Langeland klager til Sivilombudet. Han fortjener en ny sjanse, mener eks-rektor

«Hva vinner det akademiske Norge på at Langeland blir stående utenfor arbeidslivet? Alle fortjener en ny sjanse.»

Dette skrev tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting i en kommentar i Khrono i januar i år.

Kommentaren ble postet under den avskjedigede professoren ved Universitetet i Stavanger Nils Rune Langelands offentlige unnskyldning. «No er eg komen til at eg vil be inderleg om orsaking til alle som har kjent seg forulempa. Eg legg meg heilt flat», skrev han, blant annet.

Oppførselen hans gjennom flere år, var bakgrunnen for at han fikk sparken fra universitetet, og en tingrettsdom i januar 2019 slo fast at universitetet var i sin fulle rett til å avskjedige han.

Ble ikke vurdert ved UiT

Skretting mente at Langelands unnskyldning medfører at han må få en sjanse til. Og hun mener fortsatt det samme, bekrefter hun overfor Khrono i dag.

Omtrent samtidig med unnskyldningen kunne Langeland og hans advokat fortelle i Khrono at den tidligere professoren hadde søkt en stilling ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), men at universitetet ikke fant grunn til å be den sakkyndige komiteen om å vurdere søknaden hans.

Ifølge en klage som Langelands advokat nå har sendt til Sivilombudet, var søknaden hans vurdert av UiTs jurister og instituttledelsen ved HAR (Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi red.mrk).

Avskjeden hadde en direkte betydning

I et svar til Langeland om hvorfor han ikke ble vurdert av sakkyndig komite, skriver UiTs jurister:

«Du ble gitt anledning til å uttale deg om de opplysninger som UiT har vedrørende rettssak og dom fra 2019 om avskjedigelse fra professorstilling ved UiS. Din uttalelse er vurdert. Det er ved UiT konkludert med at de forhold (mange tilfeller av uakseptabel adferd gjennom en årrekke) som er knyttet til din avskjedigelse ved UiS og dommen av januar 2019, er relevant og har direkte betydning for din personlige egnethet for førsteamanuensisstillingen ved UiT.»

UiT viser også til at det i vurderingen er vektlagt at dommen er av nyere dato, og at de påberopte forhold er i relativ nær fortid, samt at stillingen ved UiT er av samme kategori som stillingen ved UiS, dvs. en faglig stilling tillagt undervisnings- og forskningsoppgaver […]»

Langeland reagerte kraftig på at søknaden hans ikke ble med i den ordinære søknadsprosessen og fortalte selv og gjennom advokat Olav Lægreid at han vurderte å gå til søksmål mot universitetet.

Ifølge UiT er Tim van Gerven ansatt i stillingen Langeland hadde søkt, men ikke ble vurdert til. van Gerven var ifølge vedlegg til klagen, innstilt som nr. 2 etter Morten Nordhagen Ottosen som takket nei til stillingen.

Kommentar

Langeland som «metoo-offer»

— Sivilombudet først

Olav Lægreid er advokaten til Nils Rune Langeland. Han forteller at de nå har valgt å ikke reise søksmål mot UiT i første omgang.

— Vi har derimot sendt en klage til Sivilombudet, forteller Lægreid til Khrono

— Sett fra vår side er det her begått grove saksbehandlingsfeil, og vi forventer at Sivilombudet tar tak i dette, og slår ned på det, legger han til.

Lægreid legger til at hvis de får medhold hos Sivilombudet, enten ved at de reiser kritikk, eller at UiT får beskjed om å foreta ansettelsen på nytt, vil de deretter vurdere å komme med søksmål og et erstatningskrav.

— Her får vi en second opinion om den forvaltningsmessige håndteringen av ansettelsesprosessen, understreker Lægreid.

UiT opplyser til Khrono i en e-post at de ikke har noen kommentarer til opplysningen om at Langeland skal ha sendt klage til Sivilombudet.

langeland-saka

Lovar Langeland skikkeleg handsaming

Satt på topp ved Høgskolen på Vestlandet

Nils Rune Langeland har også søkt en jobb ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Det er en stilling som førsteamanuensis i historie ved høgskolens studiested i Sogndal.

Her er den sakkyndige komiteen ferdig med sitt arbeid, og Langeland er innstilt som nummer én av disse og blitt bedømt som den best faglige kvalifiserte søkeren. HVL opplyser til Khrono at de legger opp til en ansettelse i stillingen 25. mai.

— Vi er glade for denne innstillingen. Langeland er åpenbart best kvalifisert og resultatet er helt rettmessig etter statens kvalifikasjonsprinsipp, sier Lægreid.

Advokaten sier at dette jo står i motsetning til det UiT gjorde.

— Den sakkyndige komiteen ved Høgskulen på Vestlandet har avstått fra å vurdere noe annet enn det som faktisk er jobben deres, legger Lægreid til.

Skretting: — Fortjener en ny sjanse

Kathrine Skretting var den første rektoren ved Høgskolen i Innlandet, og gikk av i 2021. Under innlegget i Khrono fra januar 2022 der Nils Rune Langeland selv ba om unnskyldning tok Skretting til ordet for at Langeland fortjener en ny sjanse.

Skretting skrev blant annet:

«(...) Langeland beskriver i sin offentlige unnskyldning i Khrono sine handlinger nærmest som patologiske, og som knyttet til en usunn bruk av alkohol. Han har bearbeidet sin tidligere væremåte med profesjonell hjelp, og framholder at han er i ferd med å bli en annen mann enn den han var. Han tar avstand fra sine tidligere handlinger. Og, i parentes bemerket: det skulle bare mangle. Mye var helt vilt og kunne ikke fortsette. Men må vi ikke tro på menneskets evne og vilje til forandring? Mange av oss har gjort dumme ting i livet. Vi har angret og justert kursen. (...) Alle fortjener en ny sjanse»

I en sms til Khrono denne uka skriver Skretting som svar på spørsmål om hun står ved det hun skrev om ny sjanse for Langeland:

— Ja. Jeg mener fortsatt dette. Sakkyndig komite gjør jo en faglig vurdering. I tillegg kommer ofte både vurdering av personlig egnethet og gjerne en prøveforelesning, for nærmere vurdering av søkerens pedagogisk kompetanse, skriver Skretting.

Hun legger til:

— Personlig egnethet undersøkes blant annet ved intervju. Jeg regner med at i en ny eventuell tilsettingsprosess vil man ta opp med Langeland den delen av hans funksjonsmåte som førte til oppsigelse ved UiS, for å få et best mulig bilde av de forandringsprosessene som Langeland selv beskriver. Men jeg står fortsatt for at alle fortjener en ny sjanse, understreker Skretting.

Fikk avskjed i Stavanger

Langeland har doktorgrad i historie og professorkompetanse. Han var professor ved Universitetet i Stavanger (UiS). Universitetet vedtok høsten 2017 å avskjedige den tidligere historieprofessoren, hovedgrunnen var «mange tilfeller av uakseptabel atferd gjennom en årrekke». Langeland gikk til retten, men tapte. Dommen i Oslo tingrett som fastslo at universitetet var i sin fulle rett til å gjøre dette, falt for tre år siden, i januar 2019.

• Les også fra 2018: Langeland fortsatt uten jobb

«No er eg komen til at eg vil be inderlig om orsaking til alle som har kjent seg forulempa. Eg legg meg heilt flat» skriver Nils Rune Langeland i et innlegg i Khrono — over fire år etter saken om at han hadde kommet med grove og seksuelt upassende meldinger til kvinner ble kjent.

Etter hvert ble det også kjent at han hadde trakassert flere kolleger ved UiS, blant annet sin daværende instituttleder.

Avskjeden ble begrunnet med at han hadde «krenket sine tjenesteplikter» og at han med sin oppførsel har vist seg «uverdig til sin stilling».

Underveis i saken kom det fram flere hendelser der han skal ha oppført seg upassende overfor sine kolleger og ledere, også i form av sms-er og meldinger. Flere av hendelsen skal ha skjedd i alkoholpåvirket tilstand.

Les også

Tidligere ukjent: Langeland sendte grove meldinger til sin kvinnelige sjef

— Langeland har beklaget utsagnene sine på Dagsrevyen i 2017, og han har beklaget i Khrono i 2022. Det hører med til historien at kvinnene som ble forulempet med upassende meldinger, ikke var studenter eller ansatte som Langeland i den sammenheng hadde befatning med via sin stilling ved UiS, understreker advokat Lægreid.

Skylder på mediene

Langeland hadde ikke nevnt avskjedssaken i sin opprinnelige søknad til stillingen ved UiT, men ble bedt om å redegjøre for den. I redegjørelsen skriver Langeland blandet annet:

«At saka blei så dramatisk som ho faktisk blei, skuldast at dette òg var ei mediesak. Mediesaka er både «interessant», innfløkt på sitt karakteristiske vis og urettvis. Men ho handlar ikkje om tilsette ved UiS eller det arbeidet eg utførte der. Det botna i høg grad i min tidlegare karriere som offentleg intellektuell og at eg var dels ein kjend person. Det vil ta for langt å gå opp denne sida av saka her. Eg har gjort feil som skuldast enkelthendingar med misbruk av alkohol, men eg har ikkje hatt konfliktar med studentar og tilsette ved UiS. Det er så langt eg kan sjå dei nyktre fakta i saka.»

Flere av de tidligere kollegene ved Universitetet i Stavanger vitnet under rettssaken i Oslo tinghus og kom med alvorlige karakteristikker av Langeland.

Les også fra 2018:

• Flere UiS-kolleger med tøffe karakteristikker av Langeland
• Langeland: Jeg er overrasket og skuffet over kollegene mine

Heidi Helene Sveen var stevnet inn som vitne i rettssaken med Langeland, fordi hun i 2011 mottok grove private meldinger fra ham.

Vitne: Få spor av selvinnsikt

Sveen har tidligere sagt til Khrono at hun synes innlegget og unnskyldningen viser få spor av selvinnsikt fra Langeland.

— Han peker på forhold som ligger utenfor seg selv som årsak — alkohol og en diffus henvisning til sykdom. Men han er en voksen mann. Hvis han er en så flott akademiker burde han vite hva normal folkeskikk er. Dette henger ikke på greip for meg, sa hun.

Heller ikke retorikkekspert Kjell Terje Ringdal mente unnskyldningen ville ha en ønsket effekt.

— Som å innrømme utroskap etter først å ha nektet i flere år, sa han til Khrono tidligere i år.

retorikk-ekspert

Om Langelands «unnskyld»: Gir ikke effekten han vil oppnå