Debatt ● Tore Rokkan

Meritter undervisningen, styrk karriereløpene

Utdanning er helt avgjørende for UH-sektoren sitt bidrag til samfunn og yrkesliv. Vi må se målet for merittert underviser i forhold til andre kunnskaps­områder og styrke de eksisterende karriereveiene til professor og dosent.

Forskning, undervisning og samfunnsrelevans er ikke tre ulike mål, men ulike områder for sektorens samfunnsoppdrag, skriver kronikkforfatteren.
Tore Rokkan
Leder, Dosentforeningen Tore Rokkan
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Diskusjoner om å styrke utdanning i universitet og høgskoler er helt avgjørende for UH-sektoren sitt bidrag til samfunn og yrkesliv. Det er to viktige poenger som jeg ønsker å belyse nedenfor. Det ene er å se målet for merittert underviser i forhold til andre kunnskapsområder i akademia. Det andre er å se innføringen av ordningene i forhold til endringer i de eksisterende karriereveiene til professor og dosent.

Ordningen med merittert underviser er kommet til samtidig med diskusjoner om karriereveiene til toppkompetanse i akademia. Amanuenser og professorer skulle undervise mer og førstelektorer og dosenter skulle ivareta resten, men dette bidro til større uklarhet om opprykksordningene. Gode intensjoner fører ofte til at flere og overlappende initiativer som lett gjør veien vanskeligere.

Debatten har hatt et søkelys på underviseren, og ikke undervisningen. Det fører til at de som ønsker første- og toppstillinger får enda en søknad å skrive på toppen av sine karriereløp, noe som ikke nødvendigvis er til fordel for undervisningen. Ordningen må isteden ha en utforming som støtter utvikling av best mulig praksis for undervisning, heller enn å bygge individuelle karrierer istedenfor eller i tillegg til eksisterende karriereløp.

Les flere innlegg i debatten om merittert underviser

I sin kritikk av NOR-CAM viser Yngve Troye Nordkvelle her i Khrono (2.12.23) til manglende oppmerksomhet om undervisning i veilederen (Veileder for vurdering av akademiske karriereløp). Studenter var ikke nevnt i veilederen og undervisning var nevnt 2 ganger. Til sammenligning var begrepet forskning nevnt 139 ganger.

Forskning, undervisning og samfunnsrelevans er ikke tre ulike mål, men ulike områder for sektorens samfunnsoppdrag. I Ernest Boyers typologi for kunnskapsområder (Scolarships) i akademia finner vi igjen forskning (Discovery), Innovasjon (Application), Undervisning (Teaching and learning) og integrasjon (Integration) (Boyer E.L. 1990). Hver av disse områdene er avhengig av hverandre. Merittert underviser tar for seg området undervisning (Society of Teaching and learning, SOTL). Merittert undervisning er derfor ikke undervisningsforskning eller forskning på undervisning, men om å utvikle best mulig praksis gjennom erfaringsbasert praksis, ny forskning og samfunnsutvikling som er aktuelt for det feltet eller den disiplinen det undervises i.

At utdanning er mer enn undervisning, er en del av kjernen i denne diskusjonen. Når UiO beveger seg fra begrepet utdanner til underviser, bidrar dette positivt til å sette søkelys på undervisning som prosess som omfatter både kontekst, undervisere og studenter og at denne prosessen forholder seg til både ny forskning og samfunnet rundt. Derfor er det viktig hvordan søknad til merittert underviser viser til en utvikling over tid og hvordan den som er merittert inngår i utvikling etter oppnådd ny status. Problemstillingene som ligger til grunn for denne utviklingen kan være forskjellige. I profesjonsfag kan de være knyttet til fagets relevans eller evne til innovasjon i arbeids- og yrkesliv, mens utviklingen i disiplinfag kan påvirkes av metodiske og etiske utfordringer. Dette understreker behovet for at institusjonen og instituttet har en egen praksis som er tilpasset eget felt og fagutvikling.

Like viktig som å sette søkelys på undervisning i seg selv, er det å gi ansatte forutsigbare rammer for egen fag- og karriereutvikling.

Tore Rokkan

Ordningen er derfor en utfordring for universitetene og høyskolene som må ha en plan om hvordan undervisning skal prioriteres, hvordan utvikling i forskning og samfunn påvirker utdanning og hvordan utdanning er inngår i institusjonens og instituttets arbeid. I profesjonsutdanning, hvor jeg holder til, er en slik styrking helt nødvendig for å øke relevansen mellom utvikling i arbeidslivet og utdanning og gjøre utdanning aktuell for lærere, helsefag og teknologi.

Like viktig som å sette søkelys på undervisning i seg selv, er det å gi ansatte forutsigbare rammer for egen fag- og karriereutvikling. Over nyttår kommer høringsforslag til nye retningslinjer for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger fra HK-dir. Da blir det enda viktigere at institusjonene kjenner sin besøkelsestid og har gode strategier hvordan vitenskapelige ansatte skal ivareta de ulike kunnskapsområdene, også undervisning. Da er det også viktig å se hvordan ordningen med merittert underviser utfyller ansattes kompetanse og styrker undervisning på institusjonen.

rekruttering merittering meninger nor-cam merittert underviser karriere dosentforeningen debatt tore rokkan undervisning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS