Kunnskapssektoren er bekymret for UD-kontroll:
— Krevende og komplisert

Mandag inviterte Utenriksdepartementet (UD) universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter til høringsmøte, der UDs utkast til nye retningslinjer for eksportkontroll, deriblant kunnskapsoverføring i akademia, ble diskutert.

Prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, var blant de som deltok på møtet.

— Dette er en veldig krevende og komplisert sak, sier Grande til Khrono.

— Det er en bekymring at dette er omfattende og utydelig, og vil medføre et byråkrati som vi ikke aner omfanget av.

Det er beskjeden fra IT-direktøren ved Universitetet i Stavanger (UiS), Sjur Bjerke, som også var på møtet.

kunnskapseksport

Utenriksdepartementet ønsker å godkjenne forsknings­samarbeid ved universitetene

Kontroll for borgere utenfor EU, EØS og Nato

For:

Det departementet legger opp til er en lisensordning «der aktører som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om tillatelse før informasjonsdelingen finner sted.

Det går fram i stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell 2020 som ble lagt fram 11.juni.

les også

PST ønsker sikkerhetsklarering av utenlandske forskere

Utenriksdepartementet har utarbeidet et forslag til hvordan dette skal fungere i praksis, både når det gjelder fagfelt dette vil være aktuelt for og i hvilket detaljnivå man fremover vil være nødt til å søke om lisens.

Dette utkastet ble presentert og diskutert på møtet mandag.

For personer med såkalt «uproblematisk statsborgerskap» vil det automatisk bli gitt lisens. I praksis vil det si personer fra EU-, EØS- og Nato-land.

Men for studenter, stipendiater og ansatte fra alle andre land i verden krever Utenriksdepartementet kontroll og en lisenssøknad for godkjenning av forskningssamarbeid og kunnskapsoverføring.

Ifølge Universitetet i Bergen-rektor Margareth Hagen står det i forslaget til nye retningslinjer at grunnforskning vil være unntatt lisensplikt.

— Ideen har jeg sansen for, dette med generelle og individuelle lisenser. Men så var det detaljene da og hvilket nivå man må søke på, sier IT-direktør Bjerke.

— Hvilke fagfelt var det snakk om at dette vil kunne gjelde?

— Det virket bredt anlagt og at det potensielt kan omfatte det aller meste. Det er fokus på teknologi, men det er likevel et definert «catch all»-prinsipp, som gjør at selv om det ikke står eksplisitt, kan det likevel være omfattet, sier Bjerke.

Tror innstramminger er kritikk mot naivitet

Norske myndigheter frykter at utenlandske forskere og studenter skal få kunnskap ved norske universiteter som kan føre til at de kan bidra til utvikling av for eksempel masseødeleggelsesvåpen.

I 2020 siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) to NTNU-forskere for å ha gitt ureglementert informasjon til Iran blant annet.

De siktet også en mann som tidligere var tilknyttet en norsk forskningsinstitusjon for å ha delt statshemmeligheter med en russisk etterretningsoffiser.

Les også

NTNU-forskere siktet av PST

Også Riksrevisjonen har kommet med kritikk av for dårlig eksportkontroll, og både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige trusselvurderinger de senere årene vist til at utenlandske aktører målrettet forsøker å anskaffe sensitiv kunnskap fra Norge til militær bruk, i strid med Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har tidligere beskyldt universitetene for å være naive i sin håndtering av disse spørsmålene?

— Til en viss grad er nok forslagene til innstrammingene i regelverket en kritikk mot utdannings- og forskningssektoren om at vi er naive. Og delvis vil jeg tro at det er sant, svarer prorektor Grande ved NTNU.

Liste 2

Bestemmelsene som nå gjør at myndighetene ønsker å skjerpe kontrollen med landets universiteter og andre forskningsmiljøer, og deres internasjonale forskningssamarbeid blant annet, ligger inn under eksportkontrolloven. Det vil si loven som regulerer hvilke land Norge kan selge våpen og våpendeler til.

Loven opererer med to lister, der «Liste 1» i hovedsak og grovt sett handler om våpen, ammunisjon og militært krigsmateriell. Den listen er ikke så aktuell for akademia, selv om noe også kan være det.

Skriftlig spørsmål

Urolig for spionasje ved universitetene — etterspør handling fra regjeringen

Men på «Liste 2,» som omhandler såkalte flerbruksvarer - det vil si «varer og teknologi som er utviklet for sivile formål, men som er identifisert innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene til å ha viktige militære bruksområder», er det flere ting som fort kan ramme universitetene og forskningsmiljøer.

Liste 2 gjengir EUs regelverk, oversikt og definisjoner i sin helhet og er sammenfattet på 215 A4-sider og er ganske detaljerte beskrivelser av hva som krever lisens og godkjenning fra de nasjonale eksportmyndighetene.

— Myndighetene prøver nok så godt de kan i sitt utkast til nye retningslinjer å ikke legge hindringer i veien for forskningen, men de har en smal definisjon av hva som er grunnforskning som i prinsippet ikke skal berøres. Når det gjelder kunnskapsoverføring, inklusive utdanning, opplæring og veiledning har de en bred definisjon og da blir fort store deler av våre fagområder berørt, sier Grande.

Les også fra 2015

Forskere utvist - fare for rikets sikkerhet

— Engstelige for at det vil legge bånd på fri forskning

Han forteller at det ble stilt mange spørsmål under møtet med UD mandag og ikke alle ble svart på der og da.

Blant annet er kunnskapssektoren bekymret for hvordan UD skal ha kompetansen til å vurdere ulike forskningsprosjekter, hvilken kapasitet deparetmentet har og hvor lang saksbehandlingstid det eventuelt kan bli snakk om når lisenssøknadene kommer inn.

Når det gjaldt statsborgerskap blant ansatte og studenter stilte man spørsmål ved hva de som eventuelt har dobbelt statsborgerskap.

— Og akademisk frihet - var det tema på møtet?

— Det var et viktig tema. Akademia er opptatt av åpen vitenskap og det å gjøre kunnskap tilgjengelig, og der vil det jo bli en slags konflikt med de strenge retningslinjene, sier Grande.

— Vi er engstelige for et regime som er veldig byråkratisk og tar mye ressurser, og dermed legger bånd på fri forskning, sier IT-direktør Sjur Bjerke ved UiS.

Bjerke er spent på hvordan UD nå vil bruke innspillene fra møtet mandag til å gjøre endringer eller justeringer i forslaget til retningslinjer, før den endelige høringsrunden.

— Hvordan vil NTNU håndtere dette videre?

— Vi skal tenke oss godt om og så skal vi jo delta i den offisielle høringen som kommer etter hvert. NTNU gjør allerede mye på dette sikkerhetsområdet, men vi blir helt sikkert nødt til å gjøre mer og ha et enda skarpere fokus på sikkerhetskontroll, sier prorektor Tor Grande.

Khrono har ikke fått tilgang til utkastet til nye retningslinjer som ble diskutert på møtet mandag.

Utenriksdepartementet skriver følgende til Khrono:

«Departementet vil sende høringsnotat, med utkast til reviderte retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring, på alminnelig høring etter sommeren».

Endringslogg: Sitatet fra Tor Grande om grunnforskning og definisjon av dette er presisert og noe endret 18.juni kl. 15.49.