener gode penger på fellesskapets naturressurser, å sette av deler av overskuddet i et forskningsfond. 

Hennum er opptatt av at kostnader knyttet til administrasjon ikke skal være en salderingspost i økonomiske nedgangstider. 

— Forskerne vet kjempegodt at dette maskineriet ikke hadde gått rundt uten høykompetente administrative ansatte. Vi jobber så dypt integrert på tvers i utviklingen og gjennomføring av forskningsprosjekter og særlig i undervisningen. 

Jamtveit skyter inn at 42 prosent av årsverkene ved UiO er teknisk-administrative i dag, mens tallet var oppe i 54 prosent midt på 1990-tallet. 

— Det vil si at administrasjonen allerede er slanket ganske mye. Den eneste måten å slanke den ytterligere er ved å sentralisere. Det som ofte skjer da er at administrasjonen som var nær deg før og hjalp deg løse forskjellige oppgaver, nå sitter langt unna og ber deg rapportere om hva du driver med. Det vil si at du nå bruker mer tid på administrasjon selv, noe som er kontraproduktivt. 

Debatt ● Oline Sæther

Tre store spørsmål til to rektor­kandidater

Kjerneverdier

Hennum trekker fram dette som kjernen i valgplattformen sin: fri forskning, akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet. 

— Når folk er veldig kritiske oppleves det som sand i maskineriet når man som leder opplever at alt går bra. Men det er så viktig at du fremmer de ytringene. Kritikk gjør forskning og universitetsdrift bedre, og derfor er akademisk ytringsfrihet én av kjerneverdiene som gjennomsyrer plattformen vår. 

Jamtveit skriver i sin introduksjon på nettsiden til UiO at han vil arbeide for at universitetet skal bli et ledende europeisk forskningsuniversitet «hvor grunnleggende forskning oftere bidrar til å løse store samfunnsutfordringer».

— Når vi snakker om å løse samfunnsutfordringer, så mener jeg at UiO må passe på å bygge der vi allerede er sterke fra før av. På alle universitetsrangeringer er UiO langt foran de andre universitetene når det gjelder grunnleggende forskning. Det er etablering av ny kunnskap gjennom grunnleggende forskning som er vår viktigste rolle i det norske forskningssystemet. Og så skal vi ta denne kunnskapen i bruk i samarbeid med aktører fra instituttsektor, offentlig sektor og næringsliv.

 Les om de andre rektorteamene her:

rektorvalg UiO

Team Harbo: Satser på sam­handling og kommunikasjon

rektorvalgkamp

Rektorteam sikter mot verdens­toppen — om 30 år