kronikk ● cyndecka, holmøyvik og einarsen

Rettslige og etiske spørsmål ved forskningssamarbeid med Polen

Knusingen av maktfordelings­prinsippet og fremveksten av autoritære krefter i Polen krever i dag vesentlig høyere bevissthet blant norske forskere om de etiske utfordringer knyttet til videre forskningssamarbeid med Polen.

Demokratiet og rettssikkerheten i Polen lider under autoritære krefter som også får konsekvenser for landets akademiske frihet. Innleggsforfatterne Cyndeacka, Einarsen og Holmøyvik oppfordrer følgelig til å gjennomtenke det videre forskningssamarbeidet med Polen. Bildet er fra en demonstrasjon i Warszawa 6.november mot landets abortlov som i praksis forbyr kvinner å ta abort i Polen.
Malgorzata Cyndecka
Førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka
Terje Einarsen
Professor Terje Einarsen
Eirik Holmvøyvik
Professor Eirik Holmvøyvik
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For inneværende finansieringsperiode 2014-2021 overfører Norge hele 1,2 milliarder kroner i EØS-midler bare til forskning i Polen. Utgangspunktet for utbetaling av EØS-midler til 15 utvalgte land, inkludert Polen, er EØS-avtalen som gir Norge tilgang til EUs indre marked.

EØS-avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Den skal i likhet med EUs avtaleverk realisere et felles marked, bygget på en felles forutsetning om demokrati, rettstat og menneskerettigheter i medlemslandene.

Vi vil sterkt oppfordre norske universiteter og høyskoler, og akademikere i Norge, om å sette seg grundig inn i situasjonen i Polen og premissene for videre forskningssamarbeid.

Innleggsforfatterne

Formålet med EØS-midler er nettopp å bidra til økonomisk og sosial utjevning i mottakerlandene og et styresett i samsvar med de nevnte grunnverdiene basert også på et best mulig kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og kunnskapsformidling over landegrensene. De skal dessuten bidra til å styrke Norges bilaterale forhold til mottakerlandene av EØS-midler.

Polen er den største mottakeren av EØS-midler. I perioden 2014-2021 mottar Polen over 8 milliarder kroner. På statsbudsjettet for 2022 tar regjeringen sikte på å utbetale 1,620 milliarder kroner til Polen. Kun 55 millioner går til sivilsamfunnet, mens 1,565 milliarder utbetales til polske myndigheter – hvorav 326 millioner kroner går til forskningsformål med Norges Forskningsråd som norsk programpartner.

Disse forskningsmidlene styres og kontrolleres av polske myndigheter og institusjoner, men mesteparten av midlene kommer med en forutsetning om at norske eller islandske forskere (eventuelt sammen med forskere fra andre land) skal trekkes inn i forskningsprosjektene som etableres ved hjelp av EØS-midlene.

Denne forutsetningen stiller en del norske forskere og forskningsinstitusjoner i en særlig gunstig stilling og muliggjør tilgang til forskningsmidler som ellers ikke er tilgjengelig i Norge.

EØS-midlene som overføres til mottakerlandene skal altså gå til gode formål.

Spørsmålet er om man har sikkerhet for at det er tilfellet i Polen, parallelt med at polske myndigheter demonterer rettsstaten og sitt eget demokrati ved å knuse maktfordelingsprinsippet og undergrave sentrale menneskerettigheter, som kvinners og skeives rettigheter, ytringsfrihet og rettferdige rettsprosesser.

Dette spørsmålet stilles ikke til Forskningsrådet som verken har fagkompetanse eller myndighet til å vurdere om Norge bør fortsette å overføre norske skattebetaleres penger til en stadig mer autoritær stat. Forskningsrådet kan bare forsøke å overvåke hvordan prosjekter blir til og EØS-midler er brukt i Polen i den grad det lar seg gjøre.

Det er Stortinget som bevilgende myndighet og regjeringen ved utenriksdepartementet (UD) som har ansvar for å vurdere overføringer i lys av den svært negative utviklingen i Polen siden Lov og Rettferdighet (PiS) fikk regjeringsmakt i 2015.

Vi minner likevel om at Domstolsadministrasjonen, som i likhet med Forskningsrådet er et statlig norsk forvaltningsorgan, i 2020 trakk seg fra samarbeid med polske institusjoner i et justisprogram finansiert av EØS-midlene fordi man fryktet at norsk deltagelse ville bli sett på og brukt som en aksept for domstolsreformene i landet.

Den polske regjeringen har tatt full kontroll over polsk påtalemyndighet slik at den ikke kan fungere uavhengig og upartisk, og delvis kontroll over domstolene. Dommerstanden er blitt splittet mellom politisk utnevnte PiS-lojale dommere og dommere som forsøker å opprettholde sin uavhengighet til tross for trusler og sanksjoner mot dommere for utøvelse av ordinær dommervirksomhet og ytringsfrihet.

De såkalte «justisreformene» til PiS er i strid med ikke bare EU og EØS-rett og EMK, noe som er bekreftet av EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) ved flere anledninger. «Justisreformene» er først og fremst i strid med den polske grunnloven som den polske regjeringen angivelig «forsvarer» mot «angrep» fra EU og EMD.

Vel å merke står maktfordelingsprinsippet like sterkt i den norske grunnloven, og det burde forventes at Norge viste at det må få konsekvenser når polske myndigheter går til frontalangrep på det i strid med egen grunnlov og traktatrettslige forpliktelser.

UD viser konstant til EØS-avtalen som grunnlaget for utbetalinger av EØS-midler, når det stilles spørsmål om overføringene til polske myndigheter. Det man ikke nevner, er at EØS-avtalen også bygger på en klar forutsetning om respekt for rettsstat, demokrati og menneskerettigheter i medlemslandene og at EØS-avtalen dermed er vesentlig misligholdt av Polen i dag.

Norge er derfor ikke forpliktet til å overføre en eneste krone til polske myndigheter nå – å fryse utbetalingene med unntak for midler til sivilsamfunnet er et rettmessig og proporsjonalt tiltak som ikke underminerer EØS-avtalen, men håndhever den.

Den polske utdanningsministeren, som styrer universitets- og høyskolesektoren med jernhånd, er også kjent for sine kvinne- og LGBT+-fiendtlige meninger. Dette får direkte konsekvenser for opplæring i skoler og akademisk frihet.

Innleggsforfatterne

Det er nettopp på grunnlag av et tilsvarende brudd på EU-traktatene at EU-kommisjonen nå vurderer å holde tilbake utbetalinger til Polen fra EUs pandemifond og stanse utbetaling av EU-midler, mens EU-domstolen har pålagt Polen dagbøter. Det er viktig å forstå at dette ikke dreier seg om noe angrep på polsk suverenitet fra EUs side, men er en følge av polske myndigheters angrep på Polens egne uavhengige domstoler.

I oktober 2020 avsa den gjennompolitiserte og derfor illegitime grunnlovsdomstolen en dom som gjorde abort i praksis ulovlig i Polen. I september 2021 skrev norske medier om en 30 år gammel polsk kvinne som døde av blodforgiftning (sepsis) fordi leger ikke kunne gjennomføre abort av et foster som ikke hadde en sjanse til å overleve. Legene ventet på at fosterets hjerte sluttet å slå. For moren, som etterlot seg en liten datter, var det for sent.

Et nytt lovforslag som skal innføre et totalt abortforbudt skal behandles i parlamentet den 1. desember. Leger skal kunne risikere opp til 25 år ubetinget fengsel, kvinnene skal straffes med livstid i fengsel. En nylig foreslått regulering om et nasjonalt svangerskapsregister skal i tillegg gi påtalemyndigheter en mulighet til å etterforske hver spontanabort og avdekke aborter som ble gjennomført i utlandet.

Nyeste artikler

Mest lest

I 2020 stoppet Norge EØS-midler til polske kommuner og fylker som erklærte seg «LGBT+-frie soner». En etter en begynte de å trekke slike erklæringer fordi EØS-midler skulle finansiere viktige samfunnsnyttige prosjekter. Tiltaket hadde derfor effekt, men mest symbolsk siden pengene istedenfor ble omdirigert til andre polske myndigheter.

Nå skal det polske parlamentet snart behandle et lovforslag som forbyr Pride og all offentlig formidling av informasjon om homofili, kjønnsidentitet og partnerskap av personer av likt kjønn. Dette omtales som «homopropaganda».

I parlamentsdebatten om det nye lovforslaget ble Pride sammenliknet med nazi-opptog på 30-tallet i Tyskland. Representanter for polske myndigheter omtaler i sin propaganda LGBT+-personer som en «ideologi» som er like farlig for polske familier som nazisme og kommunisme. De får støtte fra den katolske kirken som la til rette for å samle underskrifter under det nye anti-LGBT+ lovforslaget.

Av interesse for spørsmålet om fortsatt forskningssamarbeid er ikke minst den katastrofale utviklingen hva gjelder akademisk frihet og ytringsfrihet i Polen nå. Den polske utdanningsministeren, som styrer universitets- og høyskolesektoren med jernhånd, er også kjent for sine kvinne- og LGBT+-fiendtlige meninger. Dette får direkte konsekvenser for opplæring i skoler og akademisk frihet.

I tillegg prøver statsråden å styre forskningen ved å bruke et helt nytt finansieringssystem basert på publikasjonspoeng. Mens loven krever at poengsystemet skal utarbeides av et faglig råd, gjorde ministeren betydelige endringer på egen hånd og bl.a. forfremmet tidsskrifter hvor han selv publiserte og som er tett knyttet til den katolske kirken.

En ny lov som er under vedtakelse vil også gi ham adgang til helt personlig og politisk å styre rangeringen av universiteter og høyskoler, noe som blant annet er avgjørende for å tilby doktorgradsutdanning. Ingen ting av dette har regjeringen ved UD eller NFR informert norske forskere og forskningsinstitusjoner om. Det er i selv en stor skandale.

Vi vil sterkt oppfordre norske universiteter og høyskoler, og akademikere i Norge, om å sette seg grundig inn i situasjonen i Polen og premissene for videre forskningssamarbeid, og tenke over følgende:

  • Bør Norge overføre EØS-midler til autoritære myndigheter når utviklingen bare går i negativ retning og disse myndigheter ikke overholder sine mest grunnleggende traktatforpliktelser overfor Norge og andre land?

  • Bør norske forskere takke ja til å samarbeide med polske institusjoner hvor akademisk frihet innskrenkes og publiseringspoeng styres av regjeringens ideologi som igjen undergraver rettsstatsprinsipper, demokrati, akademisk frihet og menneskerettigheter?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

forskningssamarbeid eøs lgbtq+ universitetet i bergen malgorzata cyndecka eu meninger polen stortinget terje einarsen eirik holmøyvik demokrati debatt akademisk frihet forskningsmidler forskningsrådet forskningspolitikk forskningsetikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS