Utdanningskvalitet er bærebjelken for alt vi skal gjøre

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvordan sikre status til utdanning? Dagens viserektor Bjørn Stensaker var en sentral drivkraft for å etablere Pedagogisk Akademi ved Universitetet i Oslo. Det var nemlig ikke allmenn oppslutning om ideen da den ble unnfanget. 

Hensikten med akademiet var og er at de som har søkt og fått status som merittert utdanner ved UiO både skal ha et nettverk for egen utvikling, men også kunne være en positiv kraft for kvalitetsutvikling ved UiO. Akademiet bør — og deres innlegg i Khrono er et prisverdig eksempel på at de tar den rollen — utfordre UiO på hvordan vi bør styrke kvalitetsarbeidet, og hvordan vi kan skape en enda sterkere kvalitetskultur rundt undervisning. 

Debatt ● 28 meritterte utdannere

Utdanningskvalitet: Hva kan vi forvente av UiOs framtidige rektorteam?

At vi ved UiO i dag har et ansettelses- og opprykkssystem hvor pedagogiske kvalifikasjoner er understreket og fremhevet er et annet viktig grep. Team Harbo mener at vi må både sikre eksellens gjennom meritteringsordningen og kvalitet i bredden av all utdanning gjennom at vi jobber systematisk med pedagogiske kvalifikasjoner i alle undervisningsstillinger. 

Vi må også styrke læring på tvers, eksempelvis gjennom vår årlige utdanningskonferanse, og gjennom å kople ressursmiljøer ved UiO på en enda tettere måte.

Hvordan få til mer utdanning på tvers av fakultetene? Her er UiO kommet et stykke på vei gjennom ulike tverr- og flerfaglige studietilbud, men vi er helt enige i at dette må bli enklere å få til fremover. Samarbeid på tvers handler i stor grad om regler og om ressurser. Regelutfordringen er på fakultetsnivå, der ulike fakulteter har ulike løsninger for alt fra timeregnskap til økonomimodeller. Her kan vi imidlertid utvikle enkle maler og veiledninger for hvordan man stegvis kan gå frem for å samarbeide. 

Debatt ● Team Øvreås

Ordet fanger: Forskningsfri eller undervisningsfri?

Team Harbo har også tatt til orde for delte stillinger — både administrative og vitenskapelige — for å gjøre samarbeid enklere. Vi tenker også at økonomiske insentiver er viktig i en overgangsfase for at enhetene skal ha motivasjon og overskudd for å jobbe med nyutvikling av tilbud. På sikt må alle (nye) utdanningstilbud være økonomisk bærekraftige — men støtte i en etableringsfase vil være viktig. 

Vi bør også se på om UiOs nåværende måter å skru sammen studieprogrammer og emnegrupper skaper hindringer for samarbeid på tvers. Her ligger det et utviklingspotensial som Team Harbo ønsker å samhandle med fakultetene om.

Hvordan skaper vi innovasjon i utdanning? Mye innovasjon ved UiO ble skapt gjennom nasjonale ordninger som Sentre for Fremragende Utdanning (SFU). I denne konkurransen gjorde UiO det svært godt og sentre som ProTed, SHE, CELL, CCSE, INTED, iEarth (hvor UiO er med i et samarbeid mellom flere læresteder) har satt tydelige spor etter seg når det gjelder nyskapning og nytenkning i utdanningene. 

Det er særdeles uheldig at regjeringen la ned ordningen. Team Harbo ønsker å argumentere tydelig overfor myndighetene slik at denne type nasjonale ordninger gjenopprettes. Det er helt uakseptabelt at det kun er på forskning og innovasjon at slike eksellens-ordninger skal eksistere nasjonalt. 

Mye innovasjonsarbeid kan også gjøres i regi av UiO internt. UiO har i de siste årene satt til side ulike kvalitetsmidler som man kan søke på — eksempelvis i skjæringsfeltet mellom digitalisering og pedagogikk. Her er det flere spennende prosjekter som etter hvert forhåpentligvis kan gå veien fra innovasjon til implementering i full bredde. 

Team Harbo ønsker å skape en innovasjonsinfrastruktur der nasjonale, institusjonelle og individuelle ordninger i enda bedre grad henger sammen og utgjør en helhet.

Debatt ● Sondre Matthias Klungland

Akademiske ledere må ta standpunkt i studentpolitikk

Hvordan styrke utdanningsfaglig kompetanseutvikling? Tradisjonelt har veldig mye kompetanseutvikling skjedd i form av individuelle kurs, og i de senere år har regjeringen også regelfestet denne type opplæring. Behovet for raskere og mer tilpasset opplæring er spesielt påkrevet for midlertidige ansatte (eksempelvis PhD). 

Her vil Team Harbo styrke samarbeidet mellom LINK — vårt senter for læring og utdanning — og de ulike fakultetsvise støtteenhetene som de siste årene er blitt etablert for å skape et mer fleksibelt og tilpasset opplæringsopplegg. 

Team Harbo ønsker imidlertid at mer kompetanseutvikling kan skje i form av konkrete utviklingsprosjekter lokalt i fagmiljøene. Vi tror det skapes mer robust og varig utvikling hvis eksempelvis de som er tilknyttet et studieprogram kan jobbe tett med våre pedagogiske kompetansemiljøer i konkrete utviklingsprosjekter knyttet til eget program. Da utvikler vi individuell kompetanse i et faglig fellesskap.

Debatt ● Ingeli Engebretsen Mortensen og Finn A. Weltzien

Slipp studentene til i forskningen

Kan vi styrke studentdeltakelsen og studentinvolveringen? Vi både kan og bør styrke studentinvolveringen. Denne type involvering krever ulike tiltak. Team Harbo har helt konkret ønsket å styrke ordningen med læringsassistenter. Her kan mer erfarne studenter få enten lønn eller studiepoeng gjennom å være mentorer for ferskere studenter, og for å hjelpe studenter til å jobbe bedre og mer effektivt i mindre grupper. 

Studentene kan også involveres sterkere i forskningsprosjekter, og vi må legge til rette for at studentene eksempelvis kan selv utforme prosjekter som kan gjøres i samarbeid med arbeidslivet. Skaper vi et mer inkluderende faglig miljø, legger vi også grunnlaget for et bedre sosialt læringsmiljø.

Hvordan skal vi forholde oss til KI? UiO har allerede tatt noen grep, ikke minst gjennom etableringen av UiO GPT. Det er også etablert en gruppe bestående av ulik ekspertise som samler og sprer kunnskap om etiske, pedagogiske og nyskapende måter KI kan brukes på for å styrke utdanningskvalitet. 

Debatt ● Team Harbo

Bærekraftig kunstig intelligens

UiO har sterke KI-miljøer som også studerer hvor KI kan utnyttes i utdanning, herunder selvfølgelig hvordan læring påvirkes av KI. Disse miljøene må lyttes til i utviklingsprosjekter, og kan skape spennende koplinger mellom utdanning og forskning. 

Team Harbo ønsker å være en kunnskapsbasert pådriver for KI i utdanningene. At man eksempelvis kan utlyse innovasjonsmidler der nettopp bruk av KI i undervisning og læring er ett konkret grep. Det trengs også systematisk og gjerne lokalt forankret kompetanseutvikling på KI — her tenker vi også at det vi skriver om utdanningsfaglig kompetanseutvikling over også kan koples til hvordan vi kan utnytte ny teknologi.

Der vi trenger å sette inn støtet aller mest er å utforske nye måter å teste studentenes kunnskaper og ferdigheter på i ulike eksamenssituasjoner. Hjemmeeksamener utfordres i større grad enn tidligere av KI. Samtidig kan denne type eksamener være viktig for å utvikle en god bredde i studentenes ferdigheter. Studentene må også lære seg å jobbe med KI, både selvstendig og i grupper, over tid og med relativt stor frihet knyttet til organisering av sin egen utdanning. 

Her må vi organisere en kraftfull innsats fra UiO som kan stimulere til nytenkning og læring på tvers, og sørge for at våre ulike kompetansemiljøer — Pedagogisk Akademi inkludert — spiller sammen.

Kvalitetsarbeid ved UiO må bygges systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert, og med en ledelse som er aktive og engasjerte i arbeidet. Det får UiO med Team Harbo.

Debatt ● Team Harbo

Det som skiller oss