Utenlandske forskere
— Ren hersketeknikk. Rice refses av rektorkolleger
Forsker Cecilie Hellestveit sprer fordommer og bør beklage, mener NMBU-rektor Curt Rice. — Nettopp slike ting som gjør at folk vegrer seg for å gå inn i samfunnsdebatten, svarer rektorkollega.
Publisert
Oppdatert
Onsdag gikk rektor ved Norges- miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) ut og mente at den profilerte statsviteren og juristen Cecilie Hellestveit måtte beklage for utsagn hun har kommet med i Khrono.
Han mente også at pressen burde vurdert å ikke sitere henne.
Hellestveit sa blant annet at «De utenlandske forskerne kjenner jo ikke det norske samfunnet og er ikke her for å investere i det». Hun problematiserte at innenfor visse fagfelt er «det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant de ansatte».
Disse utsagnene har fått sterk motbør, også fra andre enn Rice. (Se faktaboks for oversikt over debatten)
Flere av de andre universitets- og høgskolerektorene i Norge tar imidlertid avstand fra Rice's utspill. De ønsker en debatt om internasjonalisering velkommen.
— Rice går altfor langt dersom han mener at det han oppfatter som forkastelige meninger ikke burde siteres. Det er nettopp slike ting som gjør at folk vegrer seg for å gå inn i samfunnsdebatten, sier rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen til Khrono.
— Ren hersketeknikk
Roppen tror kravene Rice stiller til Hellestveit kan bidra til å stramme inn, heller enn å åpne opp ytringsrommet.
Roppen, som også er professor i journalistikk, synes det er merkelig at Rice antyder at Cecilie Hellestveit burde blitt beskyttet mot seg selv. Det er et kjent presseetisk prinsipp å verne kilder som ikke er pressevante og ikke forstår rekkevidden av sine uttalelser.
— Jeg klarer ikke å se at noe av det Hellestveit sier ikke er fullt ut legitime spørsmål som det må være mulig å diskutere. Om alt en sier og mener skal være belagt i forskning, stiller man håpløst høye krav til samfunnsdebatten. Det vil føre til en innsnevring av meningsrommet som jeg heller ikke tror Rice egentlig ønsker seg, sier han.
Han legger til at han kan forstå at utenlandske forskere kan oppleve det som frustrerende å forsøke å komme inn i den noe lukkete norske kulturen.
— Det har jeg respekt for. På den andre siden, dersom du har bodd i Norge i 30 år, trenger du kanskje ikke føle deg truffet. Om jeg har forstått Hellestveit rett, er hun opptatt av det prinsipielle og politiske. Dette er viktige spørsmål. Det Rice sier minner om ren hersketeknikk.
Må være takhøyde
Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, er ordknapp når Khrono spør henne om saken.
— På generelt grunnlag vil jeg si at universitetsledere bør være veldig varsom med å legge føringer på hvordan offentligheten og media skal forholde seg til forskere, skriver hun i en sms.
Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sier at Curt Rice er en verdifull deltaker i debattene i akademia, men:
— Her har det nok gått en kule varmt, og jeg kan ikke stille meg bak hans synspunkter i denne saken. Jeg tenker at takhøyden i norsk akademia må romme mye. At Cecilie Hellestveit ikke skulle være i stand til å ivareta seg selv faller på sin egen urimelighet, sier Mohn til Khrono.
Han legger til:
— Hvis Khrono skulle stoppet en sak som dette ville det brakt oss nærmere en debattkultur vi virkelig ikke ønsker oss.
— Mange har jo blitt veldig opprørt over disse meningene. Hva mener du om at hun tar opp denne problemstillingen?
— Jeg syns Hellestveit går litt hardt til verks, men resonnementet hennes er ikke uten gyldige poenger, sier Mohn.
— Kan internasjonalisering gå for langt? Burde man satt en grense for hvor mange internasjonale forskere det bør være innen noen fag?
— Jeg vil ikke kommentere om det bør være noen grense, men vi må tillate en debatt også når det gjelder internasjonalisering. Det er helt på sin plass, sier han.
— Meningsløst å si at vi ikke skal ha denne typen debatter
Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen mener ingenting står mer i kontrast til akademiske kjerneverdier enn å stoppe debatter.
— Det blir meningsløst å si at vi ikke skal ha denne typen debatter, og avskjære oss fra diskusjon, sier han til Khrono.
Olsen sier han har vanskelig for å se for seg hvilke debatter vi ikke skulle tørre å ta.
— Det er helt åpenbart en redaksjonell beslutning hvorvidt man ønsker å sette et tema på sakskartet, hvem man ønsker å intervjue eller hvilke leserinnlegg man vil publisere. Jeg har ingen forutsetninger for å gjøre meg opp en mening om redaksjonelle vurderinger, og skal heller ikke gjøre det, sier Olsen.
Han syns det bør være stor takhøyde for ulike meninger.
— Å i utgangspunktet avfeie debatter syns jeg er litt krevende. Jeg er enig i Curt Rice's synspunkter om at det er en fantastisk verdi å bli tilført utenlandske forskere, særlig i et lite land som Norge. Det er det lett å argumentere for, og man trenger ikke å ta den debatten av plakaten, sier han.
Når det gjelder selve saken sier Olsen at han har ekstremt vanskelig for å se åpenbare negative akademiske konsekvenser av internasjonalisering.
— Kan ikke se at det skal være et tabu
Også rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri fremhever at internasjonalisering i utgangspunktet er et gode.
— Det handler samtidig om å finne en klok balanse, men det er ganske langt fram til det balansepunktet for oss, og jeg kan ikke si hvor det punktet skal gå, sier han til Khrono.
Yttri sier han har registrert at det vises til at enkelte fagmiljøer er veldig dominerte av vitenskapelig ansatte fra andre land.
— Jeg ser at det kan være en problemstilling, men for HVL er ikke dette en utfordring, sier han.
Yttri mener vi bør se til hvordan vi ligger an på denne fronten sammenlignet med andre land.
— Blind internasjonalisering eller blind satsing på norske krefter blir begge deler et feilspor. Det er mye i vår sektor som trengs å løftes opp og diskuteres. Vi har et omfattende og viktig samfunnsmandat. At noen problematiserer det vi tar som selvsagt må vi faktisk tåle. Jeg kan ikke se at det skal være et tabu, sier han.
Ikke «verd å blåse opp»
Universitetet i Agders rektor, Sunniva Whittaker, sier hun ikke er enig med Rice i at Hellestveit baserer seg på fordommer.
— Jeg synes ikke man skal kneble det jeg ser som et personlig synspunkt, men jeg opplever det som noe unyansert og uheldig det Hellestveit sier.
Samtidig stiller Whittaker seg «undrende til om saken var verdt å blåse opp», fra Khronos side, fordi Hellestveits kommentarer i utgangspunktet falt i sammenheng med en sak om hvorvidt forskere er synlige i samfunnsdebatten.
— Jeg opplever det som sagt som noe unyansert og uheldig. Men jeg tror ikke det var Hellestveits intensjon å fornærme noen, seier Agder-rektoren.
