Langeland vurderer å gå til sak mot Universitetet i Tromsø

Nils Rune Langelands advokat, Olav Lægreid, mener det er åpenbart at den behandlingen avskjedigede historieprofessor Nils Rune Langeland har opplevd i en ansettelsessak ved UiT Norges arktiske universitet, kan være et brudd med statsansattelovens paragraf 3 som omhandler kvalifikasjonsprinsippet.

Universitetet avviser at det er skjedd feil med håndtering av saken.

— Spørsmålet er hvor lenge og på hvilken måte jeg skal sone etter avskjedssaken ved Universitetet i Stavanger. For meg blir dette et håndfast bevis på at jeg har yrkesforbud, sier den tidligere historieprofessoren Nils Rune Langeland til Khrono.

Det er over fire år siden Langeland fikk sparken fra Universitetet i Stavanger.

Etter en ukes lang rettssak i Oslo tingrett i desember 2018, falt dommen i januar 2019: Langeland tapte, og retten mente Universitetet i Stavanger var i sin rett til å avskjedige ham. Hovedgrunnen var «mange tilfeller av uakseptabel atferd gjennom en årrekke».

Les også fra 2018

Tidligere ukjent: Langeland sendte grove meldinger til sin kvinnelige sjef

Retten bemerket at flere ytringer og uttalelser Langeland hadde kommet med var krenkende mot overordnede og kolleger, og dermed klart ikke var omfattet av ytringsfriheten. Flere av ytringene skulle ha blitt fremsatt under alkoholpåvirket tilstand.

• Les også: Khronos dekning fra rettssaken her

Søkte jobb ved UiT

Høsten 2021 søkte Langeland en førsteamanuensis-stilling ved UiT Norges arktiske universitet, men det viser seg i etterkant at den sakkyndige komiteen som skulle vurdere søkerne, aldri fikk se søknaden til Langeland.

— Jeg er nektet muligheten til å bli vurdert til en stilling jeg er klart kvalifisert for. Dette skjer uten at jeg blir informert eller får en skikkelig begrunnelse, forteller Langeland.

Han har nå søkt advokathjelp i sakens anledning, og den anerkjente arbeidsrettsadvokaten Olav Lægreid, representerer Langeland overfor UiT Norges arktiske universitet.

Siden han fikk avskjed fra UiS opplyser Langeland at han har søkt opp mot 50 jobber, og at han bare er kalt inn på intervju til et par av disse.

En av seks søkere

Nils Rune Langeland var en av seks søkere til en stilling som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet. Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR) valgte å ikke realitetsbehandle søknaden fra Langeland, og den sakkyndige komiteen fikk aldri søknaden hans på sitt bord.

Av de fem andre søkerne, ble én veiet og funnet for lett, de fire andre ble vurdert og rangert.

Nils Rune Langeland forteller til Khrono at han den 16. august 2021 søkte stillingen som førsteamanuensis i 1800-tallshistorie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR) ved UiT.

Den sakkyndige komiteen ble oppnevnt 17. september 2021. I stillingsutlysningen blir det vektlagt forskningsfokus på Nord-Europa.

Den 16. november tar Langeland kontakt med daværende instituttleder John McNicoll for å høre om når innstillingen ville være klar.

Dagen etter fikk Langeland svar fra McNicoll om at innstillingen var «rett rundt hjørnet», samtidig som instituttlederen nevnte at jurister hadde vært inne i bildet.

I tillegg ble Langeland bedt om å skrive en kommentar om avslutningen av sitt arbeidsforhold ved Universitetet i Stavanger, med frist få dager senere.

Dette gjorde Langland.

Den 7. desember kom så innstillingen, og der finner Langeland ut at søknaden hans ikke engang er vurdert av den sakkyndige komiteen. Søknaden hans er avvist i forkant etter en forhåndssiling. Årsaken var nettopp avskjedssaken fra UiS.

• Les også fra 2018: Har søkt fire jobber: — Yrkesforbud

— Kan være et lovbrudd

Olav Lægreid som representerer Nils Rune Langeland overfor UiT i denne saken reagerer:

— I statsansatteloven heter det at: «Den best kvalifiserte søkeren skal ansettes eller utnevnes i ledig stilling eller embete, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift», sier Lægreid, og han legger til at staten ikke har anledning til å se bort fra søkere som er kvalifisert for stillingen når søknadene skal vurderes.

Det er her advokaten mener at UiTs håndtering av søknaden til Langeland er et lovbrudd.

— Det er den best kvalifiserte søkeren som skal bli tilbud jobben. Og når man skal vurdere kvalifikasjoner er det utdanning og erfaring, samt personlig egnethet som skal vurderes, sier han og legger til:

— Til denne stillingen er åpenbart Langeland faglig sett den best kvalifiserte søkeren, men han får ikke anledning til å bli faglig vurdert. Han får heller ikke i forkant anledning til å uttale seg om de forhold UiT legger til grunn når de utestenger ham fra den faglige søknadsprosessen.

Flere spørsmål til UiT

I sin korrespondanse med UiT har Lægreid trukket fram at han mener avskjedssaken fra UiS og dens realiteter ikke er rettslig relevante for den personlige egnethetsvurderingen ved universitetet.

— Det dreier seg her ikke om forhold som har påvirket hans kvalifikasjoner som forsker og formidler, eller hans samarbeidsevner som kollega. Det faktum at han for flere år siden har hatt en alkoholisk sykdom som han nå har under kontroll, tilsier ikke at han er personlig uegnet til stillinger han faglig sett er kvalifisert for, skriver Lægreid.

Advokaten poengterer også at Langeland har fått sin reaksjon mot atferden mens han var ansatt ved UiS.

— Det kan ikke være andre universiteters oppgave å sanksjonere disse forholdene en gang til. Han har akseptert dommen og tatt nødvendige grep for å endre atferd, understreker Lægreid.

Advokat Lægreid har også bedt universitetet redegjøre for om UiT mener det kan innfortolkes en karenstid i egnethetsvurderingen, hvor lang denne i så fall skulle være og hva som skulle være hjemmelen for dette.

Mener forholdene ligger godt tilbake i tid

Lægreid trekker i tillegg fram at flere av forholdene som lå bak avskjedssaken og arbeidsrettssaken Langeland tapte ligger mange år tilbake i tid.

I sine svar til Langelands advokat har UiT trukket fram at de mener forholdene fra UiS er av nyere dato.

— Vi er ikke enige i at forholdene det vises til som grunnlag for at Langeland skulle være lite personlig egnet for stillingen, er av nyere dato. I grunnlaget for at han ble avskjediget, inngår svært få alvorlige hendelser, og disse ligger mange år tilbake i tid (2009-2010), skriver advokaten.

Han viser til at bakgrunnen for avskjeden var medieomtale av upassende opptreden utenfor stillingen i 2017, uten at noen kolleger var direkte rammet av dette i 2017.

• Les også fra 2017: Langeland sendte grove meldinger til kvinner

«I den mellomliggende perioden fra 2010 til 2017 er det ikke tale om noen alvorlige forhold eller brudd på tjenesteplikter. Det mest alvorlige i denne perioden er at han ved et par tilfeller forsov seg til seminar, samt at han ved en anledning ikke rakk et fly tilbake til Stavanger sammen med de andre», skriver Lægreid til UiT.

Advokaten trekker fram at totalt sett dreier avskjeden seg i hovedsak om forhold som ligger minst elleve år tilbake i tid.

— At arbeidsgivers saksbehandling og saksbehandlingstiden i retten har medført at dommen først ble avsagt i januar 2019, endrer ikke dette. Men også domstidspunktet ligger altså hele tre år tilbake i tid. I løpet av denne tiden har Langeland for lengst fått kontroll på sine utfordringer med alkohol, poengterer Lægreid.

— Universitetene er blitt omdømmestyrte

Lægreid mener også det er på tide at det blir reist en debatt om universitetene har fått et stort fokus på sitt omdømme.

— I dette tilfellet har man på lovstridig vis forhåndssilt bort den åpenbart best kvalifiserte kandidaten, enten fordi man er redd for at Langeland kan få et tilbakefall, eller at det at han blir vurdert eller eventuelt ansatt vil kunne skade UiTs omdømme. Man velger altså å la omdømmehensyn gå på bekostning av det en statlig arbeidsgiver har lovhjemlet plikt til. Dette gjøres i redsel for å legge seg ut mot voktere av den politiske korrekthet, som blant annet er mobliseringsdyktige i sosiale medier. En slik handlemåte blir å gjøre et meritokrati, som universitetet er og skal være, om til et oklokrati. Jeg tror de fleste akademikere vil foretrekke at universitetene i større grad vektlegger kvalitet på forskning og utdanning, framfor å tekkes slike miljøer, sier advokaten.

Lægreid poengterer at ingen har klaget, verken på Langelands forskning eller undervisningen hans.

— Med det siste i tankene er Langeland en helt enestående kandidat. Han er en velrenommert historiker, han har en lang og omfattende publiseringshistorikk, han har vært involvert i tunge forskningsprosjekter og har lang undervisningserfaring, understreker Lægreid.

• Les også fra 2018: Langeland forklarte seg om rimming, sjekking og sin hemmelige facebookprofil

— Prosessen er ikke avsluttet

Odd Arne Paulsen er organisasjons- og økonomidirektør ved UiT.

— Ansettelsesprosessen for den utlyste stillingen som førsteamanuensis i 1800-tallshistorie er ikke avsluttet. Saken er ennå ikke behandlet av innstillende og ansettende myndighet, dvs. at det er ikke foretatt vedtak om innstilling eller ansettelse i stillingen, svarer Paulsen i en e-post når Khrono spør om den behandlingen Langeland har opplevd.

Paulsen legger til at UiT Norges arktiske universitet vurderer det slik at det ikke er gjort noen feil i håndteringen av den prosessen som er ført.

— Dette er en ansettelsessak med taushetsbelagte opplysninger, og UiT kan derfor ikke kommentere saken noe nærmere. Vi har heller ikke kommentarer til de mer generelle spørsmålene som er stilt, skriver Paulsen.

Til dette svarer Langelands advokat:

— En forhåndssiling av kandidater er ulovlig, og det er Langeland blitt utsatt for. Han vil jo aldri kunne bli vurdert av ansettende myndighet slik denne saken er behandlet, understreker advokat Olav Lægreid.

Les også fra 2018

— Langeland framstilles som et monster

(Endringslogg: Saken er oppdatert med bl.a. flere lenker og utfyllende opplysninger 15.januar kl 00.33)