Debatt ● Team Harbo

Bærekraftig kunstig intelligens

Når kunstig intelligens har kommet inn i livene våre, må vi som forskere og lærere akseptere det, bruke det og ta nytte av det. Men vi må tenke gjennom hva vi gjør.

Siden tidenes morgen har nysgjerrige mennesker utviklet og tatt i bruk de verktøy de kan for å tilegne seg kunnskap. Nå har vi fått KI. — Vi må bruke og ta nytte av det, men vi må tenke gjennom hva vi gjør, skriver Team Harbo.
Hanne Flinstad Harbo
Med-fak Hanne Flinstad Harbo
Christine M. Nilsen
HF-fakultetet Christine M. Nilsen
Morten Dæhlen
MN-fakultetet Morten Dæhlen
Bjørn Stensaker
UV-fakultetet Bjørn Stensaker
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nesten all teknologi og kunnskapsutvikling har uheldige sider. Spaltingen av atomet var viktig, men er også blitt brukt til å skape ødeleggelser og frykt, og Internett gir oss rask tilgang til enorme mengder informasjon, også feilinformasjon. Når kunstig intelligens (KI) nå tar en stadig større plass i hverdagen til folk flest og i akademia er det helt naturlig at teknologien møtes med et kritisk blikk og sunn skepsis. 

Men KI skaper også muligheter og har med stor kraft kommet for å bli. Vi må arbeide for at teknologien blir brukt til det beste for våre studenter og ansatte.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har forskere over lang tid vært engasjert i mye av det som er grunnlaget for KI, også før begrepet oppstod på 1950-tallet. Denne lange historien er uvurderlig viktig, og en viktig årsak til at mange fagmiljøer ved UiO deltar med sterke bidrag i den rivende KI-utviklingen som har skjedd de 5—6 siste årene.

UiOs satsing på språkteknologi gjennom flere tiår er et strålende eksempel på dette. Dette sterke KI-miljøet har utviklet flere norske språkmodeller, blant annet i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. På UiO finner vi også Norges eneste senter for fremragende forskning der forskningens hovedformål er å gjøre KI mer bærekraftig, nøyaktig, pålitelig og etisk. Ikke minst blir de etiske dimensjonene stadig viktigere etter hvert som potensielle negative konsekvensene ved bruk av teknologien trer frem.

Ikke minst blir de etiske dimensjonene stadig viktigere etter hvert som potensielle negative konsekvensene ved bruk av teknologien trer frem.

Team Harbo

I tillegg til sterke fagmiljøer innen maskinlæring, selve kjerneteknologien i KI, har UiO flere andre fagmiljøer som gjør at vi som institusjon står svært godt rustet til å utvikle og ta i bruk KI til det bedre for ansatte og studenter. I tillegg til stor KI-aktivitet i våre teknologiske miljøer, har UiO forskningsmiljøer innen humaniora og samfunnsfag som studerer viktige sosiale og kulturelle konsekvenser av KI. UiO har også internasjonalt ledende jurister som tar tak i helt essensielle spørsmål knyttet til regulering og styring av KI. 

UiO er ledende på KI i Norge, noe vi også skal være i fremtiden.

Det er noen krevende, kanskje også urovekkende, sider ved KI. Vi må erkjenne at KI kan føre til mindre læring, ikke mer. Dette må vi være særlig oppmerksomme på når KI blir en del av våre utdanninger. Vi må derfor, i fellesskap, ta grep for å sørge for at KI brukes på måter som kan stimulere til mer effektiv læring. 

I dette bildet er følgende tre premisser særlig viktig.

For det første må vi innse at KI er et naturlig redskap for læring, som kalkulatoren eller andre digitale verktøy vi bruker i utdanning. Vi må overkomme den iboende frykten for det ukjente, og lære oss å bruke teknologien på fornuftige, gjennomtenkte og etisk forsvarlige måter.

For det andre må vi ta i bruk alle de gode kreftene vi har på universitetet for å sørge for at det innføres klare og gode retningslinjer for bruk av KI.

Og for det tredje må vi øke studentenes kunnskap om fordelene og ulempene med KI for deres egen læring og mestring av deres fagfelt.

Det siste er særlig viktig, men blir ikke til i et vakuum. Til tross for at vi har mange studenter som bruker KI aktivt og produktivt, er ikke nødvendig kritisk tenkning rundt problemstillingene KI fører med seg en integrert del av studieløpet.

Vi må heller ikke glemme at KI er i ferd med å bli en klimaversting. Om KI-utviklingen fortsetter slik den gjør nå, uten vesentlig effektivisering, vil det årlige forbruket av elektrisitet i datasentre i Europa i 2030 være nær fire ganger så høyt som hele Norges samlede forbruk av elektrisitet gjennom et helt år. I tillegg til den voldsomme veksten i behov for energi medfører KI også et enormt forbruk av vann til kjøling i datasentre og mineraler som må hentes fra en sårbar natur. 

Dette er ikke bærekraftig, men flere fagmiljøer ved UiO er «på ballen», mange av disse sammen med sterke fagmiljøer i Europa og andre deler av verden.

For at de tre premissene knyttet til KI, læring og utdanning skal oppfylles, samtidig som at vi bidrar til mer bærekraftig KI, er vi avhengig av at UiO ytterligere styrker egen kompetanse på KI, og at vi i bredden av UiOs virksomhet kan nyttiggjøre oss denne kompetansen. UiO er på god vei — en vei Team Harbo ønsker å utvikle videre sammen med studenter og ansatte.

bjørn stensaker debatt team harbo hanne flinstad harbo rektorvalg uio kunstig intelligens meninger morten dæhlen rektorvalg universitetet i oslo christine meklenborg nilsen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

  • Jusstudenter fra Innlandet vant konkurranse

    Joar Hystad

    Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

    Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

    Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

    — Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

    Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

    Vinnerlaget fra Universitetet i Innlandet.
Powered by Labrador CMS