Debatt ● Oddfrid Førland, Sigrunn Eliassen og Harald Walderhaug

Merittering av undervisning — et viktig tiltak i stadig utvikling

Systematisk arbeid, muligheter for kompetanseutvikling og ikke minst kollegialitet og kunnskapsdeling er forutsetninger for å lykkes i arbeidet med utdanningskvalitet. Meritteringsordningen og Pedagogisk akademi kan være et viktig bidrag for å oppnå dette.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen var først ute i Norge med en meritteringsordning for fremragende undervisere (FUND) og å opprette et Pedagogisk akademi i 2017, skriver kronikkforfatterne.
Oddfrid Førland
Seniorrådgiver ved UiB og PhD-kandidat ved Lunds Universitet Oddfrid Førland
Sigrunn Eliassen
Visedekan og fremragende underviser ved UiB Sigrunn Eliassen
Harald Walderhaug
Professor og tidligere visedekan ved UiB Harald Walderhaug
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har med interesse fulgt debatten om meritteringsordninger for undervisning, initiert av studiedekanene Gunn Enli og Trine Waaktar ved UiO sitt innlegg i Khrono. 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen var først ute i Norge med en meritteringsordning for fremragende undervisere (FUND) og å opprette et Pedagogisk akademi i 2017. Totalt har vi gjennomført fire runder med FUND utlysning, og er nå i gang med evaluering av ordningen. Ordningen omfatter syv institutter ved fakultetet, samt Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), og totalt 19 fremragende undervisere utgjør pr. nå vårt Pedagogiske akademi. Våre kriterier for merittering er i stor grad sammenfallende med dem som brukes ved UiO og flere andre norske utdanningsinstitusjoner.

Les flere debattinnlegg

merittert underviser

Basert på våre erfaringer og tall kjenner vi oss ikke igjen i Enli og Waaktars påstand om at ordningen med selvnominering for søkere til FUND «predikerbart styrker prosesser som ikke støtter opp under arbeidet for en bedre kjønnsbalanse i akademia». Ved vårt fakultet er 44 % av søkerne og 53 % av de meritterte underviserne kvinner. Dette er en betydelig overrepresentasjon på et fakultet hvor kun 27 % av underviserne er kvinner. I samsvar med erfaringene fra USN synes ordningen heller å styrke kjønnsbalansen og anerkjennelsen av kvinnelige kollegaer enn å svekke den.

På samme måte som hos UiO erfarer vi at SFU-miljøene har flere meritterte enn andre grupperinger. Disse miljøene jobber systematisk med utvikling av undervisere og undervisning, forankret i Scholarship of Teaching and Learning (SoTL). Vi kan diskutere hvorvidt det er fremragende utdanningsmiljø som dyrker frem fremragende undervisere, eller om miljøer som har fremragende undervisere jobber mer systematisk med undervisningsutvikling. Det som synes klart, er at på samme måte som at teamarbeid innen forskning belønnes med professoropprykk og prosjektfinansiering er det å merittere enkeltundervisere ikke til hinder for kollektiv kvalitetsutvikling i undervisningen.

I de fleste meritteringsordningene er kriteriene basert på prinsippene i SoTL. Med studentens læring i fokus, skal underviseren utvikle sin undervisning på en kunnskapsbasert måte — og dokumentere og dele dette (en forskende tilnærming). «Selvnominering» innebærer i denne sammenheng å skrive en omfattende søknad i form av en reflekterende undervisningsportefølje som svarer på kriteriene, der egen undervisningspraksis dokumenteres og ses i sammenheng med eget pedagogisk grunnsyn og kunnskap om læring. 

I en spørreundersøkelse fikk undervisere (N=110) på fakultetet svare på om de synes kriteriene gjenspeiler det de ser på som fremragende undervisning — og om de kunne knyttes til egen undervisningspraksis. 69 % av underviserne som svarte er enige i at kriteriene reflekterer fremragende undervisning, og 71 % er enige i at de kan knyttes til egen undervisningspraksis. Også blant de som ikke har vurdert å søke merittering er flertallet positive (64 %). Dermed kan vi si med en viss sikkerhet at kriteriene vi bruker er både forståelige og anvendbare for underviserne.

I vurdering av søknadene ser vi også hvordan kriteriene stadig fortolkes av undervisere fra ulike fag og gis mening i forhold til egen praksis.

Sørland, Eliassen og Walderhaug

I vurdering av søknadene ser vi også hvordan kriteriene stadig fortolkes av undervisere fra ulike fag og gis mening i forhold til egen praksis. Selv om mange av våre undervisere kjenner seg igjen i kriteriene, diskuteres og utfordres kriteriene stadig i ulike undervisningsfora. I spørreundersøkelsen løfter underviserne frem aspekt som tydeligere vektlegging av studentens stemme og tilbakemeldinger. Denne debatten gir oss en forståelse av hva som konkret ligger i begrepet utdanningskvalitet og hvordan vi kan jobbe for bedre læringsbytte, inkluderende læringsmiljø og å styrke utdanningsfaglig kompetanse på tvers av institusjonen. Meritteringsordningen er ett av flere grep for å få til dette, og vi mener den i større grad bør innarbeides i institusjonenes kvalitetsarbeid.

Eirinn Larsen og Douwtje Lieuwkja van der Meulen kommer i Khrono med gode råd som vi helhjertet stiller oss bak. Systematisk arbeid, muligheter for kompetanseutvikling og ikke minst kollegialitet og kunnskapsdeling er forutsetninger for å lykkes i arbeidet med utdanningskvalitet. Meritteringsordningen og Pedagogisk akademi kan være et viktig bidrag for å oppnå dette.

harald walderhaug undervisning meninger sigrunn eliassen merittering merittert underviser oddfrid førland debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS