Langeland som «metoo-offer»

Advokat Olav Lægreid skriver i et innlegg i Khrono at han mener det «i beste fall (er) søkt» å koble tidligere professor og avskjedigede Nils Rune Langeland, til behovet for å undersøke om seksuell trakassering i akademia fortsatt er et like stort problem som det som kom fram under metoo-kampanjen som startet for snart fem år siden.

Debatt ● olav lægreid

Metoo og Langeland – en oppklaring

Det var i en artikkel hvor flere tok til orde for en ny nasjonal kartlegging av seksuell trakassering i akademia at Langeland-saken nylig ble nevnt. Anledningen var at regjeringen 2.mars i år arrangerte en nasjonal likestillingskonferanse hvor temaet var 5 år etter metoo - hvor står vi?

Hovedgrunnen til at Langeland i det hele tatt ble omtalt i saken - uten at det var noen hovedpoeng - er at det i et stort helgeintervju over flere sider i VG i februar 2018 står som tittel: Professor Nils Rune Langeland snakker ut: — Jeg er Norges første metoo-offer.

Langeland-saken var en relativt hyppig omtalt sak i mediene - ikke bare i Khrono - fra juli 2017, via november 2017 da Universitetet i Stavanger vedtok å avskjedige han og fram til rettssaken, der han gikk til sak mot universitetet og staten, ble avsluttet i desember 2018.

Med unntak av én sak - så har aldri Khrono skrevet at Langeland har oppført seg klanderverdig mot studenter.

• Les også: Universitetet i Stavanger bekrefter studentklage

Den omtalte kartleggingen av seksuell trakassering i akademia i 2019, og som noen nå vil gjenta, omfattet heller ikke studenter, men kun ansatte.

Når det gjelder saken mot Langeland i 2018 så bemerket Tingretten i sin dom at flere ytringer og uttalelser Langeland hadde kommet med var krenkende mot overordnede og kolleger, og dermed klart ikke var omfattet av ytringsfriheten.

Slik retten så det, var alle de nevnte krenkelsene og hendelsene av en slik karakter at de omfattes av begrepet «tjenesteplikter» etter statsansatteloven § 26 c).

Retten mente at de uakseptable hendelsene og handlingene var rettet mot kolleger, overordnede og samarbeidspartnere, på arbeid eller på tjenestereise hvor Langeland har deltatt i kraft av sin stilling som professor ved UiS.

• Les også: Langeland sendte grove meldinger til sin kvinnelige sjef

Langelands nåværende advokat, Olav Lægreid, skriver også at Khronos omtale av Langeland i 2017 også gjaldt «forhold utenfor avskjedssaken», nemlig seksuelt krenkende meldinger han hadde sendt nattestid, til personer utenfor hans krets i akademia. «Dette faktiske forholdet er altså heller ingen god illustrasjon på seksuell trakassering ved akademiske institusjoner».

Daværende historieprofessor Langelands grove meldinger til kvinner er etter min mening en god illustrasjon på hvordan profilerte ansatte ved akademiske institusjoner også kan trakassere andre enn sine egne. Men retten fant ingen grunn til å vurdere meldingene inn i avskjedssaken da det etter rettens mening allerede var nok av andre meldinger som var tilstrekkelig for å avskjedige Nils Rune Langeland.

Retten omtalte også denne «mediestormen sommeren 2017»:

«Enkelte av meldingene har et grovt seksuelt innhold, og er av klart seksuelt krenkende karakter. De ble sendt uten at det var noen naturlig foranledning eller annen form for samtykke. Departementet har tatt inn dette i avskjedsvurderingen, men understreket at det ikke er tillagt stor vekt. Retten lar det stå åpent hvorvidt disse forholdene faller inn under statsansatteloven § 26, da det etter rettens foranstående konklusjon, foreligger brudd på § 26 bokstav c) gjennom de forholdene som er begått på jobb, eller i forhold til kolleger, overordnede og samarbeidspartnere i jobbrelaterte situasjoner. Det er da ikke nødvendig for retten å vurdere om det foreligger ytterligere forhold som kan gi grunnlag for avskjed.»

Dette til orientering.