Debatt ● Bjørn Stensaker
Meritteringsordningen er i stadig utvikling
Fungerer meritteringsordningen for undervisere ved Universitetet i Oslo og nasjonalt? Viserektor Bjørn Stensaker svarer studiedekanene Gunn Enli og Trine Waaktaar.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et innlegg i Khrono argumenterer studiedekanene Gunn Enli og Trine Waaktaar for at dagens meritteringsordning — både nasjonalt og ved Universitetet i Oslo — har svakheter, og at ordningen fremdeles har utviklingsmuligheter. Det siste er det vanskelig å være uenig i, selv om mange elementer i ordningen etter hvert fungerer ganske bra.
Som de påpeker i sitt innlegg har meritteringsordningene som har vokst frem i høyere utdanning i Norge sitt opphav i Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» (2017). Her ble det anlagt et fokus på merittering som en individuell ordning som har lagt rammene for ordningen som er utviklet ved UiO. Samtidig er det i kriteriene som UiO benytter lagt stor vekt på at de som får status som merittert utdanner har bidratt til å utvikle eget fagmiljø og at de har en «kollegial holdning og praksis». Mulighetene som ordningen gir for individuell lønnsøkning er da også balansert med at noen midler tilfaller fagmiljøet søkerne kommer fra. Det er absolutt mulig å se nærmere på balansen mellom og størrelsen på disse belønningsmekanismene.
I dag er ordningen ved UiO slik at det er opp til den enkelte ansatte å søke. I utgangspunktet har UiO søkt å gjøre ordningen mest mulig inkluderende slik at fast ansatte i alle vitenskapelige stillingskategorier kan søke. Vi krever imidlertid at søknaden inkluderer en erklæring fra nærmeste leder.
Burde man hatt nominering av kandidater i stedet for? Her kan det argumenteres for at en nomineringsprosess også har sine svakheter der kanskje ikke alle ansatte er like synlige verken i fagmiljøet eller hos ledelsen. I dagens ordning er det imidlertid ikke noe som hindrer at ledelsen på ulike nivåer aktivt arbeider for å få enkeltpersoner til å søke, og her kan det godt tenkes at utdanningsledere på ulike nivåer bør jobbe mer målrettet med å gjøre ordningen bedre kjent og legge til rette for flere søkere. Her har vi nok alle en jobb å gjøre.
Har ordningen en innretning som appellerer mer til menn enn kvinner? Ser man på kjønnsdimensjonen hos søkerne er det utvilsomt flere menn enn kvinner som har søkt. Samtidig er det også slik at kjønnsbalansen er rimelig god hos de som faktisk har fått innvilget søknaden. Kvinner har med andre ord en større sannsynlighet for å få innvilget sin søknad.
Enli og Waaktaar hevder også at dagens ordning ikke sikrer faglig bredde, og at det gir fortrinn for miljøer som forsker på utdanning. Ser vi på hvem som har fått uttelling så langt ved UiO er det spesielt mange som er blitt merittert ved Utdanningsvitenskapelig fakultet og ved det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet.
Et interessant aspekt her er at begge disse fakultetene har hatt Sentre for Fremragende Utdanning (SFU) som har vært viktige drivere i utviklingen av utdanningskvalitet over lang tid. Også flere andre som har blitt merittert ved UiO har tette koplinger til våre SFU ved ulike fakulteter. Det er interessant nok i seg selv all den tid dagens regjering ikke synes å se verdien av denne ordningen fremover.
Nytt av året ved UiO er også at betegnelsen «utdanner» er tatt i bruk i stedet for «underviser» for å tydeliggjøre at utdanningsfaglig merittering handler om langt mer enn faglig formidling.
Bjørn Stensaker
Kriteriene som benyttes i dag ved UiO har imidlertid en bred forståelse av hva en «forskende tilnærming» kan bety, og inkluderer eksempelvis hvordan søkeren har jobbet med evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. Det er en bredde i disse kriteriene som er tilpasset et stort disiplinært mangfold blant søkerne. Nytt av året ved UiO er også at betegnelsen «utdanner» er tatt i bruk i stedet for «underviser» for å tydeliggjøre at utdanningsfaglig merittering handler om langt mer enn faglig formidling.
UiO har siden oppstarten av meritteringsordningen hatt en årlig runde hvor vi ser etter forbedringspunkter fremover. Det skal vi også gjøre denne gangen. Meritteringsordningen er og skal være i kontinuerlig utvikling.
