Debatt ● Programkomiteen for Nasjonalt symposium for meritterte undervisere

Akademisk staffasje eller pådrivere for pedagogisk utvikling?

Meritterte undervisere må gis større muligheter til å være reelle pådrivere for forandring og nødvendig omstilling i sektoren.

Bilde av F.v.: Viserektor Bjørn Stensaker, professor Marte Eidsand Kjørven, førsteamanuensis Jan Magnus Aronsen, professor Dag Kristian Dysthe, universitetslektor Andreas Haraldsrud, førsteamanuensis Omid Mirmotahari, førstelektor Lex Nederbragt, professor Greta Björk Gudmundsdottir, førsteamanuensis Nora Elise Hesby Mathé og leder for Pedagogisk akademi, Lisbeth Brevik.
Meritterte undervisere etterlyser flere muligheter til å bidra som endringsaktører i utviklingen av kvalitetskultur ved egne institusjoner, skriver forfatterne. Bildet viser noen av de 30 ansatte ved Universitetet i Oslo som i fjor ble meritterte i slutten av november.
Skrevet av: Elin Kubberød (NMBU), Edvin Østergaard (NMBU), Morten Sørlie (NMBU), Arild Berg (OsloMet/ HVL), Rune Hjelsvold (NTNU), Elisabeth Ersvær (INN), Trine Fossland (UiT/NMBU) og Elisabeth Dyb (NMBU)
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med det første nasjonale symposium for meritterte undervisere drøfter vi hvordan denne ordningen ikke bare anerkjenner fremragende undervisning, men også hvordan den kan styrke pedagogisk arbeid i fremtidens UH-sektor. 

Meritteringsordningen har vært et viktig bidrag for å anerkjenne og skape større rom og muligheter for karriereutvikling i akademia. Ikke minst har ordningen langt på vei bidratt til å styrke anerkjennelsen av undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid som akademiske ferdigheter på lik linje med forskning. 

Å løfte statusen til fremragende undervisere kan skape motivasjon, engasjement og inspirasjon for egen undervisningspraksis som en del av karriereløpet som akademiker. Dette er viktig for de meritterte underviserne i en hverdag som skal balansere forskning og undervisning.

Samtidig kan og bør meritteringsordningen være et viktig tiltak for å styrke undervisningskvaliteten i høyere utdanning, slik Sandvoll og Alterskjær Sundset argumenterer for i sin debattartikkel i Khrono fra i fjor. Aurvoll, Larsen Damsgaard og Enqvist-Jensen (2023) viser imidlertid i sin forskning at vi har en vei å gå for å utløse potensialet som ligger i å utnytte kompetansen og drivkraften den meritterte underviseren innehar. 

Ifølge denne forskningen opplever de meritterte at de i liten grad brukes for å forbedre undervisningen — på måter som får betydning både for undervisere, studenter og organisasjonen som helhet. Videre inkluderes de kun sjelden i strategiske initiativer eller utviklingsprosjekter for å forbedre undervisningskvaliteten. 

De meritterte etterlyser flere muligheter til å bidra som endringsaktører i utviklingen av kvalitetskultur ved egne institusjoner.

I henhold til kriteriene for Scholarship of Teaching and Learning (SoTL), er det sentralt at undervisningskompetanse utvikles og vurderes på en kollegial måte, og at læring knyttet til utvikling av egen undervisning blir dokumentert, delt og reflektert over i et større akademiske fellesskap. Dette betyr at merittere undervisere også kan og bør bidra til utviklingen av en fellesskapskultur der kunnskap og erfaringer i undervisningen deles og forbedres gjennom systematisk undersøkelse og samarbeid. 

Forskningen, og erfaring med ordningen så langt, viser at dette i liten grad er tilfelle. Uten en fellesskapskultur kan man risikere at merittering kun blir et individuelt anerkjennelsestiltak og ikke et reelt virkemiddel for systematisk kvalitetsutvikling i undervisningen. 

Mens universitetene investerer betydelige administrative og lønnsmessige ressurser til meritterte undervisere, (...) gis de meritterte kun begrensede muligheter til å bidra i beslutnings­prosesser og strategisk kvalitetsarbeid.

Komiteen

Det er paradoksalt at mens universitetene investerer betydelige administrative og lønnsmessige ressurser til meritterte undervisere, altså en verdsetting av de merittertes langsiktige verdi for sin organisasjon, gis de meritterte kun begrensede muligheter til å bidra i beslutningsprosesser og strategisk kvalitetsarbeid som kunne gi ordningen enda større effekt.

Vi befinner oss i en tid der digital kompetanse og kunstig intelligens får stor betydning for utdanningssektorens fremtid. Digitalisering kan gi undervisere nye verktøy og åpne for forskningsbaserte undervisningsmetoder, men det krever at vi forstår teknologiens potensial og begrensninger i studentenes læring og vår undervisning.

Det blir i lys av den digitale utviklingen avgjørende at vi utfordrer og reformerer våre lærings- og vurderingsformer for å utvikle studentenes handlingskompetanse på en måte som ruster dem for det arbeids- og samfunnslivet som venter dem etter endt utdanning. Nye læringsartefakter og læringsformer, vurdering for læring, der handling og refleksjon står i sentrum, representerer viktige utviklingsområder fremover. 

På dette området har de meritterte underviserne allerede unik erfaring og kompetanse. De meritterte har gjennom sin kvalifisering vist at de tør å utfordre det etablerte ved å eksperimentere med andre lærings- og vurderingsformer.

Vi vil derfor utfordre hele sektoren på å benytte seg av kompetansen til meritterte undervisere ved at de får et viktigere faglig strategisk ansvar for styrking av institusjonens undervisningskultur. Det å la meritterte undervisere ta del i strategiske utviklingsprosesser ville kunne styrke ordningens legitimitet, øke anerkjennelsen av undervisning som fagfelt, og vise viktigheten av pedagogisk utviklingsarbeid i en tid med store samfunnsmessige endringer. 

Spørsmålet er hvordan høyere utdanning kan ta ut dette verdipotensialet på en bedre måte, spesielt i en krevende tid hvor undervisningskvaliteten er satt under press? Hva om institusjonene i større grad betraktet de meritterte underviserne som krefter for reell omstilling? Kan vi få dem inn i førersetet, ikke som staffasje, men som drivkrefter for endringsarbeid i en sektor som nå er preget av trangere økonomiske rammer og synkende bevilgninger?

Med et større handlingsrom kan de meritterte underviserne endelig få en tydeligere rolle i våre utdanningsinstitusjoner preget av digitalisering og krav om omstilling. De kan bli de reelle pådriverne for forandring, hvor deres undervisningsfaglige kompetanse kan bidra til strategisk utvikling i egen institusjon. 

Dette krever et skifte bort fra et system som belønner akademisk staffasje mot en lærende organisasjon med aktive pedagogiske pådrivere. De økonomiske utfordringer og krav om innovasjon krever mer enn symbolikk — det krever at vi gir de mest erfarne og dyktige underviserne praktiske roller i omstillingsarbeidet. 

Dersom ordningen kun forblir et belønningssystem risikerer vi å gå glipp av merittering som bidragsyter til akademisk nytenkning og pedagogisk innovasjon. Har vi råd til det i den tiden vi befinner oss nå?

uit norges arktiske universitet rune hjelsvold oslomet nmbu morten sørlie merittert underviser universitetet i innlandet merittering meninger høgskulen på vestlandet elisabeth ersvær elisabeth dyb elin kubberød edvin østergaard debatt arild berg trine fossland
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS