Om Langelands «unnskyld»:
Gir ikke effekten han vil oppnå

«No er eg komen til at eg vil be inderleg om orsaking til alle som har kjent seg forulempa. Eg legg meg heilt flat» skriver Nils Rune Langeland i et innlegg i Khrono — over fire år etter saken om at han hadde kommet med grove og seksuelt upassende meldinger til kvinner ble kjent.

Siden den gang har han også blitt avskjediget som professor ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det har blitt begrunnet med at han har «krenket sine tjenesteplikter» og at han med sin oppførsel har vist seg «uverdig til sin stilling».

Underveis i saken kom det fram flere hendelser der han skal ha oppført seg upassende overfor sine kolleger og ledere, også i form av sms-er og meldinger. Flere av hendelsen skal ha skjedd i alkoholpåvirket tilstand.

Les også fra 2018

Tidligere ukjent: Langeland sendte grove meldinger til sin kvinnelige sjef

UiS vedtok høsten 2017 å avskjedige den tidligere historieprofessoren. Dommen i Oslo tingrett som fastslo at universitetet var i sin fulle rett til å gjøre dette, falt for tre år siden, i januar 2019.

• Les også fra 2018: Langeland fortsatt uten jobb

Ber om unnskyldning nå

Høsten 2021 søkte Langeland en førsteamanuensis-stilling ved UiT Norges arktiske universitet, men det viser seg i etterkant at den sakkyndige komiteen som skulle vurdere søkerne, aldri fikk se søknaden til Langeland. Han har nå søkt advokathjelp i sakens anledning.

I innlegget i Khrono skriver Langeland at unnskyldningen hans ikke handler om denne ansettelsessaken, men om forholdet hans til de som har vært utsatt for «diverse sleivete og ufine utsegner frå meg».

Hva betyr det at denne unnskyldningen kommer nå?

— Når David Toska kan få oppreising bør vel kanskje Nils Rune Langeland også kunne få en ny sjanse, sier psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.

Flere mener imidlertid at innlegget ikke vil ha den effekten Langeland ønsker.

— Som en av de som har vært utsatt for ham blir jeg ikke overbevist av dette om at han har endret seg, sier forfatter og samfunnsdebattant, Heidi Helene Sveen.

Hun var stevnet inn som vitne i rettssaken med Langeland, fordi hun i 2011 mottok grove private meldinger fra ham.

les også:

Langeland vurderer å gå til sak mot Universitetet i Tromsø

Synes ikke unnskyldningen er overbevisende

Sveen synes innlegget og unnskyldningen viser få spor av selvinnsikt fra Langeland.

— Han peker på forhold som ligger utenfor seg selv som årsak — alkohol og en diffus henvisning til sykdom. Men han er en voksen mann. Hvis han er en så flott akademiker burde han vite hva normal folkeskikk er. Dette henger ikke på greip for meg, sier hun.

Les også fra 2018

Sveen oppfattet ikke Langelands henvendelse som en flørt

Sveen mener det må noe mer til enn dette for at Langeland kan gjenreise sitt rykte.

— Han må komme med et mer selvransakende utspill, og være mer konkret. Han har holdt på med skikkelig drittsekkoppførsel, og gått over streken gjentatte ganger. Har holdningen hans til kvinner endret seg nå? Jeg er ikke overbevist av dette innlegget.

— Du tenker at forklaringene om alkohol og andre ting ikke er gode nok? At dette først og fremst handler om dårlige holdninger overfor kvinner?

— I et tiår oppførte han seg gjentatte ganger slik, til tross for mange korrigeringer og klare tilbakemeldinger. Da er det ikke alkoholen eller en sykdom som er skylden. Folk med psykisk sykdom vet også forskjellen på god og dårlig oppførsel. Dette er et valg, sier hun.

Ekspert: Trolig ikke effekten han håpet på

Det er to ytterpunkter av strategier for unnskyldninger — såkalte apologistrategier, opplyser førstelektor Kjell Terje Ringdal ved Høyskolen Kristiania. Han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og public relation.

— Det ene ytterpunktet er den totale innrømmelse umiddelbart, det motsatte er å benekte eller bortforklare egen skyld. Det siste har jo vært Langelands strategi hittil, og jeg opplever at han her setter ny verdensrekord i å hoppe til det motsatte perspektivet, sier Ringdal.

Han viser til at Nils Rune Langeland tidligere ikke har gått til slike innrømmelser og i retten bestridt grunnlaget for avskjedssaken som Universitetet i Stavanger anla mot ham.

— Fra å hevde sin rett i rettssalen går han over til å si sorry etter temmelig lang tid. Unnskyldningen får langt mindre kraft når Langeland i første omgang valgte den motsatte tilnærmingen, sier Ringdal.

— Hvilken effekt vil en slik unnskyldning ha?

— Nettopp fordi den kommer først etter at han har vært oppfattet helt motsatt blir den også mindre troverdig. Jeg vil våge den påstanden at vekten og effekten av denne unnskyldningen ikke blir den som Langeland ønsker å oppnå, sier Kjell Terje Ringdal.

Vil ikke øke sjansene for professorjobb

— Hvorfor vil en uforbeholden innrømmelse som kommer fort virke så sterkt i forhold?

— Poenget er at en slik innrømmelse vil drepe det meste av debatt og spekulasjoner om skyld og straff. Ta Hurtigruten i fjor med koronasmitten. De valgte å legge seg flate fort. I dag er gjestene i stor grad tilbake og saken er nærmest glemt, sier Ringdal.

Han mener denne typen unnskyldninger ikke vil nå inn til den brede opinionen og de som kjenner Langeland-saken.

— Det er mulig at det å legge seg flat så sent kan ha en effekt i den helt nære kretsen, blant gamle kamerater og slike. Men jeg tror ikke dette vil føre til at han for eksempel vil øke sjansene til å få noen ny professorjobb eller rehabilitere ham på den måten, sier Ringdal.

Straff og ikke straff

— Spørsmålet er hvor lenge og på hvilken måte jeg skal sone etter avskjedssaken ved Universitetet i Stavanger, sa Langeland til Khrono i forbindelse med saken om hans siste jobbsøknad til UiT.

— Er det vanskeligere å komme tilbake etter en slik sak uten å ha sonet en straff? Langeland er jo ikke dømt for noe?

— Det er et godt poeng. Mens jussen har systematisert tilbakegangen til samfunnet gjennom en straff som sones virker dette annerledes. Her handler det mer om at man forblir ute i en slags samfunnståke uten noen systematikk for å komme tilbake, forklarer Ringdal.

Han viser også til effekten av at innrømmelsen kommer sent.

— Det blir litt som å innrømme utroskap etter først å ha nektet i flere år. Da står du naken overfor dem du har løyet for. Og det blir opp til den enkelte å dømme, sier Kjell Terje Ringdal.

Les også fra 2018

Langeland forklarte seg om «rimming», sjekking og sin hemmelige facebookprofil

Psykolog: — Det tar så lang tid

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren understreker at han bare kjenner denne saken gjennom media, men sier:

— Jeg har inntrykk av at det har skjedd en del bak kulissene vi ikke vet om, og jeg fikk inntrykk av at det ikke var den beste personalhåndteringen her. Du kan ikke bare be en alkoholiker om å slutte å drikke. Universitetet i Stavanger ville at han skulle legge drikkingen på hylla i løpet av veldig kort tid. Det er et urimelig krav. En alkoholikers problem er aldri alkoholen i seg selv. Det ligger noe bak.

— Nå er det snart fem år siden denne saken. Hvis Langeland kan dokumentere at han har tatt grep, og at det har fungert kan jeg ikke skjønne annet enn at han nå bør få en ny sjanse, sier Lindgren.

Det tar tid å endre seg på denne måten, forteller han.

— Da får det så være om andre ikke mener at det er rimelig. Hvem er det unnskyldningen skal virke overfor? Hvis det handler om å få jobb, burde det duge etter fem år. Det tar så lang tid, sier han.

— Hva er det som tar tid?

— Det tar tid å få orden på livet sitt. Jeg vet ikke hva som var grunnen til at han tydde til flaska, men årsaken til slikt tar gjerne tid å håndtere, sier han.

— Hva skal til for å gjenopprette et dårlig rykte tror du?

— Man må vise at forutsetningen for det dårlige ryktet ikke lenger er tilstede. Det skjer ikke helt uten videre, sier han.

Langeland: — Positivt overrasket

— Jeg har liten erfaring med slikt, og det er veldig vanskelig å overskue effekten av en slik unnskyldning. Men jeg er positivt overrasket over alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått. Det er jo fra mange jeg kjenner, men likevel. På Facebook har innlegget fått mer enn 300 likes. Så jeg er ikke helt venneløs heller, sier Nils Rune Langeland.

— Eksperter i retorikk mener at en slik unnskyldning ikke har så sterk effekt siden den kom veldig sent?

— Det forstår jeg ikke helt. Jeg har til og med beklaget på Dagsrevyen, og har i flere sammenhenger beklaget. Denne siste teksten er mer en oppsummering i forhold til et fastlåst forhold i arbeidsmarkedet, sier Langeland.

— Så du mener du også har bedt om unnskyldning tidligere?

— Ja, og jeg har også skværet opp med tidligere kolleger. I forhold til tidsaspektet er det likevel mulig at en slik oppsummerende tekst burde vært presentert tidligere, sier Langeland.

les også fra 2017

Langeland beklager

les også fra 2022

Eg bed om orsaking