Innovasjon
— Vi er mye mer innovative enn man kan lese av statistikken
Universitetenes bidrag til innovasjon blir i liten grad fanget opp, mener professor og prorektor ved Universitetet i Stavanger. Han etterlyser et nytt og bredere innovasjonsbegrep.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Universiteter og høgskoler bidrar mye mer til innovasjon enn det som kommer fram av de offisielle statistikkene.
Det sier Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn og professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Stavanger.
— Det er blitt en slags sannhet at vi ikke er tett på arbeidslivet, men det stemmer ikke. Vi er mye tettere på en det man kan lese ut av statistikken, sier han.
«Måler bare en liten del»
Universiteter og høgskoler rapporterer til Kunnskapsdepartementet på antall patentsøknader, mottatte forretningsideer, foretak som er etablert og inngåtte lisensieringskontrakter.
I 2020 ble det for eksempel sendt inn 161 patentsøknader fra universiteter og høgskoler og 8 bedrifter ble etablert, viser Database for høyere utdanning.
Det er blitt en slags sannhet at vi ikke er tett på arbeidslivet, men det stemmer ikke.
Rune Dahl Fitjar
— Det er dette Kunnskapsdepartementet måler oss på, men det er bare en liten del av innovasjonsbidraget vårt. Universitetenes bidrag til eksisterende næringsliv og samfunnet ellers blir i liten grad fanget opp, sier han.
To undersøkelser gjort ved Handelshøgskolen på UiS viser et stort omfang av samhandling mellom akademia og arbeidslivet. Fitjar presenterte tall fra disse undersøkelsene under Arendalsuka, under en debatt med tittelen «Innovative universiteter - visjon eller virkelighet?»
Mye mer enn kommersialisering
En av undersøkelsene inngår i doktoravhandlingen til Kwadwo Atta-Owusus og viser at kommersialisering bare utgjør 6 prosent av den totale samhandlingen mellom vitenskapelig ansatte og eksterne aktører. Uformell rådgivning og foredrag ligger på topp, mens forskningssamarbeid utgjør 59 prosent av samhandlingen. Undersøkelsen ble gjort blant vitenskapelig ansatte ved sju europeiske universiteter, der UiS var et av dem.
Som del av en annen doktoravhandling har Utku Ali Riza Alpaydins gjort en undersøkelse blant norske bedrifter. Den viser at en av fem bedrifter hadde samarbeidet med universiteter og høgskoler de siste tre årene, men at svært få bedrifter kjøper intellektuell eiendomsrett av universitetene. Med andre ord er det ikke patentering, lisensiering og etablering av nye selskaper som er det viktige i samarbeidet. Litt under halvparten av samarbeidet dreide seg om felles forskningsprosjekter, mens studentprosjekter på bachelor- og masternivå og uformelle konsultasjoner var viktige deler av samarbeidet. Dette er ting som ofte går under radaren, heter det.
Rune Dahl Fitjar har vært veileder for begge doktorgradene.
Ønsker nye indikatorer
Selv om universiteter og høgskoler etablerer få selskaper selv for å kommersialisere forskning, skjer mye kommersialisering indirekte ved at bedrifter og offentlige virksomheter tar i bruk deres forskning, påpeker Fitjar.
Han tar til orde for å få et bredere innovasjonsbegrep.
— Det er viktig at vi utvikler indikatorer som fanger opp mer av bidraget vårt og at vi får et bredere innovasjonsbegrep. Teknologisk innovasjon og innovasjon som kan patenteres er en del av det, men innovasjon er så mye mer enn det, sier han.
Fitjar sier videre at en del fagfelt er usynlige i kanalene der innovasjon rapporteres, men likevel innoverer de.
— Et eksempel er lærerutdanningen. Våre forskere samarbeider tett med grunnskoler som tar i bruk nye metoder og kartleggingsverktøy. Det er også innovasjon, sier han.
Se til næringslivet
Fitjar mener at universitets- og høgskolesektoren burde se til næringslivet når innovasjon skal defineres og måles.
—Jeg tenker at når man ser på innovasjon i næringslivet, så handler det om mye mer enn patentering og etablering av nye selskaper. Det handler om nye varer og tjenester, nye arbeidsmetoder og nye forretningsmodeller, blant annet.
— Selv om omfanget av samarbeid er mye større enn statistikken viser, fører vel ikke det nødvendigvis til innovasjon?
— Innovasjon er når ny kunnskap tas i bruk og skaper verdi for noen. Ikke alt samarbeid fører til innovasjon, men nokså mye av det. Over 40 prosent av bedriftene i vår studie rapporterer at samarbeidsprosjektene har ført til innovasjon i form av nye produkter, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmetoder. Og uten samhandling blir det i hvert fall ikke innovasjon, sier han.
NTNU skiller seg ut
Undersøkelsen som kartlegger norske bedrifters samarbeid med universiteter og høgskoler viser at NTNU skiller seg klart ut som det universitetet som samarbeider mest med næringslivet. Antallet bedrifter som samarbeider med NTNU, er mer enn tre ganger høyere enn for noen andre universiteter.
NTNU er dessuten den klart viktigste universitetspartneren for bedrifter i hovdstadsområdet og er viktigste partner for dobbelt så mange som Universitetet i Oslo. I andre regioner i landet går bedriftene først og fremst til universiteter lokalt.
Undersøkelsen blant vitenskapelig ansatte viser at over halvparten av dem samarbeider med bedrifter (54,7 prosent), mens enda flere (62,6 prosent) samarbeider med det offentlige. 22 prosent samarbeider ikke med eksterne.
