Debatt ● Eirinn Larsen og Douwtje Lieuwkje van der Meulen
Merittering begynner på fakultetet: tre råd til studiedekanen ved HF
Merittering krever innsats fra fakultet: Som HF-ansatte mener vi det fortsatt er grunnleggende svakheter i fakultetets arbeid for bedre læringsmiljø og kvalitet i undervisning. Vi anbefaler tre grep.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studiedekanene ved HF- og SV-fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO) uttalte seg nylig i Khrono om meritteringsordningen for undervisere. Ordningen ble introdusert for fire år siden og har fremdeles grunnleggende svakheter, skriver Gunn Enli og Trine Waaktaar. Gitt at målet var å heve statusen til undervisningen i høyer utdanning, ved ansettelse og gjennom hele karrieren, gir de tre råd for den videre utvikling av ordningen.
Ingen av disse omhandler det langt viktigste i arbeidet for bedre undervisningskvalitet i høyre utdanning. Det vil si hva fakultetene selv gjør på området.
HF-fakultetet er det nest største fakultetet ved UiO og av de mest undervisningsintensive. Samtidig har de et lavt antall meriterte undervisere. Kun to av totalt 24 meritterte undervisere ved UiO så langt kommer fra HF. Dette tallet er selvsagt for lavt. Om ordningen skal kunne bidra til å skape en kultur for kvalitet i høyere utdanning, slik kvalitetsreformen i sin tid ga den en ny struktur, må den ha en kritisk masse av meritterte undervisere.
Skal vi oppnå dette må meritteringsordningen evne å merittere undervisere fra alle fag og alle fakulteter. Men at meritteringsordningen alene er skyld i det lave antallet meritterte undervisere fra blant annet HF, faller på sin egen urimelighet. Det samme gjør argumentet om at dette har noe med kjønn å gjøre.
Siden meritteringsordningen ble introdusert på UiO i 2019 er 46 % av de meritterte kvinner og 54 % menn. I reelle tall utgjør dette 11 kvinner og 13 menn. Mer interessant er fordelingen av meritterte undervisere på de ulike fakultetene. Samtidig er UVs dominans ikke så total som undervisningsdekanen ved HF vil ha det til. Kun åtte av de 24 arbeider her, mens syv jobber ved MatNat, i tillegg til to på Juss, to på TF, én på SV og to på HF.
Riktignok meritterer ordningen i utgangspunktet enkeltundervisere fremfor fagmiljøer, med basis i selvnominering. Samtidig krever ordningen støtte fra ledere med personalansvar, og mange av de meriterte underviserne er blitt oppfordret til å søke. Og endelig har ordningen en forankring i de fire SoTL-kriteriene med sitt ufravikelige krav om vekting av studentenes læring, utvikling over tid, en forskende tilnærming til egen undervisning, og ikke minst en kollegial holdning og praksis.
Det skal med andre ord ta tid å bli merittert som underviser. Men det krever også system og organisering utover den enkelte.
Larsen og van der Meulen
Det skal med andre ord ta tid å bli merittert som underviser. Men det krever også system og organisering utover den enkelte. Søkere fra fakulteter som arbeider mer systematisk med utdanningskvalitet og kompetanseheving, synes å ha langt større sjanse for å bli meritert enn søkere fra fakultet som ikke gjør det. Derfor er det mest nærliggende å slutte at den ulike fordelingen mellom fakultetene i antall meriterte undervisere i år som tidligere, nettopp skyldes fakultetenes ulike praksis og prioriteringer når det gjelder undervisningsutvikling.
Men når Enli unnlater å nevne hvordan det står til ved eget fakultet, tillater vi oss å gi henne tre råd på veien i arbeidet med å bygge en kultur for kvalitet i undervisningsutvikling på HF. Trolig vil det føre til flere søkere til meritteringsordningen — og gi HF flere meritterte undervisere på sikt.
1: Organiser for kollegialitet og kunnskapsdeling i undervisningsutvikling
HF-fakultet er kjent som et stort, men svakt fakultet i undervisningssammenheng. Det henger delvis sammen med at undervisningen delegeres til instituttene, delvis at det finnes få kollegiale strukturer og ordninger på tvers av fagmiljø og institutter.
Samtidig er HF et sterkt forskningsfakultet med mange fremragende forskere, store eksterne forskningsprosjekter og god rangering internasjonalt. Organisasjonsstrukturen tilgodeser også forskning mer enn undervisning i form av strategiske satsinger for forskning, forskergrupper og forskerrekruttering. Å organisere for mer kollegialitet og kunnskapsutvikling i undervisningsutvikling er derfor vårt første råd til undervisingsdekanen ved HF.
2: Systematikk og langsiktighet i arbeidet med undervisningskvalitet
MatNat har i femten år arbeidet systematisk og langsiktig med undervisning og læringsmiljø. Det synes også på andelen meritterte undervisere. Ved hjelp av KURT og mange ildsjeler har fakultetet evnet å heve undervisernes status samtidig som kvaliteten på undervisningen er blitt bedre. Merk at sju av de åtte meritterte fra UV kommer fra et institutt som har hatt Norges første SFU i ti år. Det har gitt muligheter til å utvikle et miljø for innovativt arbeid med studiekvalitet og kollegialt samarbeid, et mønster vi nylig har sett på Juss og Medisin.
Men systematikk og langsiktighet i arbeid med kvalitet i undervisning og læringsmiljø er ikke nødvendigvis avhengig av store pengeoverføringer. Vårt andre råd til undervisningsdekanen ved HF er derfor å begynne å utvikle mer systematikk og langsiktighet i undervisningskvalitetsarbeidet. Fakultets rolle i å skape gode læringsmiljøer preget av studentaktive læringsformer og faglig fornying skal ikke underspilles. Og viktigere blir det nå som undervisningsplanleggingen i store fag er blitt betydelig byråkratisert.
3: Kompetansebygging av HFs undervisere
Universitetsfinansieringen i Norge er basert på studieproduksjon, noe ikke minst HF merker. Nedadgående studenttall i humaniora er fakultetets største trussel, i kombinasjon med dårlig studieprogresjon. Det foreløpige svaret på denne store utfordringen er strategiske satsinger som skal få fakultet til å levere utdanning som møter de store samfunnsutfordringene, som er mer arbeidsrelevant og forbereder studentene til et yrkesliv i en digital tid. Flott, vi er med på alt!
Men hva med kompetanseheving for dem som skal stå for undervisningen? Forutsetningen for god og relevant undervisning er at alle undervisere kan sine HF-fag. Samtidig er det mye privatisert undervisningspraksis på HF. Å heve kompetansen til alle ansatte er derfor viktig, og på alle nivåer, og gjennom hele undervisningskarrieren. Vårt tredje råd til HFs undervisningsdekan er å overføre en mindre del av uni-ped-opplæringen til fakultetet. Medisin, Juss og SV har gjort det allerede, og MatNat er på vei. HF har det beste utgangspunktet i HF-studio: Det kan med undervisningsdekanens organisering bli et læringssenter i gavnet og ikke bare i navnet. En skal ikke se bort fra at dette også vil bidra til å bygge en kultur for undervisning ved fakultetet med utgangspunkt i de humaniorafagenes særegenheter og samfunnsroller.
Fremfor å gjøre meritteringsordningen til problemet, burde HFs undervisningsdekan se til eget fakultet og organisere for mer kollegialitet og kunnskapsdeling i undervisningsplanlegging basert på SoTL-kriteriene; mer systematikk og langsiktighet i arbeidet med undervisningskvalitet; og gjøre det mulig for HFs undervisere å bygge sin kompetanse som undervisere gjennom hele yrkeskarrieren. Og det kan bli en sunn sirkel, hvor innsatsen leder til flere meritterte som løfter fakultets undervisningssatsinger videre og sammen.
Om Enli inviterer til rådslåing på sitt kontor, blir vi med!
