Merittering: La gode undervisere skinne

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Bør gode undervisere meritteres kollektivt eller som individer? Tilhengerne av kollektive ordninger bygger gjerne argumentet på to premisser: a) ansvaret for utdanningene bør være kollektivt og b) ansvaret for undervisningen har vært for individualisert i høyere utdanning.

Jeg er enig i begge premissene over. Undervisning blir bedre hvis vi samarbeider om den, og den enkelte underviser har i for stor grad vært «alene hjemme» med sine egne studenter. 

Men at løsningen er kollektiv merittering, følger ikke logisk ut fra disse to premissene.

Debatt ● Eilef J. Gard og Tone Dyrdal Solbrekke

Merittering av utdanning

Kan en kollektiv merittering av undervisere ordne problemet med at undervisning er for individualisert? Meritteringsordningen har mange fordeler, og er et viktig insentiv. Men å tro at den kan endre hvordan vi grunnleggende jobber med undervisningen vår, er optimistisk. 

På OsloMet har vi 16 meritterte av omtrent 1500 undervisere, og vi har over 23 000 studenter. Hvis vi vil jobbe mer kollektivt rundt utdanningene, må vi nok ha en bredere inngang enn å endre meritteringsordningen.

Debatt ● Nasjonalt symposium for meritterte undervisere

Meritterte undervisere: Akademisk staffasje eller pådrivere for pedagogisk utvikling?

Det kollektive ansvaret er allerede en forutsetning for å bli merittert underviser, selv når tildelingen er individuell. Ingen kan bli merittert ved utelukkende å hegne om egne studenter og ikke sette føttene utenfor eget undervisningsrom. Våre kriterier på OsloMet krever blant annet at man har gått i spissen for utviklingsprosjekter, tatt kollegiale initiativ, satt i gang pedagogiske diskusjoner, delt erfaring og samhandlet konstruktivt med kollegaer, ledere og studenter. 

Leser man søknader og innstillinger, ser man at de meritterte underviserne er folk som engasjerer seg langt utover egen undervisning. Å sitte alene og finpusse på egen undervisning, verken kan eller skal gi merittering, uansett hvilken meritteringsordning vi velger.

Å gå over til kollektiv merittering av undervisere, innebærer også å si fra seg muligheten til å gi enkeltansatte en grunn til å prioritere undervisning. I høyere utdanning er det en ubalanse i insentiver: de fleste kollektive insentiver ligger på undervisningssiden, mens personlige insentiver ligger på forskningssiden. 

For universitetet som helhet, er det i hovedsak undervisning vi lever av: Omtrent 80 prosent av inntektene våre avhenger av om vi klarer å rekruttere studenter og bidra til at de fullfører. Men selv om universitetet belønnes ut fra hvor godt vi lykkes med undervisningen, har den enkelte vitenskapelig ansatte lite å vinne på å prioritere undervisning. 

Hvis du ønsker deg jobbmuligheter, professoropprykk og status lønner det seg å prioritere forskning. Å bruke tid på å lage virkelig god undervisning eller skrive lærebøker er ikke et smart karrieretrekk. 

Meritteringsordningen er vår eneste mulighet til å legge inn individuelle insentiver for å belønne de som prioriterer undervisning og er gode på det.

Debatt ● Seks meritterte undervisere og/eller SFU-ledere

Kjære nye statsråd, utdanning handler også om kvalitet

Kollektive løsninger og gruppearbeid innebærer alltid en risiko for at noen blir gratispassasjerer, mens andre ikke får vist frem sitt fulle potensial. Individuell merittering gir mulighet til å løfte frem en enkeltunderviser som virkelig prioriterer undervisning, også når de jobber i et miljø hvor utdanningen generelt kan trenge forbedring. 

Tilsvarende vil en kollektiv merittering innebære at en middels interessert underviser kan bli merittert fordi vedkommende er med i et godt miljø. For å sammenligne: vi gir ikke professoropprykk til en person som bare har tredjeforfatterskap, selv om vedkommende er med i en god forskningsgruppe.

Ordningen med meritterte undervisere er fremdeles relativt ny, og vi kan trenge å diskutere hvordan vi gjør dette på en god måte. Å ta bort vårt eneste virkemiddel for å la gode enkeltundervisere skinne, er imidlertid feil sted å starte.

Debatt ● Ragnhild Sandvoll og Monica Alterskjær Sundset

Merittering av fremragende undervisere motiverer