Debatt ● Kristensen,Gladhaug, Nebb, Sandset
Vi er på god vei innen innovasjon og næringslivssamarbeid
Eks-Google-sjef karakteriserer universitetene som middelmådige og irrelevante. Vi håper nå regjeringen vil bidra med bedre insentiver for forskere og studenter som vil drive med innovasjon.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Eks-Google-sjef Jan Grønbech karakteriserer universitetene som middelmådige og irrelevante. Vi skal ikke gå inn i diskusjonen om valg av adjektiver, men slå fast at også universitetene selv, slik som vi ved Universitetet i Oslo, har sett at det er et forbedringspotensial i måten vi jobber med å fremme innovasjon og verdiskaping.
Derfor tar vi mange ulike nye grep som også inkluderer økt samarbeid med næringslivet slik Grønbech etterlyser. Nå håper vi regjeringen vil bidra med bedre insentiver for forskere og studenter som vil drive med innovasjon.
Universitetet i Oslo har nettopp opprettet en innovasjonsenhet for helse, livsvitenskap og teknologi – Veksthuset for livsvitenskap – som skal støtte forskere og studenter som ønsker å modne tidligfaseideer. Dette gjør vi for å fremme en positiv innovasjonskultur. Enheten skal være en åpen dør for veiledning, møteplasser og verktøy med tilhørende finansiering.
Det langsiktige målet er å ta mer kunnskap i bruk. Å skape møteplasser mellom akademia, andre forskningsinstitusjoner og næringsliv for å styrke samarbeidet mellom aktørene i vårt innovasjonsøkosystem er avgjørende for å lykkes. En internship-ordning der vi dekker halve lønna til helsefagstudenter som har sommerjobb i bedrifter er ett av tilbudene fra innovasjonsenheten.
Vi har også etablert dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap som skal bidra til effektive mekanismer for innsamling, foredling, forvaltning og deling av data av høy kvalitet for kunnskaps- og næringsutvikling. Igjen er samarbeid med næringslivet avgjørende for at vi skal lykkes, og vi har et særlig fokus på studentinnovasjon og studentenes rolle i samarbeidet.
Vi gjør altså mye selv fordi vi ser vi har et stort urealisert potensial i å ta kunnskap fra forskningen vår i bruk, men her som ellers, vil vi trenge drahjelp fra virkemiddelapparatet og politisk hold. I dag belønnes forskere for forskning og undervisning, mens det er få insentiver for dem som vil drive med innovasjon. Her mangler vi, som også Khrono har belyst, gode måleparametere.
Vi håper den nye regjeringen og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og Kunnskapsdepartementet sammen med andre departementer vil gripe fatt i denne utfordringen. Vi ønsker og vil bidra i dette arbeidet. Blant annet vil vi selv bedre rammevilkårene for våre forskere og studenter som vil innovere og samarbeide med næringslivet. Men det er også nødvendig med strukturelle grep inkludert å få på plass insentivordninger for etablering av nytt næringsliv på tilsvarende måte som ble laget i forbindelse med oppstart av oljenæringen.
Heldigvis har vi allerede flere gode eksempler på at vi kan lykkes med innovasjon. Innen livsvitenskap har vi for eksempel selskapet Vaccibody som springer ut fra grunnforskning ved Universitetet i Oslo. Med sin teknologiplattform for kreftvaksiner og vaksiner mot infeksjonssykdommer har firmaet blitt karakterisert som en biotek-rakett på børsen – i aller høyeste grad innovativt og verken middelmådig eller irrelevant.
Innen teknologi har vi blant annet teknologiselskapet No Isolation som er grunnlagt av en tidligere UiO-student som har utviklet en robot som gjør at langtidssyke barn og unge får med seg undervisningen når de må være borte fra skolen. Listen er mye lengre og vi håper at vi med de grepene vi har tatt og økt samarbeid med næringslivet og bedre rammevilkår, kan få til mye mer!
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
En av disse fire kan bli ny rektor ved NTNU
Foreslår å splitte opp fagmiljø. — De parterer et institutt
Det burde handlet om demokrati
Det stormar på høgskulen — i media. — Eit stygt angrep
Vi har et alternativt masteroppgaveformat allerede
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Takk og farvel, masteroppgaven
I Kjerkol-sakens kjølvann
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse