Frykter økt lærermangel etter nedgang i søkertall

Flere enn 154 000 søkt om studieplass, 3300 flere enn i fjor som også var et rekordår, viser årets søkertall til høyere utdanning. Søkningen til lærerutdanningene går derimot ned.

— Jeg er glad for alle som ønsker å bli lærer, men alarmklokkene ringer når det for andre år på rad er færre som søker, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg.

Arbeiderpartiet viser til at søkningen til lærerutdanningene synker for andre år på rad. I år er nedgangen på 4,3 prosent. Den største nedgangen er i søknader til grunnskolelærerutdanningen, der behovet er størst.

Tvedt Solberg sier at han dessverre ikke er overrasket over nedgangen.

— Lærere har stått i et enormt arbeidspress, og det er synlig for alle at regjeringen ikke har gitt skoler og barnehager nok ressurser til den viktige jobben de gjør, sier han.

— For Arbeiderpartiet blir et krafttak mot lærermangel den viktigste skolepolitiske saken i valgkampen. Vi må ansette flere lærere, beholde flere lærere og rekruttere flere lærere. Derfor sier vi at avskiltingen må bort, flere lærere må ansettes, 4-krav i matte må erstattes og at en tillitsreform må på plass. Kun med solid politikk kan vi snu denne trenden, men det haster med å komme i gang, legger han til.

Bekymret for lærermangel

Også Senterpartiet er bekymret for lærermangelen. Marit Knutsdatter Strand gjentar kritikken av regjeringens politikk, som partiet mener går utover rekrutteringen og forsterker lærermangelen.

— Vi har lærermangel flere steder i landet og en krevende rekrutteringssituasjon. Da er det kritisk at færre også ønsker å gå lærerutdanning, sier hun.

— Rekrutteringen ble enda tøffere da regjeringen innførte krav om 4 i matematikk ved opptak til lærerutdanninger fra 2016. Senterpartiet ønsker kravet slik det var før med 3 i både norsk og matematikk. Nasjonalt råd for lærerutdanning mente utfordringen med rekruttering til læreryrket ble forsterket av økte karakterkrav, og det ser vi dessverre nå at stemmer, sier hun.

Hun mener også at innføring av femårig lærerutdanning i tillegg har gjort det tøffere å fullføre studiene.

— Vi opplever at regjeringas politikk styrer oss blindt inn i en enda verre lærermangel enn vi allerede ser i emning, sier hun.

Ber om flere studieplasser i revidert

Akademikerne viser til veksten i søkertall totalt sett, og ber om flere studieplasser i revidert nasjonalbudsjett.

— Norge har mange ledige som følge av pandemien og smitteverntiltakene. Mange søker seg til universiteter eller høyskoler fordi arbeidsmarkedet for unge uten utdanning er svakt. Regjeringen må sikre at flere unge får studere, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Hun viser til at arbeidsledigheten blant unge i alderen 20−24 år er på 5,9 prosent av arbeidsstyrken, ifølge tall fra Nav for mars 2021. Den samlede ledigheten er på 4,2 prosent.

I fjor ble det opprettet 5 000 ekstra studieplasser. Sollien påpeker at dette ikke møtte det ekstra behovet, da 17.000 sto uten studieplasser i høst. Selv om de 5000 ekstraplassene videreføres mener Akademikerne at dette ikke er tilstrekkelig.

— Utdanning gir flere muligheter på arbeidsmarkedet og Norge trenger arbeidstakere som er rustet for arbeidslivet etter koronapandemien. Når regjeringen om kort tid skal revidere årets budsjett er det viktig at de gir rammer som gjør det mulig å skalere opp undervisningstilbudet ved norske læresteder, sier Sollien.

Flere vil studere teknologifag

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg gleder seg over søknadsvekst innen teknologistudier og IKT.

– Dette er gledelig. Kunnskap innen teknologi og IKT er nødvendig for en positiv samfunnsutvikling, sier hun i en pressemelding.

Tekna viser til en søknadsvekst på 4,2 prosent til teknologistudiene samlet. Dette inkluderer sivilingeniør og ingeniørstudier, maritime fag, andre teknologifag og arkitektur.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Blant fagene med god vekst er integrerte masterstudier i teknologi/sivilingeniør. 5711 av søkerne hadde dette som førstevalg, noe som er en vekst på 2,1 prosent siden i fjor. Antall planlagte studieplasser økte til 2356 fra 2090, noe som er en vekst på 12,7 prosent.

Realfagene opplever på den annen side en svak søknadsnedgang fra i fjor i antall søkere.

I år søkte 4143 disse fagene med førsteprioritet, noe som er 13 færre enn i fjor. Tekna-presidenten hadde håpet på sterkere søknadstall til realfagene, men er glad for at antallet planlagte studieplasser øker noe.

— Vi trenger søknadsvekst både innen teknologi og realfag. Dette er fagområder som skal sikre at vi løser utfordringer knyttet til klima, energi og helse også i årene som kommer. Det er også bra at antallet studieplasser øker. Grunnleggende teknologisk og realfaglig kunnskap er nødvendig for en bærekraftig utvikling, sier hun.

IKT-studiene hadde i år 7238 førstegangssøkere, noe som var en vekst på 1,6 prosent.