Debatt agnes bamford

Norsk språk og inter­nasjonal­isering i akademia står i et spennings­felt

— Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.

— Språkforskning viser at en forutsetning for å bli god i fremmedspråk er at man har et godt språkgrunnlag fra morsmålet, skriver stipendiat Agnes Bamford
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Språkdebatten i Khrono og andre norske medier de siste ukene engasjerer mange akademikere. Jeg mener det må være mulig å forsvare sterkere føringer for bruk av norsk språk i akademia uten å bli angrepet for å være bakstreversk eller imot globalisering.

Som norsk stipendiat ved institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (FSK) på Norges handelshøyskole (NHH) er dette en interessant faglig debatt å følge med på. Mine kolleger er ansvarlige for å utvikle norsk fagspråk, og de har blant annet bidratt til å kartlegge norsk økonomisk fagspråk, som også inkluderer en maritim ordbok.

Samtidig underviser de NHH-studentene i flere fremmedspråk; engelsk, fransk, spansk, tysk og japansk, i tillegg til interkulturell kommunikasjon (på norsk og engelsk), strategisk og politisk kommunikasjon og global ledelse. Instituttet er også ansvarlig for norskopplæring, som tilbys internasjonale studenter og ansatte ved NHH.

NHH og FSK befinner seg midt i spenningsfeltet mellom internasjonalisering og det norske samfunnsoppdraget som en statsfinansiert nasjonal utdanning forholder seg til. NHH iverksetter blant annet statlige mål om arbeidsrelevant utdanning og utveksling ved å tilby poenggivende arbeidspraksis i utlandet og utveksling til universitet over hele verden.

Dermed forplikter NHH seg også til å tilby innvekslingsstudenter på bachelornivå relevante fag, og da blir undervisningsspråket engelsk.

Språkforskning viser at en forutsetning for å bli god i fremmedspråk er at man har et godt språkgrunnlag fra morsmålet. Uten en bevisst utvikling og bruk av gode fagtermer på norsk har Språkrådet vist (Jfr. Språkdagen 2021) at det kan bli mye ubevisst og dårlig bruk av engelsk.

Med bakgrunn i denne lærdommen er det viktig at bachelorstudenter som lærer fagterminologi, for eksempel i økonomisk-administrative fag, starter med å få et godt grunnlag i fagterminologi på norsk. I tillegg ønsker flertallet av NHHs kandidater jobb i Norge etter endt utdanning.

Hva med å frigi en del av pliktarbeidet for å gi de utenlandske stipendiatene mer tid til å lære norsk?

Agnes Bamford, stipendiat ved NHH

Det er derfor viktig at undervisningsspråket på bachelorstudier i Norge fortsatt er norsk. Dette finner vi også støtte for i NHHs vedtatte språkpolitiske retningslinjer fra 2018.

Jeg returnerte til Norge for to år siden for å jobbe som stipendiat, etter å ha bodd mer enn 20 år i England, og jeg har ikke noe imot å skrive akademiske tekster på engelsk eller å undervise på engelsk. Imidlertid har jeg stor respekt for god og korrekt språkbruk og synes det er verdifullt å beherske flere språk og å videreutvikle både norsk- og engelskkunnskapene mine.

Det har vært svært viktig for meg å lære norsk til mine tospråklige barn, som har vokst opp i England. Derfor synes jeg den unødvendige og til dels ubevisste anglifiseringen av det norske språket, både i og utenfor akademia er uheldig.

Jeg har selv, som resultat av engasjementet for forskningsområdet mitt og den arbeidsrettede undervisningen vi bedriver ved instituttet, skrevet innlegg i den norske dagspressen. Det er derfor oppmuntrende å høre at Forsknings- og høyere utdannings minister Ola Borten Moe fremmer at forskere skal drive mer formidling.

Jeg leser også med stor interesse at Eva Grinde i Dagens næringsliv 8. november hevder at det må bli tøffere krav om språkopplæring og at forskningsfunn alltid også skal formidles på norsk.

Mange stipendiater er ansatt i fire år, ettersom 25 prosent av stillingen skal omfatte pliktarbeid, som ofte er undervisningsrelatert. Mange stipendiater kan ikke ta del i undervisning på bachelornivå ettersom de ikke behersker norsk godt nok. Imidlertid sier flere av mine med-stipendiater fra andre land at de ønsker å lære norsk, bidra mer til undervisning og at forskningen deres skal komme det norske samfunnet til gode.

Hva med å frigi en del av pliktarbeidet for å gi de utenlandske stipendiatene mer tid til å lære norsk? Jeg vil foreslå å inkludere krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang. Dette forslaget bygger videre på NHHs nylig vedtatte språkpolitiske retningslinjer, som omfatter de faste akademiske ansatte.

Språkforskere ved UiB rapporterte i Khrono 27. juni om internasjonalt ansatte akademikeres opplevelse av en dobbel agenda med hensyn til hva som forventes av dem. De akademiske institusjonene kommuniserer på den ene siden at de ansatte bør lære seg norsk og på den andre siden at norsk ikke trengs som internasjonalt ansatt i vitenskapelig stilling.

Deltakere i UiB-undersøkelsen rapporterte også at «behovet for norskkunnskaper oppdages for noen imidlertid først når de vil delta aktivt i samfunnet eller satse på en videre karriere i Norge». Eksempelvis uttrykte en utenlandsk kollega nylig frustrasjon over at hun ikke forsto noe av det som ble sagt på et foreldremøte i barnehagen, fordi alt foregikk på norsk.

Det blir spennende å se hvilke endringer den nye språkloven og den nye ministeren for forskning og høyere utdanning kommer til å iverksette. Dersom plikten til å bruke norsk språk i akademia skal bli mer enn en sovende lov mener jeg departementet må stille flere målbare krav.

Les også:

Følge flere debatter på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS