Uansett utfall i tingrettssaken i desember, kommer Nils Rune Langeland neppe tilbake til dette kontoret ved Universitetet i Stavanger. Han vil ha avskjeden fra UiS erklært ugyldig, men vil ikke ha jobben tilbake, går det fram i argumentene fra hans advokat. Foto: Marie von Krogh, NTB Scanpix
Uansett utfall i tingrettssaken i desember, kommer Nils Rune Langeland neppe tilbake til dette kontoret ved Universitetet i Stavanger. Han vil ha avskjeden fra UiS erklært ugyldig, men vil ikke ha jobben tilbake, går det fram i argumentene fra hans advokat. Foto: Marie von Krogh, NTB Scanpix

Departementet om Langeland-saken: «Uakseptabel oppførsel i en årrekke»

Rettssak. Nedverdigende, trakasserende og uakseptabel oppførsel mot kolleger og studenter er nøkkelord i argumentene fra Kunnskapsdepartementets side før Langeland-saken går for retten. KD mener også at flere av Langelands ytringer er krenkende og dermed ikke vernet av ytringsfriheten.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med kommentar fra Kunnskapsdepartementet)

Staten og Kunnskapsdepartementet er motpart til den avskjedigede professoren Nils Rune Langeland når saken om hans avskjed går for retten i desember.

Langeland krever at avskjeden erklæres ugyldig, og at retten tilkjenner og fastsetter erstatningssum for tapt lønn, tap i «fremtidig erverv» og oppreisning.

Langelands advokat har også varslet at han innkaller forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø som vitne.

Oppsummerer årsakene til avskjed

Kunnskapsdepartementets side, ved regjeringsadvokat Hilde Lund, argumenterer for at avskjeden fra Universitetet i Stavanger skal bli stående, og viser til en lang rekke eksempler de mener utgjør «uakseptabel oppførsel over en årrekke».

De ytringer som utgjør en del av avskjedsgrunnlaget er dessuten av krenkende karakter, og omfattes ikke av vernet om ytringsfriheten.
Advokat Hilde Lund
I sluttinnlegg fra Regjeringsadvokaten
Fakta

Langeland-saken

Nils Rune Langeland (54) var professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen «Myten om det politiske herredømet». Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

30. juni 2017 mottok han en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver som omhandlet en rekke forhold og hendelser fra flere år tilbake.

3. juli 2017 omtalte Khrono at Langeland hadde sendt flere grove meldinger med seksuelt innhold til flere kvinner. Flere medier omtalte saken etterhvert i løpet av sommeren 2017.

Universitetsledelsen så alvorlig på meldingene, og kalte Langeland inn til samtale.

8.juli 2017 beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK.

12.juli 2017 bekreftet UiS at de hadde mottatt en klage fra en av Langelands studenter.

25. oktober 2017 skrev Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld et innlegg i Khrono under tittelen: Det er ingen Langelandsak ved UiS.

19.november 2017 meldte Khrono at UiS planla å gi Langeland sparken.

21.november 2017: Langelands advokat mener UiS bryter AKAN-avtale ved å avskjedige han og mener avskjeden handler om Langelands alkoholproblemer

24. november 2017 vedtok Universitetet i Stavanger å avskjedige Langeland.

24.februar 2018 blir Langeland intervjuet over 8 sider i VG Helg og mener han er Norges første metoo-offer

22. mars 2018 avslår Kunnskapsdepartementet (KD) Langelands klage på avskjed og opprettholder vedtaket til UiS. Saken kan ikke ankes videre. Og Langeland er ikke lenger ansatt ved Universitetet i Stavanger.

14. mai 2018 saksøker Langeland statenfordi han mener at avskjedigelsen av ham er ulovlig.

16.mai 2018 omtaler Khrono stevningen der det også kommer fram at UiS og Kunnskapsdepartementet mener at Langeland har opptrådt kritikkverdig også i perioden mens KD behandlet ankesaken hans.

10.-14. desember 2018: Rettssak i Oslo tingrett Langeland vil ha avskjedigelsen kjent ugyldig.

Universitetet i Stavanger har ikke gått ut med nøyaktig hvilke forhold som lå til grunn for avskjedsvedtaket høsten 2017, men i sluttinnlegget fra Regjeringsadvokaten oppsummeres de sentrale punktene i departementsvedtaket som opprettholdt avskjeden noen måneder senere:

  • «Nedverdigende/trakasserende atferd mot kollegaer på sosiale tilstelninger, uakseptabel oppførsel under konferanser i København og Berlin og under en instituttur til Krakow, samt uakseptabel oppførsel på studentarrangement.»
  • «Langelands opptreden i sosiale medier, herunder nedsettende kommentarer om ledere ved UiS, om en pakistansk restaurantarbeider og om en kvinnelig samfunnsdebattant.»

Upassende meldinger til student

I vedtaket fra Kunnskapsdepartementet vises det også til at «Langeland over mange år har sendt meldinger med upassende/trakasserende/ seksualisert innhold til flere kvinner. Det er også dokumentert at en av Langelands studenter mottok upassende meldinger fra han i juni 2017.»

Meldingene til studenten er tidligere omtalt i Khrono.

Advokat Lund skriver også: «Mye tyder på at de fleste av hendelsene har skjedd når Langeland var påvirket av alkohol, uten at dette har betydning for virkningen av hendelsene på omgivelsene.»

Konklusjonen er at vilkårene for avskjed etter statsansatteloven er oppfylt (se faktaboks), mener regjeringsadvokaten.

— Ytringsfriheten er ikke absolutt

Fra Langelands side blir det anført at noen av forholdene som legges til grunn for avskjed ligger innenfor ytringsfriheten hans, og sånn sett ikke kan brukes som avskjedsgrunnlag.

Kunnskapsdepartementet bestrider at ytringsfriheten har betydning for om avskjeden er gyldig eller ikke:

«Ytringsfriheten er ikke absolutt, og begrenses blant annet av en alminnelig lojalitetsplikt til arbeidsgiver. De ytringer som utgjør en del av avskjedsgrunnlaget er dessuten av krenkende karakter, og omfattes ikke av vernet om ytringsfriheten», står det i sluttinnlegget.

Totalt 21 vitner

Khrono fortalte nylig at Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld har innkalt 11 vitner, inkludert forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Kunnskapsdepartementet kaller inn 10 vitner, de fleste ansatte og en tidligere student fra UiS. Blant annet er professor og tidligere instituttleder Marie Smith Solbakken ført opp som vitne. Det var hun i sin tid som innstilte på å ansette Langeland og har vært hans nærmeste leder. Ruth Solveig Hemstad, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo var hun som ledet Forskningsrådets tur til en historikerkonferanse i Berlin hvor det skal forekommet uheldige episoder fra Langelands side.

Sveens Langeland-gate

Skribent og samfunnsdebattant Heidi Helene Sveen er også Kunnskapsdepartementets vitne. Sveen la i september 2017 ut en melding på facebook om det hun kaller «Langeland-gate» og uønsket seksuell oppmerksomhet fra professoren.

Heidi Helene Sveen mottok grovermeldinger fra Langeland allerede i 2011, og er kalt inn som vitne av Kunskapsdepartementet.
Heidi Helene Sveen mottok grovermeldinger fra Langeland allerede i 2011, og er kalt inn som vitne av Kunskapsdepartementet.

Her forteller hun om hvordan professoren allerede høsten 2011, uten foranledning, henvendte seg direkte til henne på en privat melding med trakasserende innhold.

Sveen har også skrevet bok om seksuell trakassering. Såpass må du tåle: sex, krenkelser og offentlig debatt.

Kunnskapsdepartementets vitner:

  • Marit Boyesen, rektor ved Universitetet i Stavanger
  • Odd Magne Bakke, leder ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, UiS.
  • Marie Smith Solbakken, professor og tidligere instituttleder ved UiS.
  • David Alexandre Thomas Wagner, førsteamanuensis ved UiS.
  • Eva Jakobsson, førsteamanuensis ved UiS.
  • Roald Berg, professor ved UiS.
  • Olav Tysdal, førstelektor ved UiS.
  • Jørgen Aleksander Hedin Sjøberg, tidligere leder av Studentorganisasjonen ved UiS.
  • Ruth Solveig Hemstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
  • Heidi Helene Sveen, skribent/samfunnsdebattant.
Fakta

Statsansatteloven

UiS og Kunnskapsdepartementet viser til statsansatteloven paragraf 26, punkt b, c og d i avskjedsvedtaket om Nils Rune Langeland.

I loven heter det blant annet at en statsansatt kan avskjediges når vedkommende...

b) grovt har krenket sine tjenesteplikter

c) på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, eller

d) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.

Dermed skal 21 personer forklare seg i retten, i tillegg til Langeland selv.

Kan komme til å protestere på Nybø-innkallelse

I sluttinnlegget påpeker regjeringsadvokat Lund at Langelands side påberopte forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, som nytt vitne etter at saksforberedelsen egentlig var avsluttet, mandag 26. november.

Lund varsler at Kunnskapsdepartementet tar forbehold om at de kan protestere på føringen av Nybø som vitne. Advokaten henviser Khrono til Kunnskapsdepartementet for spørsmål om sluttinnlegget.

På spørsmål om hva som er KDs viktigste argumenter, svarer Johan Raaum, ekspedisjonssjef i Juridisk avdeling i Kunnskapsdepartementet:

— Dette er en alvorlig sak som går helt tilbake til 2009. Vi mener det er rettslig grunnlag for avskjeden av Langeland. Både UiS og departementet har foretatt grundige vurderinger før vedtakene ble fattet, og står fast ved dette. Begrunnelsen for statens syn fremgår i stor grad av sluttinnlegget fra Regjeringsadvokaten. For øvrig ser vi ikke grunn til å nærmere gå inn i denne saken nå, da den snart skal prøves i rettssystemet.

Tidligere svarte Raaum om vitneinnkallelsen:

— Vi har registrert at Langeland har innkalt Nybø som vitne. Vi er ikke gjort kjent med hva Langeland ønsker at Nybø skal forklare seg om, og avventer en slik klargjøring fra Langeland før det tas stilling til innkallelsen.

Saken går for Oslo tingrett over fem dager fra mandag 10. desember.