forskningsrådet
67 forskningsprosjekter til Universitetet i Oslo
256 forskningsprosjekter av tilsammen 2363 søknader kom gjennom nåløyet hos Forskningsrådet. Her er oversikten.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
2,65 milliarder kroner delte Forskningsrådet ut onsdag. Det kom inn 2363 søknader, av disse er det nå 11 prosent som får finansiering.
Finansieringsperiodene er mellom tre og seks år.
Pengene går til forskningspropsjekt i kategoriene
- Forskerprosjekt for fornyelse
- Forskerprosjekt for unge talenter
- Treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.
Som i fjor er det Universitetet i Oslo som henter hjem flest millioner. Totalt får UiO 67 nye prosjekter, og godt over 600 millioner kroner.
Fornøyd rektor
— Jeg gratulerer alle som har fått prosjekt med tildeling, skriver UiO-rektor Svein Stølen i en sms til Khrono.
Stølen takker også alle som har søkt uten å komme gjennom det trange nåløyet.
Som Khrono har skrevet, ble søknadsfristen i år utsatt på grunn av pandemien, men mye søknadsarbeid har nok blitt gjort på de mange hjemmekontor.
— Jeg ser frem til å lese om prosjektene som nå innvilges; både i disse dager og i årene som kommer. Vi vet forskerprosjektene har stor samfunnsmessig betydning, sier Stølen.
Sterri skal til Harvard og Oxford
En av de mange som kunne juble onsdag morgen, var Aksel Braanen Sterri. Han disputerte for doktorgraden sin i filosofi ved Universitetet i Oslo i høst, og har nå fått et mobilitetsstipend.
Dette er for yngre forskere på postdoktor-nivå, og man skal tilbringe to år ved internasjonale forskningsinstitusjoner og ett år ved en norsk.
«Jeg er ikke veldig tilhenger av at Norges forskningsråd holder deg på pinebenken fram til jul (søknaden sendt inn i mai), men alt er tilgitt når de sender meg til verdens beste universiteter for å forske på etiske spørsmål rundt Covid-19. Prosjektet The Ethics of Contagion: How We Should Respond to the Spread of Infectious Diseases har mottatt 3,7 mill kroner i støtte for et såkalt treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet. Tiden min de neste tre årene vil da fordeles mellom Oxford, Harvard og OsloMet!», skriver Sterri på sin Facebook-side.
Han hadde forskningsopphold både ved Oxford og Harvard også da han tok doktorgrad.
(Teksten fortsetter under tabellen)
Penger også til de mindre
I fjor var det NTNU som hentet hjem nest flest prosjekt, med 43. Universitetet er på andre plass i år også, med 28 prosjekt og 292 millioner inn. Universitetet i Bergen har gått opp fra 18 til 27 prosjekter, og får 271 millioner.
— En svært gledelig fremgang, takket være dyktige fagfolk hos oss. Men UiB har både kvalitet og ambisjoner som tilsier ytterligere tilslag neste gang, skriver rektor Dag Rune Olsen i en sms til Khrono.
Men også de mindre institusjonene og instituttene er å finne på listen: Høgskulen i Volda får nærmere 12 millioner kroner og ett prosjekt, Høyskolen Kristiania får det samme. Nordlandsforskning og Genøk - senter for biosikkerhet er også blant mottakerene av hvert sitt prosjekt.
— Helt fantastisk, og viktig for en høgskole som har fått kritikk for å hente inn for få eksterne midler, sier Volda-rektor Johann Roppen om midlene høgskolen nå får.
Roppen sier dette trolig er den største enkeltsummen Høgskulen i Volda har fått fra Forskningsrådet noensinne.
— Jeg er veldig glad. Dette fagmiljøet har søkt før og fått avslag. Prosjektet er et direkte utslag av samarbeidet vi har om doktorgrad med Høgskolen i Molde, sier Roppen.
Her kan du finne liste over mottakere i
Heldigital saksbehandling
Daværende forskningsrådsdirektør John-Arne Røttingen sa til Khrono i vår at tildelingen av penger ikke skulle bli utsatt selv om søknadsfristen ble det. Røttingen lovet at det skulle jobbes på høygir.
Nå har altså i alt 700 internasjonale eksperter vært involvert i det som for første gang har vært en heldigital saksbehandling.
— De digitale mulighetene gjør det mulig å redusere klimautslipp og likevel holde tidsplanen. Vi har fått verdifulle og positive erfaringer med hvordan panelarbeidet kan gjennomføres, sier fungerende administrerende direktør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik, i en pressemelding.
I samme pressemelding sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim at både koronapandemien, klimakrisen og den grønne omstillingen viser hvor viktig banebrytende forskning er for samfunnet.
— Disse pengene styrker kvaliteten i norsk forskning og kan gi oss den kunnskapen vi trenger for å komme gjennom krisene, skape nye næringer og arbeidsplasser og inkludere flere i arbeidslivet.
Forskningsrådet har allerede delt ut 1,6 milliarder kroner som skal gå til å løse store samfunnsutfordringer.
Og for alle dem om ikke nådde opp i denne runden, er det søknadsfrist igjen i februar. Flere har kritisert at det i år er kort tid mellom tildeling/avslag og ny søknadsrunde.
