Nils Rune Langelands adferd og uttalelser har vært slik at unnskyldninger ikke har reparert skadene som er skjedd, mener Oslo tingrett. Her er Langeland og advokaten hans, Kjell BRygfjeld, på vei inn i Oslo tingrett i desember 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nils Rune Langelands adferd og uttalelser har vært slik at unnskyldninger ikke har reparert skadene som er skjedd, mener Oslo tingrett. Her er Langeland og advokaten hans, Kjell BRygfjeld, på vei inn i Oslo tingrett i desember 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Langeland tapte i Tingretten

Dom. Staten hadde rett til å gå til avskjed av tidligere professor Nils Rune Langeland, slår Tingretten i Oslo fast i dag. Langelands advokat mener retten tegner et skeivt bilde av den tidligere professoren.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med flere detaljer fra dommen og kommentar fra Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld).

I dag falt dommen i saken mellom den avskjedigede professor Nils Rune Langeland ved Universitetet i Stavanger og Kunnskapsdepartementet.

Oslo tingrett slår fast til at staten ved Kunnskapsdepartementet skal frifinnes. Det vil si at Universitetet i Stavanger hadde rett til å avskjedige Langeland og at han dermed måtte slutte på dagen.

Jeg synes dommen er ubehagelig og skaper et totalbilde av Langeland som ikke er dekkende.
Kjell M. Brygfjeld
Nils Rune Langelands advokat

Nils Rune Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld sier at både han og Langeland er skuffet over rettens avgjørelse.

— Vi er skuffet over avgjørelsen om avskjed, men er selvfølgelig fornøyd med at Langeland slipper saksomkostninger. Dommen tegner et skeivt bilde av Langeland, sier advokat Brygfjeld til Khrono.

De har nå en måned på seg til å vurdere om dommen skal ankes.

Retten har kun tatt stilling til om Kunnskapsdepartementet i sitt vedtak om avskjed av Langeland har forstått og anvendt statsansatteloven § 26 riktig. Dette mener retten at departementet har gjort. Retten ikke vurdert om Langeland burde fått avskjed. «Dette er en del av forvaltningens frie skjønn som i henhold til norsk forvaltningsrett fullt ut ligger til departementet og som domstolen ikke skal overprøve», skriver dommer Elisabeth Jordan Ramstad.

Ikke omfattet av ytringsfriheten

Retten bemerker at flere av ytringer og uttalelser Langeland har kommet med er krenkende mot overordnede og kolleger, og dermed klart ikke er omfattet av ytringsfriheten.

Slik retten ser det, er alle de nevnte krenkelser og hendelser av en slik karakter at de omfattes av begrepet tjenesteplikter etter statsansatteloven § 26 bokstav c). Retten mener at de uakseptable hendelsene og handlingene er rettet mot kolleger, overordnede og samarbeidspartnere, på arbeid eller på tjenestereise hvor Langeland har deltatt i kraft av sin stilling som professor ved UiS.

Les også: Langeland sendte grove meldinger til sin kvinnelige sjef

Retten bemerker at en professor ikke har regulert arbeidstid, og hans deltakelse i sosiale aktiviteter knyttet til arbeidet, hvor studenter og kolleger er tilstede, vil kreve en adferd som er forenlig med aksepterte normer for stillingen som professor.

Elektronisk krigføring

Langeland selv har forklart i retten at han har opparbeidet seg en stil med spissformuleringer og sleivete ytringer gjennom sin bakgrunn som spaltist og samfunnsdebattant, også i det som til tider kan være et opphetet debattklima med det han kalte «elektronisk krigføring» på Facebook. I sin forklaring i retten karakteriserte også Langeland seg selv som en «hagefestmatador».

«Retten vil bemerke at hans adferd ved de beskrevne hendelsene har vært trakasserende og ubehagelig og den var egnet til å krenke og skape ubehag for Langelands kolleger og overordnede, og den har påvirket arbeidsmiljøet ved UiS negativt.»

Fakta

Dette er Langelandsaken

Nils Rune Langeland (54) var professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen «Myten om det politiske herredømet». Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

30. juni 2017 mottok han en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver som omhandlet en rekke forhold og hendelser gjennom flere år.

3. juli 2017 omtalte Khrono som første avis at Langeland hadde sendt flere grove meldinger med seksuelt innhold til flere kvinner. Flere medier omtalte saken etterhvert i løpet av sommeren 2017.

Universitetsledelsen så alvorlig på meldingene, og kalte Langeland inn til samtale.

8.juli 2017 beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK.

12.juli 2017 bekreftet UiS at de hadde mottatt en klage fra en av Langelands studenter.

25. oktober 2017 skrev Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld et innlegg i Khrono under tittelen: Det er ingen Langelandsak ved UiS.

19.november 2017 meldte Khrono at UiS planla å gå til avskjed av Langeland .

21.november 2017: Langelands advokat mener UiS bryter AKAN-avtale ved å avskjedige han og mener avskjeden handler om Langelands alkoholproblemer

24. november 2017 vedtok Universitetet i Stavanger å avskjedige Langeland.

24.februar 2018 blir Langeland intervjuet over 8 sider i VG Helg og mener han er Norges første metoo-offer

21. mars 2018 avslår Kunnskapsdepartementet (KD) Langelands klage på avskjed og opprettholder vedtaket til UiS. Saken kan ikke ankes videre. Og Langeland er ikke lenger ansatt ved Universitetet i Stavanger.

14. mai 2018 saksøker Langeland staten fordi han mener at avskjedigelsen av ham er ulovlig.

16.mai 2018 omtaler Khrono stevningen der det også kommer fram at UiS og Kunnskapsdepartementet mener at Langeland har opptrådt kritikkverdig også i perioden mens KD behandlet ankesaken hans.

10.-14. desember 2018: Rettssak i Oslo tingrett Langeland vil ha kjent avskjeden ulovlig.

15.januar 2019: Dom i Tingretten i Oslo: Staten frifinnes. De var i sin rett til å avskjedige Langeland, mener en enstemmig rett, med dommer og to meddommere.

Denne adferden ser ut til å være knyttet til situasjoner hvor Langeland har brukt alkohol, og det er også beskrevet gjentatte hendelser med alkoholpåvirkning godt utover det akseptable i ulike jobbtilknyttede sammenhenger.

Unnskyldning har ikke reparert skadene

Retten viser også til at Langeland ofte har bedt om unnskyldning til flere han har krenket.

«Hans adferd og uttalelser har imidlertid vært slik at unnskyldning ikke har reparert skaden som er skjedd. Også det at Langeland har fortsatt med tilsvarende adferd gjennom mange år til tross for at han regelmessig har blitt gjort kjent med at mange har følt seg krenket, viser at han ikke har evnet eller villet ta inn over seg de sosiale konsekvensene av dette», heter det i dommen, og retten mener dermed at kravet til subjektiv skyld er klart oppfylt.

Sommeren 2017 skrev Khrono og flere andre medier om at Langeland hadde sendt flere grove meldinger til unge kvinner.

Facebookmeldinger ikke stor vekt

Retten omtaler også «mediestorm sommeren 2017»:

«Enkelte av meldingene har et grovt seksuelt innhold, og er av klart seksuelt krenkende karakter. De ble sendt uten at det var noen naturlig foranledning eller annen form for samtykke. Departementet har tatt inn dette i avskjedsvurderingen, men understreket at det ikke er tillagt stor vekt. Retten lar det stå åpent hvorvidt disse forholdene faller inn under statsansatteloven § 26, da det etter rettens foranstående konklusjon, foreligger brudd på § 26 bokstav c) gjennom de forholdene som er begått på jobb, eller i forhold til kolleger, overordnede og samarbeidspartnere i jobbrelaterte situasjoner. Det er da ikke nødvendig for retten å vurdere om det foreligger ytterligere forhold som kan gi grunnlag for avskjed.»

«Retten har kommet til at vilkårene for avskjed etter statsansatteloven § 26 bokstav c) er til stede. Etter denne bestemmelsen kan en statsansatt avskjediges når vedkommende på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter.»

Slipper saksomkostninger

Retten fritar Langeland for saksomkostninger og viser saken har hatt «stor velferdsmessig betydning» for den tidligere professoren og til at han også har blitt innvilget fri rettshjelp.

Retten peker også på at styrkeforholdet mellom partene er svært ulikt. Dette vil allikevel være tilfellet i alle saker hvor staten er part, uten at unntaksregelen nødvendigvis kommer til anvendelse. Retten mener allikevel at Langeland hadde en viss grunn til å få avskjeden prøvd, da vurderingen av rusavtalen har voldt noe tvil med hensyn til at samarbeidsgruppen og behandlingstilbudet ikke var fullt ut etablert da avskjeden ble gitt. Etter rettens syn er dette et sentralt punkt i saken.

Ikke tatt stilling til anke

Langelands advokat, Kjell Brygfjeld, sa under sin prosedyre siste dag i retten at det var åpenbart at Universitetet i Stavanger lot seg presse til å avskjedige professoren, og at de i ettertid forsøker å skape «en demon, et monster, en endimensjonal pappfigur som trakasserer kolleger og kvinner».

I dag vil ikke advokat Brygfjeld gå så langt i sin karakteristikk, men han mener at retten tegner et skeivt bilde av Langeland.

— Jeg synes dommen er ubehagelig og skaper et totalbilde av Langeland som ikke er dekkende. De har blant annet overhodet ikke lagt vekt på hvordan Langeland har utført jobben sin under normale omstendigheter og generelt har utført sine tjenestplikter. I den normale hverdagen er mitt inntrykk at han har vært en fornuftig og god kollega, sier Brygfjeld.

Nils Rune Langeland og advokat Kjell M. Brygfjeld under rettssaken i desember 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nils Rune Langeland og advokat Kjell M. Brygfjeld under rettssaken i desember 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ikke vektlagt «mediestormen»

Til den såkalte mediestormen, som advokaten og Langeland langt på vei har beskyldt Khrono for å starte, er han fornøyd med at retten ikke har tillagt dette stor vekt.

— Det er positivt at de ikke har tillagt mediestormen stor vekt. Men det skyldes i hovedsak at de har valgt ut én bestemmelse, og når de finner at er holdbar så legger man ikke så stor vekt på resten av omstenidhetene, sier Brygfjeld.

— Slaget sto om avgangsproblematikken, sier han.

Brygfjeld og Langeland har ikke tatt stilling til om dommen ankes. De har en måned på seg til å vurdere dette.

Langeland saksøkte Kunnskapsdepartementet etter å ha fått avskjed som professor ved Universitetet i Stavanger (UiS) høsten 2017. Han mener avskjeden bygger på ugyldig grunnlag.

Staten, på sin side, mente kravene til avskjedigelse var oppfylt. Bakgrunnen var det regjeringsadvokat Hilde Lund karakteriserte som «mange tilfeller av uakseptabel atferd gjennom en årrekke».

Les også: Alt om rettssaken mellom Langeland og staten her