Kjære nye statsråd, utdanning handler også om kvalitet

Kapasitetsmangel i idrettsanlegg gjør at 6000 studenter blir utestengt fra studentidretten.

Dette ble diskutert på den nasjonale studentidrettskonferansen i Trondheim denne uken, melder studentsamskipnaden Sit i en pressemelding.

— Mange mister et viktig sosialt fellesskap og dette fører til utenforskap. Dette er ikke bare et idrettspolitisk problem - det er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem, sier generalsekretær i Norges studentidrettsforbund, Atle Rolstadaas.

— Ensomhet handler ikke bare om å være alene - det kan være helsefarlig og er knytta til en rekke alvorlige helseproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Hvordan bekjemper vi ensomhet? Svaret ligger i fellesskap, tilhørighet og meningsfulle møteplasser. Og det er akkurat her studentidretten kommer inn, sa Martin Dønland, 1. visepresident i Norges studentidrettsforbund.

Det var sterkt engasjement rundt saken på studentidrettskonferansen, som ble arrangert i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim.

— Behovet for mer areal til studentidrett er stort, og jeg jobber med å få inn i Høyres program at vi må satse på idrettsanlegg for studentidretten, ikke minst som en del av tiltak for bedre fysisk og psykisk helse hos våre studenter, sier Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre.

DNV gir 40 millioner kroner til fire professorstillinger ved NTNU, med mål om å forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.

– DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er derfor med glede vi inngår en fornyet samarbeidsavtale med NTNU, sier DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen, i en pressemelding.

Professorstillingene opprettes etter planen ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV).

Dette er den tredje samarbeidsavtalen mellom NTNU og DNV siden 2008. Den siste avtalen innebærer finansiering til fire nye fulltidsprofessorater til en ramme på 40 millioner kroner.

– Det tar tid før kunnskap blir til anvendte løsninger ute i samfunnet. Skal arbeidsliv og næringsliv bli mer innovativt, så må fundamentet bygges gjennom langsiktig og gjensidig forskningssamarbeid der vi også utdanner kompetente folk som kan rekrutteres til næringslivet, sier prorektor Toril Hernes.

Universitetet i Agder (UiA) inngår en avtale med næringslivsinitiativet Skift, Næringslivets klimaledere.

– Vi er opptatt av samarbeid med andre aktører, både for å definere relevante problemstillinger og å bidra med løsninger. Skift sitt formål og innretning passer svært godt til vår institusjon, og vi håper å kunne bidra med våre kompetansemiljø på denne nasjonale arenaen, sier rektor Sunniva Whittaker i en pressemelding.

UiA og Skift har signert en formell samarbeidsavtale som gjør UiA til kunnskapspartner i Skift. Hensikten er å styrke båndene mellom næringslivet og akademia i den sørlige delen av Norge. Skift er et næringslivsinitiativ som vil bidra til Norges klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.

– Universitetet i Agder sitter på viktig kunnskap og tverrfaglighet som er nødvendig i den grønne omstillingen, i tillegg til å ha engasjerte studenter som er blant de viktigste endringsagentene i samfunnet frem mot 2030 og 2050. Vi ser frem til å få UiA med på laget som kunnskapspartner i Skift, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.

Trøndelag fylkeskommune har bestemt seg for å gi friske midler til de regionale forskningsfondene (RFF) som i 2024 ble strøket fra statsbudsjettet.

– Det handler om å gi bedrifter og kommuner i Trøndelag gode rammevilkår for omstilling og utvikling, sier Ingvill Dalseg, leder for hovedutvalg næring og industri i Trøndelag fylkeskommune, i en pressemelding.

Det er satt av minimum 10 millioner årlig til RFF i årene som kommer.

Ordningen ble opprettet i 2010, og har fylt en viktig nisje i det nasjonale forskningssystemet. Det har skapt samarbeidsmuligheter mellom nøringsliv, kommune og forskningsmiljøer. Dalseg sier det har vært bred politisks enighet i Fylkestinget om å videreføre ordningen.

– Den nye forskningssatsingen er en viktig brikke i arbeidet med å bidra til økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkurranseevne i Trøndelag. Det handler om å styrke trøndersk næringsliv både nasjonalt og internasjonalt, og om å legge til rette for gründere og oppstartsbedrifter, sier Dalseg.

Det første oversiktsverket over sørsamisk historie er på trappene, skriv Adresseavisen. Det er NTNU som har tatt initiativet til det som skal bli eit samarbeidsprosjekt, der forskarar og fagfolk frå mellom anna Nord universitet, Saemien Sijte skal delta. Saemijen Sitje er eit nytt sørsamisk museum og kultursenter som blei opna i 2022.

— Den sørsamiske historia har lenge vore usynleggjort. Det er skrive sørsamisk historie tidlegare, men ikkje av fagfolk og forskarar slik det vil bli gjort no. Vi har mangla eit heilskapeleg bilde, seier seier direktør Birgitta Fossum ved senteret.

Tidlegare rektor, Anne Borg, bad i 2023 sørsamane om unnskyldning på vegne av NTNU for «feil som vi ikke kan gjøre om».

Bakgrunnen for unnskyldninga var mellom anna den omstridde og tilbakeviste framrykkingsteorien, som går ut på at sørsamane kom sørover på 1700-talet, og dermed ikkje var «først» i regionen. Teorien, som vart lagd fram av historikaren Yngvar Nilsen i 1889, er av enkelte historikarar blitt forsvart heilt fram til 2000-talet.

De neste åtte årene vil 42 partnere fra universitets- og forskningssektoren, sammen med næringslivet, stå bak forskningssenteret SecurEL.

Sintef Energi leder senteret, og det er med partnere fra forskningsinstitusjoner, nettselskaper, Statnett, teknologileverandører, myndigheter og medlemsorganisasjoner. Sintef presenterer senteret i en pressemelding. Senteret finansieres gjennom Forskningsrådets ordning for forskningssenter for miljøvennlig energi.

– SecurEL blir den viktigste arenaen der industrien kan møte forskerne til diskusjoner om forskning og utvikling slik at vi raskt kan få på plass de løsningene som vi trenger, både på kort og lang sikt, sier Jun Elin Wiik, direktør i Smartgridsenteret, i pressemeldingen.

Fra forskersiden deltar NTNU, Institutt for energiteknikk, Sintef Digital, Universitetet i Sørøst-Norge, Fridtjof Nansens institutt og University of Cagliari i tillegg til Sintef Energi.

Strømnettet er en viktig del av nasjonal infrastruktur, og strømnettet kan bidra til å nå klimamål fordi det knytter sammen fornybare energikilder med nytt forbruk.

Et viktig tema for forskerne blir forsyningssikkerhet, som handler om kraftsystemets evne til å levere kontinuerlig elektrisk kraft av ønsket kvalitet. Forsyningsikkerheten er høy i Norge, på rundt 99,98 prosent oppetid. Forskerne skal utvikle løsninger som kan forbedre forsyningssikkerheten og sørge for at strømnettet tåler nye utfordringer.

Per Håkan Brøndbo har takket ja til å lede Institutt for Psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i fire nye år.

Brøndbo har vært leder ved instituttet siden 2021, og starter sin nye periode 1. mars. Det melder universitetet på sin nettside. Tidligere har han jobbet 20 år som psykolog ved Universitetssykehuset Nord Norge.

Hedersprisen for 2025 fra Norsk sosiologiforening er tildelt professor emeritus Pål Repstad ved Universitetet i Agder.

Prisen går til personer som har preget norsk sosiologi, eller norske sosiologer som har markert seg internasjonalt. Universitetet melder dette på sin nettside. Repstad var sentral i å bygge opp det sørlandske sosiologimiljøet og har gitt vesentlige bidrag til etablering av religionsstudier som sosiologisk fagfelt.

– Å lese Pål Repstad er som å bruke en god barberhøvel. Det er såpass behagelig at man ikke merker hvor skarpt det faktisk er, skrev en av dem som nominerte Repstad til prisen.

Repstad er aktiv forsker, og publiserer fremdeles ulike vitenskapelige arbeid, kronikker og mer. Han har veiledet 26 doktorgradsstipendiater, og vært en viktig brobygger mellom teologi og sosiologi, står det i jurybegrunnelsen.