Min doktorgrad

Fredrik Stenhjem Hagen er utdannet lærer og har skrevet avhandlingen sin innen historiedidaktikk. Nå håper han å kunne kombinre forskning og forfatterskap.

— Man kan mest når man er ferdig

Å være stipendiat er den beste jobben jeg har hatt, sier Fredrik Stenhjem Hagen.

Doktorgradsavhandlingen handler om antirasisme etter Auschwitz.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Avhandlingen min er en del av et større nasjonalt prosjekt, knyttet til Handlingsplan mot antisemittisme. Vi er to ved Høgskulen på Vestlandet som er knyttet til prosjektet. Jeg er utdannet lærer, har tidlegere skrevet om holocaustundervisning, og ville utvide prosjektet til å handle om hvordan den norske skolen jobber mot antisemittisme.

Fakta

Fredrik Stenhjem Hagen (31)

  • Har levert avhandlinga «Antirasisme etter Auschwitz: Didaktiske refleksjoner om Holocaust som antirasistisk verktøy i den norske skolen»
  • Disputerte ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet 9. desember 2022

— Kan du kort presentere prosjektet?

— Jeg har sett på sammenhengen mellom antirasisme og holocaustundervisning. Ofte tenker man at antisemittisme og rasisme er det samme, og man bruker historien om Holocaust til forstå rasisme som fenomen.

Prosjektet har vært todelt. Jeg har sett på antirasisme historisk sett, blant annet på læreplaner og handlingsplaner tilbake til år 2000. På denne tiden fikk man Holocaustsenteret, og man hadde drapet på Benjamin Hermansen. Han ble drept av en nynazist, og man koblet drapet derfor naturlig til minnet om holocaust, men nynazister på denne tiden var opptatt av mennesker med mørk hudfarge på en helt annen måte enn de opprinnelige nazistene var.

Den andre delen av prosjektet har vært å intervjue elever på en ungdomsskole som har hatt undervisning om holocaust. Jeg har vært opptatt av om de evner å bruke kunnskap om fortiden til å skjønne nåtiden.

— Hva finner du?

Min doktorgrad

Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no

— Det er vanskelig for elevene å forstå rasisme, og de har lette forklaringer på holocaust. De forenkler begge fenomenene, og de forstår ikke hva det innebærer å være jøde — de trekker bare fram de klassiske trekkene og stereotypiene. Jeg intervjuet elever som har hatt undervisning i disse temaene. Holocaust er den eneste historiske hendelsen som er eksplisitt nevnt i den nye læreplanen fra 2020. Men likevel sitter ikke elvene igjen med tilstrekkelig kunnskap om holocaust til å anvende denne analytisk slik skolemyndighetene ønsker.

— Hva har vært mest krevende underveis?

— Pandemien var krevende, den gjorde det vanskelig med data. Jeg skulle gjerne hatt mer. I tillegg har det å ta doktorgrad på ordentlig vært en læringsprosess, der man kan mest når man er ferdig. I ettertid ser jeg at det var noen ting jeg kunne løst annerledes.

I ettertid ser jeg at det var noen ting jeg kunne løst annerledes.

Fredrik Stenhjem Hagen

— Kom du i mål på normert tid?

— Omtrent. Og jeg har ikke angret underveis, dette har vært den beste jobben jeg har hatt!

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Nå har jeg et vikariat fram til sommeren. Jeg vil gjerne fortsette med forskning. Men jeg har også et skjønnlitterært forfatterskap, så jeg håper disse to kan la seg kombinere.

Powered by Labrador CMS