Hvordan lærer man fag når man ikke kan ordene?

FAKTA

Pauline Book (48)

• Har levert avhandlingen «Deltakelse i naturfag i språklig heterogene klasser. En studie av fem flerspråklige mellomtrinnselevers involvering i naturfaglige representasjoner »
• Disputerte ved Institutt for matematikk, naturfag og kroppsøving ved Høgskolen i Innlandet 7.oktober

— Hvorfor ble det akkurat dette temaet for doktoravhandling?

— Det er et samfunnsrelevant emne. Det er behov for mer kunnskap om flerspråklige elever. Det er gjort noe forskning på deltakerperspektiver fra språkfeltet, men ikke i samme grad fra et realfagperspektiv. Det å delta aktivt ved bruk av skriftlig og muntlig språk har stor betydning for alle som lærer naturfag. Jeg er selv biolog og naturfagdidaktiker og har jobbet i videregående skole før jeg kom til lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet.

— Kan du i korte trekk si noe om prosjektet?

— Det var knyttet til et større prosjekt der man så på hvordan lærere inkluderer flerspråklige elever. Jeg ville ha inn elevperspektivet. Jeg har undersøkt hvordan elever som lærer naturfag på et andrespåk, har mulighet til å delta aktivt i arbeid med fagkunnskap i naturfagklasserommet. Jeg hadde en etnografisk innfallsvinkel, og har vært i klasserom på mellomtrinnet.

På mellomtrinnet opplever mange elever generelt at naturfaget blir vanskelig. Det skyldes blant annet at begrepstettheten øker og temaene blir mer abstrakte. For elever som lærer fag på et andrespråk, kan språkperspektivene forsterke at naturfaget oppleves fremmed og vanskelig. Tidligere studier viser at elever som flytter til et nytt land, relativt raskt lærer hverdagsspråket, mens det tar mellom fem og sju år å lære seg et fagspråk.

— Jeg har prøvd ut ulike aktiviteter som gjør det mulig for elevene å jobbe med språk og naturfag parallelt, for å undersøke hvordan de kan utvide fagforståelsen sin i naturfag. Flerspråklige elever med innvandrerbakgrunn deltar i naturfagundervisning sammen med elever som lærer fag på førstespråket sitt. Dette er en relativt vanlig situasjon i norske klasserom i dag, og jeg ville derfor undersøke hvordan elever med stort spenn i språkerfaringer kan utvikle seg faglig i samme klasserom. Både språk- og faglærere trenger mer kunnskap om dette. Ofte er det slik at små justeringer kan bidra til at alle elevene i klasserommet kan oppleve faglig utvikling innen samme tematikk, når de får jobbe på ulike måter. Ulike språkerfaringer er ikke et problem, men en ressurs!

— Hva finner du?

— Jeg oppsummerer med å belyse faglig innhold og likeverd. Jeg har intervjuet fem flerspråklige elever, og finner at det er kombinasjonen av språkerfaringer, fagkunnskap og sosiale faktorer som avgjør om de deltar aktivt i undervisningen eller ikke. Lærerne må skape situasjoner for deltakelse, og for at elever skal våge å delta må de ble anerkjent for at de kan ulike språk og har ulike erfaringer. For eksempel kan elevenes språkerfaringer brukes aktivt, når det etableres en klasseromskultur med inkluderende arbeidsmåter. Elevene må få mulighet til å ta i bruk kreativitet, til å uttrykke seg faglig på måter de mestrer, og til å oppdage styrken i å ha forskjellige erfaringer. Jeg ser en sterk sammenheng mellom faglig utvikling og opplevelse av å mestre og være anerkjent. Jeg finner også at lærere trenger kunnskap om hva deltakelse egentlig er. Det er ikke bare å være aktiv muntlig. Noen elever uttrykker seg kanskje ikke muntlig, men har mye tankevirksomhet.

— Hva har vært mest krevende underveis?

— Det har vært et privilegium å jobbe med dette, kjempegøy! Så det mest krevende har vært livet ved siden av. Tidsfristene står der uansett. For meg har det vært viktig å holde dem, og jeg leverte avhandlingen innen normert tid.

— Har du angret?

— Nei, aldri. Det betyr ikke at alt har vært perfekt, det har vært både oppturer og nedturer, men alt i alt har doktorgradsarbeidet vært engasjerende og inspirerende.

— Hva skal du bruke avhandlingen til?

— Jeg vil fortsette å forske på inkluderende undervisning i naturfag, siden jeg ser det som utrolig viktig at alle elever får en reell mulighet til å lære fagkunnskap som de trenger for å kunne vurdere informasjon kritisk og bidra i de store samfunnsmessige omstillingene vi står overfor i dag. Den økte forskningstiden kommer jeg til å bruke på å publisere, til å involvere meg i forskningsfellesskap og prosjekter og til å løfte en viktig tematikk ut over forskningsmiljøene. Siden jeg underviser lærerstudenter i naturfag vil jeg bruke egen forskning i undervisning, i tillegg til at kunnskapen jeg nå har om forskning på fagfeltet for øvrig kan være med på å styrke lærerstudentenes fagkompetanse.