Akademiske ledere må ta standpunkt i studentpolitikk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nå gjennomfører Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen rektorvalg, samtidig som NMBU har tilsluttet seg universitetsdemokratiet og skal gjennomføre deres første rektorvalg i 2025. 

Lederskap i akademisk sektor er en stor oppgave. Som alt lederskap handler dette om prioriteringer, ofte økonomiske, samtidig som lederskap er en representasjonsrolle for egen interessegruppe. Dette betyr at akademiske ledere representerer sine ansatte, men også sine studenter. Studenter er tross alt med på å velge et rektorat. 

Rektorvalg

Uenige om økonomi: — Jeg har ikke troen på at dere legger sjelen deres i det

Da jeg stilte spørsmål til rektorkandidatene på UiO om hvor politiske de ønsker å være i deres eventuelle rektorperiode, fikk jeg noen institusjonskonstruktive svar i hvordan vi skal ivareta studentrepresentasjon i institusjonen. 

Dette er flott, men ikke svaret jeg søkte. Jeg ønsker å tenke større og utover.

Akademiske ledere er politiske aktører. Det må vi innse at de er. De tar ofte ordet i debatten når spørsmålet blir forskningspolitikk og politikkens behandling av høyere utdanningsinstitusjoner. Dette er viktig, for de står i frontlinjen for institusjonene og representerer en bred interesse blant fag- og forskningsmiljøer. 

rektorvalg UiO

Team Harbo: Satser på sam­handling og kommunikasjon

I det store bildet så representerer akademiske ledere kunnskapssektoren i Norge og forsvarer pengebruk som styrer nasjonens intellektuelle beredskap. I forlengelse påvirker UH-sektoren mange andre aktører, og en svekkelse av sektoren vil være illebefinnende for fremtidig internasjonal konkurransekraft, innovasjonsløsninger i industrien og Norges posisjon i en geopolitisk sammenheng. 

Når vi opplever kutt og nedprioriteringer, må noen legge frem problemstillingene for beslutningstakere.

Vi studentledere representerer og handler som studentenes stemme. Studentorganisasjoners formål er å konsolidere denne stemmen og svare på spørsmålet: Hva mener studenter på denne institusjonen? 

Enhver institusjon har forskjellige problemstillinger og forutsetninger. Mandatfordelingen er veldig enkel: Studentledere mener det som er vedtatt i studentorganisasjonen, av studenter som representerer hele studentgruppen etter institusjonens studentvalg. Det er et demokratisk grunnlag i denne representasjonen som gir oss denne legitimiteten. Vi skal mene det de fleste studenter ved institusjonen mener, fortelle dette til akademiske ledere, og håpe at de vil gjøre noe med det. Vi har ikke formell makt i institusjoner, men vi har representasjon.

Med denne legitimiteten er det oss studentorganisasjoner, lokalt på institusjonene og nasjonalt hos Norsk studentorganisasjon (NSO), som må ta ordet og kjempe for de politiske sakene som angår studenter. Vi må håpe at et politisk parti ønsker samarbeid, bruker tid og ressurser på å diskutere problemstillingene, og vi applauderer handlingskraftige politikere når vi er heldige med gjennomslag — på samme måte som vi jobber med rektoratene våre lokalt. Studiestøttekravet om 1,5G er det sentrale kravet NSO stiller til statsbudsjettet, men vår politikk omhandler mye mer enn dette. 

rektorvalgkamp

Rektorteam sikter mot verdens­toppen — om 30 år

Studentbevegelsen diskuterer forskning, samarbeidsavtaler, universitets­pedagogikk, campusutvikling, men også norsk politikk. Vi representerer oppimot 300 000 studenter i Norge, og vi må løfte frem problemstillinger, spesielt når sektoren rammes av kutt. Vi stiller til valg lokalt i parlamentene og organisasjonene våre, både for å jobbe med institusjonen lokalt, men også for å bære frem de store kampene rundt UH-politikken i Norge. 

Dette ønsker vi å samarbeide med rektorene om, for jeg identifiserer oss som likeverdige representanter. Vi har representasjon i UH-sektoren, men mangler formell makt.

Med innføringen av internasjonale skolepenger og nye tildelingsrammer for utdanningsinstitusjoner, påvirkes institusjonenes økonomi like mye som studie- og læringsmiljøet. Da må vi handle lokalt for å beskytte oss så godt som mulig mot effektene av kuttene, og diskutere med rektoratet hvordan vi finner de beste løsningene. Når studenter må jobbe tilsvarende tiden de har til å studere, forfaller studenters tilstedeværelse og engasjement på campus og i foreningslivet, noe som rammer oss alle. Når en mulig eksamensavgift legges frem som forslag, er det et byråkratisk spørsmål samtidig som man ser press mot gratisprinsippet og et steg mot større sosiale ulikheter. 

Gang på gang sammenfaller interessene våre, men NSO og student­lederne står i spissen i disse kampene — ikke akademiske ledere. De representerer forskningspolitikken.

valgkamp

Hennum vil velges til den ene stillingen hun ikke har hatt ved universitetet

Hvorfor skal det være slik at vi handler alene på hver vår tue når det akademiske lederskapet er enige med oss og ønsker å realisere fulltidsstudenten, bekjempe sosiale ulikheter og bygge brede institusjoner? Heltidsstudenten som tar 60 studiepoeng, er en kritisk finansieringskilde for institusjoner. De samme kuttene rammer oss begge, og gang på gang identifiserer jeg spørsmål vi enes om, men ikke samarbeider om.

Jeg ønsker en verden hvor akademiske ledere samarbeider med studentlederne om de store sakene vi enige om. Både i lokal- og nasjonalpolitikken. 

Vi kan sammen stille oss bak saker og høringer behandlet i ledermøter, signere innlegg i media og holde appeller foran interessegrupper — studenter, ansatte, byråkrater og politikere. 

Det er ikke upopulært for en rektor å samarbeide med en studentleder — tvert imot. Dette styrker institusjonstilhørighet og ledersamarbeid, konsoliderer vår politiske kapital og hjelper oss med å bygge hverandre opp i møte med fremtidige politiske spørsmål som berører institusjonene våre og UH-sektoren som helhet. Alt ligger under bestemmelse hos politikken, hvor vi begge er representanter.

Vi må bli politiske og verne interessene våre sammen. Bli med oss i kampene vi er enige om.

Universitetet i Oslo

Skal møtes til duell 13 ganger