Debatt ● Gunn Enli og Trine Waaktaar

Økt status til undervisning eller til enkelt­undervisere?

Merittert underviser: Som studiedekaner ved to av UiOs mest undervisningsintensive fakulteter mener vi det fortsatt er grunnleggende svakheter ved ordningen. Vi anbefaler tre grep.

Vil tenke nytt om ordningen for merittering av undervisning: — Den har ikke slått veldig an, er faglig snever, og appellerer mer til menn enn til kvinner, skriver kronikkforfatterne.
Gunn Enli
Studiedekan, HF-fakultetet Gunn Enli
Trine Waaktaar
Studiedekan, SV-fakultetet Trine Waaktaar
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stortinget vedtok ved behandlingen av meldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen) 7. juni 2017 at alle universiteter og høyskoler, alene eller sammen med andre skulle etablere meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes.

Bakgrunnen var et politisk mål om å øke statusen til undervisning i høyere utdanning, både ved ansettelser og gjennom hele karriereløpet. Dette er viktige og sentrale mål som vi i høyeste grad støtter. Arbeid med studiekvalitet og tiltak som fremmer læring bør være høyt på agendaen hos alle universiteter og høyskoler, fordi det sammen med forskningen er selve samfunnsoppdraget vårt. 

Universitetet i Oslo evaluerte og reviderte meritteringsordningen sin i fjor, og det ble gjennomført flere forbedringer på basis av erfaringer fra de første tre årene. Som studiedekaner ved to av UiOs mest undervisningsintensive fakulteter mener vi det fortsatt er grunnleggende svakheter ved ordningen. Vi anbefaler ytterligere tre grep som er nødvendige for å sikre en riktig innretning.

1. Miljøer framfor individer 

Vi vil først understreke at vi gratulerer årets meritterte undervisere ved UiO, og ved andre universiteter i Norge. Det er alltid gøy å se at innsats innen utdanning premieres og heies fram, og dette er vel fortjent anerkjennelse. Vi setter også pris på innsatsen våre meritterte undervisere gjør for fellesskapet, og ser at Pedagogisk Akademi kan være til inspirasjon.

Likevel er det fortsatt som en stor svakhet at ordningen løfter fram enkeltpersoner snarere enn miljøer. Som studiedekaner arbeider vi for å avprivatisere undervisning og fremme kollegialt fellesskap. I den sammenhengen kan det virke kontraproduktivt å løfte fram enkelte «stjerner» innen utdanning.

Vi har begge jobbet lenge nok innenfor studiefeltet til å vite at folk som kvalifiserer for merittert utdanner ikke opererer eller utvikles alene. Det er i samspillet mellom initiativrike undervisere, kreative fagmiljøer, fleksible organisatoriske rammebetingelser og engasjerte, aktive studenter at spennende undervisning utvikles. Da er det rimelig at det er fellesskapet og det man skaper sammen man burde merittere, ikke enkeltpersoner.

2. Selvnominering bør revurderes

En ordning som krever selvnominering har visse iboende skjevheter som er sterkt knyttet til kjønn, klasse og andre faktorer som påvirker vårt selvbilde og evne til å fremme oss selv.

Statistikken fra de fire årene UiO har hatt meritteringsordningen viser at totalt 55 personer har søkt. Det utgjør en søkerandel på om lag 0,5 prosent Det at så få søker merittert utdanner betyr selvsagt ikke at så få av de ansatte ved UiO gjør en ekstraordinær innsats for studiekvalitet. Snarere tyder det på at våre undervisere ikke føler seg truffet av utlysningen, at de ikke prioriterer til å skrive noen søknad i en travel arbeidshverdag, at ikke tror de oppfyller kriteriene eller at belønningsmekanismene ikke appellerer til dem.

Ordningen har med andre ord ikke slått veldig an, og den har appellert mer til menn enn til kvinner. Av søkerne er det 35 menn og 20 kvinner. Kjønnsforskjeller i tendens til å søke merittert utdanner er et ikke uventet utslag ved innføring av et slikt konkurransebasert element i undervisning. Det er tankevekkende i seg selv at man lovfester en ordning som så predikerbart styrker prosesser som ikke støtter opp under arbeidet for en bedre kjønnsbalanse i akademia. Vårt forslag er å iallfall utvide selvnomineringsprinsippet i ordningen slik at man også kan bli nominert av andre. 

3. Kriteriene som sikrer faglig bredde

I dagens ordning er det lite som sikrer faglig bredde og fremmer fagspesifikk undervisningsutvikling. Tvert imot gir kriteriene en føring som peker mot miljøer som forsker på utdanning. Selv om vi forstår motivasjonen for kriteriet «forskende tilnærming til undervisning», er det verdt å nevne at ansatte melder tilbake at det er uklart hva som menes med denne formuleringen, og at de verken vil eller kan drive med utdanningsforskning, selv om de har en systematisk og kvalitetsbevisst tilnærming.

På dette punktet viser statistikken en tydelig skjevhet. Av totalt 24 meritterte undervisere ved UiO arbeidet åtte ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV), og av disse kommer syv fra samme institutt. Altså er 1 av 3 av alle meritterte undervisere på UiO tilknyttet et fakultet som utgjør under 10 prosent av UiOs ansatte.

Det er altså langt mer sannsynlig at en underviser på UV blir merittert enn undervisere på andre fakulteter. Vi har fullstendig tillit til at komiteen har gjort legitime vurderinger av de innkommende søknadene basert på de eksisterende kriteriene. Basert på erfaringene så langt tror vi at skjevheten vitner om at kriteriene er mer fordelaktige for undervisere fra noen fagfelt enn andre. Dersom den individuelle belønningsordningen skal ha institusjonelle effekter er det viktig at slike mekanismer unngås. Og vi mener ordningen ville fått større legitimitet dersom den fanget opp mer av det som skjer av kvalitetsarbeid innen utdanningsfeltet i alle fagmiljøer på UiO — for det er ikke lite!

trine waaktaar merittert underviser undervisning meninger gunn enli universitetet i oslo debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS