Debatt ● Bjørn Stensaker

Meritteringsordningen er i stadig utvikling

Fungerer meritteringsordningen for undervisere ved Universitetet i Oslo og nasjonalt? Viserektor Bjørn Stensaker svarer studiedekanene Gunn Enli og Trine Waaktaar.

Hos de som har fått uttelling så langt ved UiO, er det spesielt mange som er blitt merittert ved fakulteter med Sentre for fremragende utdanning (SFU), skriver kronikkforfatteren, før han tilføyer: — Det er interessant nok i seg selv all den tid dagens regjering ikke synes å se verdien av denne ordningen fremover.
Bjørn Stensaker
Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et innlegg i Khrono argumenterer studiedekanene Gunn Enli og Trine Waaktaar for at dagens meritteringsordning — både nasjonalt og ved Universitetet i Oslo — har svakheter, og at ordningen fremdeles har utviklingsmuligheter. Det siste er det vanskelig å være uenig i, selv om mange elementer i ordningen etter hvert fungerer ganske bra.

Som de påpeker i sitt innlegg har meritteringsordningene som har vokst frem i høyere utdanning i Norge sitt opphav i Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» (2017). Her ble det anlagt et fokus på merittering som en individuell ordning som har lagt rammene for ordningen som er utviklet ved UiO. Samtidig er det i kriteriene som UiO benytter lagt stor vekt på at de som får status som merittert utdanner har bidratt til å utvikle eget fagmiljø og at de har en «kollegial holdning og praksis». Mulighetene som ordningen gir for individuell lønnsøkning er da også balansert med at noen midler tilfaller fagmiljøet søkerne kommer fra. Det er absolutt mulig å se nærmere på balansen mellom og størrelsen på disse belønningsmekanismene.

I dag er ordningen ved UiO slik at det er opp til den enkelte ansatte å søke. I utgangspunktet har UiO søkt å gjøre ordningen mest mulig inkluderende slik at fast ansatte i alle vitenskapelige stillingskategorier kan søke. Vi krever imidlertid at søknaden inkluderer en erklæring fra nærmeste leder. 

Burde man hatt nominering av kandidater i stedet for? Her kan det argumenteres for at en nomineringsprosess også har sine svakheter der kanskje ikke alle ansatte er like synlige verken i fagmiljøet eller hos ledelsen. I dagens ordning er det imidlertid ikke noe som hindrer at ledelsen på ulike nivåer aktivt arbeider for å få enkeltpersoner til å søke, og her kan det godt tenkes at utdanningsledere på ulike nivåer bør jobbe mer målrettet med å gjøre ordningen bedre kjent og legge til rette for flere søkere. Her har vi nok alle en jobb å gjøre.

Har ordningen en innretning som appellerer mer til menn enn kvinner? Ser man på kjønnsdimensjonen hos søkerne er det utvilsomt flere menn enn kvinner som har søkt. Samtidig er det også slik at kjønnsbalansen er rimelig god hos de som faktisk har fått innvilget søknaden. Kvinner har med andre ord en større sannsynlighet for å få innvilget sin søknad.

Enli og Waaktaar hevder også at dagens ordning ikke sikrer faglig bredde, og at det gir fortrinn for miljøer som forsker på utdanning. Ser vi på hvem som har fått uttelling så langt ved UiO er det spesielt mange som er blitt merittert ved Utdanningsvitenskapelig fakultet og ved det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet. 

Et interessant aspekt her er at begge disse fakultetene har hatt Sentre for Fremragende Utdanning (SFU) som har vært viktige drivere i utviklingen av utdanningskvalitet over lang tid. Også flere andre som har blitt merittert ved UiO har tette koplinger til våre SFU ved ulike fakulteter. Det er interessant nok i seg selv all den tid dagens regjering ikke synes å se verdien av denne ordningen fremover. 

Nytt av året ved UiO er også at betegnelsen «utdanner» er tatt i bruk i stedet for «underviser» for å tydeliggjøre at utdanningsfaglig merittering handler om langt mer enn faglig formidling.

Bjørn Stensaker

Kriteriene som benyttes i dag ved UiO har imidlertid en bred forståelse av hva en «forskende tilnærming» kan bety, og inkluderer eksempelvis hvordan søkeren har jobbet med evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. Det er en bredde i disse kriteriene som er tilpasset et stort disiplinært mangfold blant søkerne. Nytt av året ved UiO er også at betegnelsen «utdanner» er tatt i bruk i stedet for «underviser» for å tydeliggjøre at utdanningsfaglig merittering handler om langt mer enn faglig formidling.

UiO har siden oppstarten av meritteringsordningen hatt en årlig runde hvor vi ser etter forbedringspunkter fremover. Det skal vi også gjøre denne gangen. Meritteringsordningen er og skal være i kontinuerlig utvikling.

undervisning meninger debatt bjørn stensaker universitetet i oslo merittert underviser
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS