Merittering av undervisning — et viktig tiltak i stadig utvikling

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har med interesse fulgt debatten om meritteringsordninger for undervisning, initiert av studiedekanene Gunn Enli og Trine Waaktar ved UiO sitt innlegg i Khrono. 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen var først ute i Norge med en meritteringsordning for fremragende undervisere (FUND) og å opprette et Pedagogisk akademi i 2017. Totalt har vi gjennomført fire runder med FUND utlysning, og er nå i gang med evaluering av ordningen. Ordningen omfatter syv institutter ved fakultetet, samt Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), og totalt 19 fremragende undervisere utgjør pr. nå vårt Pedagogiske akademi. Våre kriterier for merittering er i stor grad sammenfallende med dem som brukes ved UiO og flere andre norske utdanningsinstitusjoner.

Debatt ● Gunn Enli og Trine Waaktaar

Merittert underviser: — Faglig snever ordning som appellerer mer til menn enn til kvinner

Basert på våre erfaringer og tall kjenner vi oss ikke igjen i Enli og Waaktars påstand om at ordningen med selvnominering for søkere til FUND «predikerbart styrker prosesser som ikke støtter opp under arbeidet for en bedre kjønnsbalanse i akademia». Ved vårt fakultet er 44 % av søkerne og 53 % av de meritterte underviserne kvinner. Dette er en betydelig overrepresentasjon på et fakultet hvor kun 27 % av underviserne er kvinner. I samsvar med erfaringene fra USN synes ordningen heller å styrke kjønnsbalansen og anerkjennelsen av kvinnelige kollegaer enn å svekke den.

På samme måte som hos UiO erfarer vi at SFU-miljøene har flere meritterte enn andre grupperinger. Disse miljøene jobber systematisk med utvikling av undervisere og undervisning, forankret i Scholarship of Teaching and Learning (SoTL). Vi kan diskutere hvorvidt det er fremragende utdanningsmiljø som dyrker frem fremragende undervisere, eller om miljøer som har fremragende undervisere jobber mer systematisk med undervisningsutvikling. Det som synes klart, er at på samme måte som at teamarbeid innen forskning belønnes med professoropprykk og prosjektfinansiering er det å merittere enkeltundervisere ikke til hinder for kollektiv kvalitetsutvikling i undervisningen.

Debatt ● Bjørn Stensaker

Merittert undervisning: En ordning i stadig utvikling

I de fleste meritteringsordningene er kriteriene basert på prinsippene i SoTL. Med studentens læring i fokus, skal underviseren utvikle sin undervisning på en kunnskapsbasert måte — og dokumentere og dele dette (en forskende tilnærming). «Selvnominering» innebærer i denne sammenheng å skrive en omfattende søknad i form av en reflekterende undervisningsportefølje som svarer på kriteriene, der egen undervisningspraksis dokumenteres og ses i sammenheng med eget pedagogisk grunnsyn og kunnskap om læring. 

I en spørreundersøkelse fikk undervisere (N=110) på fakultetet svare på om de synes kriteriene gjenspeiler det de ser på som fremragende undervisning — og om de kunne knyttes til egen undervisningspraksis. 69 % av underviserne som svarte er enige i at kriteriene reflekterer fremragende undervisning, og 71 % er enige i at de kan knyttes til egen undervisningspraksis. Også blant de som ikke har vurdert å søke merittering er flertallet positive (64 %). Dermed kan vi si med en viss sikkerhet at kriteriene vi bruker er både forståelige og anvendbare for underviserne.

I vurdering av søknadene ser vi også hvordan kriteriene stadig fortolkes av undervisere fra ulike fag og gis mening i forhold til egen praksis. Selv om mange av våre undervisere kjenner seg igjen i kriteriene, diskuteres og utfordres kriteriene stadig i ulike undervisningsfora. I spørreundersøkelsen løfter underviserne frem aspekt som tydeligere vektlegging av studentens stemme og tilbakemeldinger. Denne debatten gir oss en forståelse av hva som konkret ligger i begrepet utdanningskvalitet og hvordan vi kan jobbe for bedre læringsbytte, inkluderende læringsmiljø og å styrke utdanningsfaglig kompetanse på tvers av institusjonen. Meritteringsordningen er ett av flere grep for å få til dette, og vi mener den i større grad bør innarbeides i institusjonenes kvalitetsarbeid.

Debatt ● Eirinn Larsen og Douwtje Lieuwkje van der Meulen

Merittering: Tre råd til studiedekanen ved HF

Eirinn Larsen og Douwtje Lieuwkja van der Meulen kommer i Khrono med gode råd som vi helhjertet stiller oss bak. Systematisk arbeid, muligheter for kompetanseutvikling og ikke minst kollegialitet og kunnskapsdeling er forutsetninger for å lykkes i arbeidet med utdanningskvalitet. Meritteringsordningen og Pedagogisk akademi kan være et viktig bidrag for å oppnå dette.