Her klemmer hun veilederen etter ni år: — Jeg har angret mange ganger

— Hvorfor valgte du det emnet du gjorde?

— Emnet valgte til dels meg. Jeg begynte på et prosjekt som skulle handle om genuttrykk i blod, men endte med et prosjekt om eggstokkreft.

— Hva bygger forskingsprosjektet ditt på?

FAKTA

Mie Jareid

• Har levert avhandlingen «Colon cancer: Epidemiology, sex aspects and possibilities for prevention»
• Disputerte 19. oktober ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet

— Avhandlingen bygger på spørreskjema fra 172 000 kvinner i Kvinner og kreft-studien, og på blodprøver fra 50 000 av disse kvinnene. Vi har sett på epidemiologiske fellestrekk mellom ulike typer eggstokk- og livmorkreft, på kreft blant brukere av hormonspiral og på blodprøver. Kvinner som har brukt p-piller har lavere risiko for eggstokkreft. I dag har mange kvinner begynt å bruke hormonspiral, men det er lite kunnskap om hvorvidt kvinner som bruker hormonspiral har lavere risiko for eggstokkreft slik som p-pillebrukere har.

— Hva konkluderer du med?

— Vi har sett en halvert risiko for eggstokkreft blant kvinner som noen gang har brukt hormonspiral, med en usikkerhet som tilsier et sted mellom 10 og 70 prosent lavere risiko i befolkningsgruppen utvalget vårt er hentet fra, som er kvinner fra babyboom-generasjonen.

— Kan du utdype litt mer?

— Vi vet ikke hvor bredt funnet kan generaliseres. Det er en antydning til at hormonspiralbrukerne har færre av visse typer eggstokkreft. Blodprøvene i biobanken gir oss muligheten til å undersøke endringer i genuttrykk i immunceller opptil sju år før diagnosen ble stilt. Vi fant ikke entydige endringer i genuttrykket, men det kan være at man må se på dette materialet med andre metoder.

— Hva har vært mest krevende underveis?

— Min doktorgrad har bestått av oppdrag som veileder definerte for å svare på problemer i «den virkelige verden». Det har gjort at krav, innhold og utbytte av utdanningen har endret seg underveis. Uforutsigbarheten, det å plutselig stå på bar bakke kunnskapsmessig, og det å skifte fram og tilbake mellom flere store fagfelt, har vært krevende.

— Har du angret?

— Ja, mange ganger. Det har vært kjempeinteressant, men det har også vært knallhardt.

— Kom du i mål til normert tid?

— Nei, stipendet holdt til de to første artiklene. Så jeg har brukt ni år, inkludert pliktår.

— Hva skal du bruke doktorgraden til?

— Moderne kreftbehandling kan tilpasses den enkelte pasient, men man må treffe en biologisk egenskap som metastasene har felles. Jeg skal jobbe med eggstokkreft i en forskningsgruppe som ser etter disse fellestrekkene.