Lærer­utdanning – et vanskelig valg?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter hovedopptaket skriver Khrono at det er ledig plass på 63 av 70 lærerutdanningstilbud. Selv i områder der det tradisjonelt har vært vanskelig å komme inn, er det i år ledige plasser. Det kan være mange grunner til at ungdommer anser at lærerutdanning er uaktuelt, men jeg tror ikke det bare bør fokuseres på utfordringene i skolen og dårlige vilkår for lærere, når en vurderer hvorfor utdanningen har så få søkere.

Da jeg i 2003 valgte å begynne på lærerutdanningen i Kristiansand var det fordi jeg hadde fått inntrykk av at lærerutdanningen var fleksibel både i forhold til fagvalg og arbeidsmuligheter. Utdanningen som adjunkt gav meg kompetanse til å arbeide på alle trinn i skolen, samt mulighet etter to år til å velge de fagene jeg selv ønsket. 

samordna opptak

Læreropptaket: — Svært alvorlige tall

Dagens studenter må, allerede før de begynner på studiet, velge hvilke trinn de ønsker å jobbe på. Flere av mine tidligere studiekollegaer har byttet mellom småtrinnet og ungdomstrinn etter påbegynt karriere. Denne fleksibiliteten har ikke dagens studenter. Om hen etter noen år i skolen finner ut at valget var feil, må vedkommende ta mer utdanning for å kunne bytte fra småskolen til ungdomsskolen. For den enkelte person vil dette kreve ytterligere studier med den belastning dette innebærer.

I dag er studiet et masterløp. Studieforløpet er fastlåst med tanke på hvilke fag du kan velge å spesialisere deg i. Om en student etter påbegynt utdanning opplever at lærerutdanningen var et feilgrep er det svært begrenset hvilke muligheter hen har til å bytte utdanning. Selvfølgelig vil dette variere med studieprogram, men realiteten er ofte at hen må begynne på nytt. Mitt studieforløp var nok fleksibelt til at jeg etter fullført lærerutdanning og med kun 30 studiepoeng ekstra kunne velge master i det faget som interesserte meg. På den måten kunne jeg og mine medstudenter sette sammen en egen utdanning med de fagene vi opplevde var mest interessant. Vi måtte kun gjennomføre to år med obligatoriske fag før vi kunne velge fag selv.

Debatt ● Are Bøe Pedersen

Lærer­utdanningen trenger verken utopiske fantasier eller forhastede reformer­­

Status til et yrke er ikke nødvendigvis begrenset til lønns- og arbeidsvilkår. Den kan også henge sammen med hvor attraktiv man er for andre stillinger i samfunnet. Da jeg som ferdigutdannet skulle entre arbeidslivet opplevde jeg at lærerutdanningen ble sett på som en fagutdanning kun rettet mot skolen. Erfaringen som lærer opplever jeg heller ikke er blitt vurdert som særlig relevant for stillinger i andre sektorer. Karrieremulighetene til en person med lærerutdanning begrenser seg i hovedsak til lærer, saksbehandler- og lederstillinger knyttet til utdanningssektoren. En måte å gjøre statusen til lærerne bedre på er derfor å gjøre utdanning og erfaring som lærer også relevant til andre type stillinger. Utdanningen bør derfor gi kompetanse som er relevant også utover skolesektoren.

For skolen er det viktig både å ha nok lærere og motiverte lærere. Om utdanningen kvalifiserer lærere til jobber i flere deler av samfunnet bør det også være en vei inn for personer med andre fagbakgrunner. PPU er en slik vei i dag, men denne gir ikke undervisningskompetanse for hele grunnskolen. Lærere med erfaring fra andre deler av samfunnet er verdifulle i skolen. Det bør derfor finnes en snarvei til grunnskolen slik at personer med andre utdanningsforløp på relativt kort tid kan kvalifisere seg til jobb i hele grunnskolen. Her bør en se til den norske kirke som har gjort det mulig for flere å bli prest uten full teologiutdanning.

Lærerutdanning er i dag et vanskelig valg for nye studenter. Ved å begynne på et utdanningsforløp som lærer er studenten låst til bare deler av grunnskolen. Karrieren er i hovedsak begrenset til utdanningssektoren. For å heve statusen til læreryrket og utdanningen må vi tenke bredere enn bare å peke på arbeidsbetingelser og utfordringene i dagens skole. Utdanningen kan være et vel så stort hinder for å velge yrket. 

Debatt ● Ola Gunhildrud Berta

Hev kravene i lærer­utdanningen

For å unngå lærermangel bør derfor utdanningsinstitusjonene sette seg sammen for å se på hvordan utdanningen kan bli mer fleksibel. Et minimum er at studentene får flere muligheter i arbeidslivet. Det bør også utvikles en ny vei inn til skolen slik at motiverte kan få kompetanse til undervisning i grunnskolen uten å ta ny master. 

I tillegg til endring i utdanningsforløp bør offentlig sektor allerede nå se om flere stillinger kan lyses ut med ønske/krav om lærerutdanningskompetanse. Når studentene ser at de er attraktive på arbeidsmarkedet vil det også kunne gjøre studieretningen mer populær og samtidig øke statusen til lærere i samfunnet.