Debatt ● Sigve Ladstein

Hvorfor dør lærer­utdanningene?

Studentene velger andre studier som de opplever som mer interessante, meningsfulle og relevante. Hvorfor snur vi oss ikke hurtig og lager interessante lærerutdanninger som søkerne strømmer til?

«Rammeplaner og læringsutbytter står i veien. Gode løsninger blir raskt og brutalt skutt i filler av paragrafer og styringskåte politikere. Initiativer dør,» skriver kronikkforfatteren.
Sigve Ladstein
Førstelektor ved lærerutdanningene til NLA Høgskolen Sigve Ladstein
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På vei mot graven må vi gjøre vårt ytterste for å unngå det evige mørke. Hva da? Vi har jo en elefant i rommet.

Det korte og utilstrekkelige svaret er at for få starter en lærerutdanning på tre eller fem år. Derfor står graven åpen. Studentene velger andre studier som de opplever som mer interessante, meningsfulle og relevante. Hvorfor snur vi oss ikke hurtig og lager interessante lærerutdanninger som søkerne strømmer til? Rammeplaner og læringsutbytter står i veien. Gode løsninger blir raskt og brutalt skutt i filler av paragrafer og styringskåte politikere. Initiativer dør. Borchs saktearbeidende rammeplanutvalg må gjøre et grundig arbeid som leder frem til modige beslutninger. Og det haster voldsomt, for seksåringen vår har kompliserte symptomer.

Noen vil mene at utdanningslederne har reagert for seint. Ok, men har de hatt noen reell mulighet til å styre unna søkerkrisen? Jeg mener de har en av nøklene (jeg var selv utdanningsleder ved innføringen av femårig grunnskolelærerutdannelse). Selv om de har begrenset handlingsrom ved institusjonene, og står til knes i lærerutdanningenes kompleksitet, har mellomlederne mulighet til å starte endringer fra «innsiden» av utdanningene. Jeg er overbevist at kreative og utviklende endringsprosesser mellom lærerutdannere, praksisledere, grunnskolelærere, og deres ledere, gir bedre og mer relevante lærerutdanninger. Utdanningsledere kan ta initiativ til slike nyskapende og fremoverlente prosesser, men det gjøres kanskje første og fremst når utdanningsreformene skyller innover lærerutdanningsinstitusjonene.

Da må lærerutdannerne rope høyere. Sammen med praksisadministrasjonen og praksislærerne ser vi endringsmuligheter som øker utdanningskvaliteten og styrker kompetansen til lærerstudentene. Men, hvor mange roper og er det noen som hører ropene? Lærerutdannere er også lojale og våre primæroppgaver er undervisning og forskning. Vi er privilegerte som står i det nydelige rommet mellom læringsutbytter, studenter, samfunn, barn og elever. Sier vi fra om det vi ser og tenker? Institusjoner med kultur for endring av det som løpende endres kan, bør være mer attraktive enn sementerte lærerutdanningsprogram.

Dersom det er en gang vi virkelig trenger endringskåte politikere så er det i dag. Lærerutdanningene vakler, og politikerne må ta informerte valg i morgen. Likfølget er allerede i kirken. Et fryktelig ubehag er at det nesten er umulig å vite hvilke løsninger som trengs. Men, flere vet litt. Der ligger mulighetene og livsfriske lærerutdanninger. All kunnskap om hvorfor lærerutdanningene velges vekk må på bordet og det trengs dyp innsikt i faktorer som ligger bak utdanningssøkere sine valg i 2023 og de kommende årene. Kunnskap og innsikt som mangler må umiddelbart søkes. Det bør være søt musikk for politikere (i et valgår!) og andre med makt over lærerutdanningene. For vi må unngå suboptimale og ukvalifiserte løsninger i desperasjonen etter å øke kvaliteten og populariteten til lærerutdanningene.

Vi sliter med elefanten i rommet. En mastodont som har vært der lenge før tradisjonen med lærerutdanningsreformer ble innført. Og som lider sammen med de som fortviler over modellen for integrert femårig grunnskolelærerutdanning. Grunnskolen er moden for enkelte viktige justeringer. Særlig arbeidsforhold og forventningsavklaringer til foreldre, lærere og elever er påtrengende. Muligens innholdet i læreplanene kan bestå, men arbeidsvilkårene på lærdommens åker er ikke særlig fristende. Deprimerende, men sant.

sigve ladstein debatt læreropptak lærerutdanning meninger

Flere innlegg i debatten om lærerutdanningen:

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS