Lærerdekningen rakner

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tallene for opptak til høyere utdanning viser at antall tilbud til grunnskolelærerutdanningene har sunket med 14 prosent for utdanningen for trinn 1—7 (GLU 1-7) og med hele 25 prosent på GLU 5-10. Dette er som ventet, i lys av søkertallene fra april.

samordna opptak

Nær 400 ledige studieplasser for grunnskolelærere

Med så svake tall er det av interesse å se på konsekvensene for lærerdekningen, i landet som helhet, og i Nord-Norge spesielt — det er der problemene er størst. Det blir for komplisert å beregne konsekvensene av krisen på GLU 5-10, fordi lærere på disse trinnene, og særlig trinn 8-10, også rekrutteres gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, eller såkalte integrerte lektorutdanninger. Situasjonen kan være minst like alvorlig på høyere trinn, fordi antallet som tar praktisk-pedagogisk utdanning har falt drastisk etter at man innførte krav om master for å bli tatt opp.

På trinn 1—7 er der i dette skoleåret 44407 lærere: 23442 på trinn 1—4 og 20960 på trinn 5—7. GLU 1—7 er den eneste utdanningen som kvalifiserer for trinn 1-4, mens lærere for trinn 5—7 også kan kvalifisere seg gjennom de nevnte alternative utdanningsveiene. Det er imidlertid neppe særlig mange lærere på trinn 5—7 som har benyttet disse veiene. Det fremstår som et rimelig estimat å legge til grunn at 19000 av de snaue 21000 lærerne på trinn 5—7 har blitt rekruttert fra GLU 1-7, eller, mer presist, må erstattes av lærere fra denne lærerutdanningen (mange av dem som nå er ansatt, vil ha tatt den gamle allmennlærerutdanningen).

Dermed må 23442 lærere på trinn 1—4 og 19000 lærere på trinn 5-7, i alt ca. 42500, erstattes av lærere som tar GLU 1-7.

samordna opptak

Læreropptaket: — Svært alvorlige tall

Hvis hver enkelt lærer er yrkesaktiv i 40 år, trengs en årlig tilgang på en førtiendedel av dette, 1061 lærere. Men langt fra alle lærere står i stillingen så lenge. En del slutter noen år før de når pensjonsalderen, og noen går over i andre yrker tidligere. Dermed synker antall yrkesaktive år, mot 35. Det ville gi et erstatningsbehov på ca. 1200. Størst virkning har det imidlertid at en god del (20 prosent?) slutter etter få år. Det er derfor sannsynlig at den yrkesaktive perioden har et gjennomsnitt på nær 30 år. Er snittet på 30 år, blir erstatningsbehovet drøye 1400.

Disse tallene vil påvirkes av tre forhold: En del lærere har fått annen utdanning godkjent som tilsvarende lærerutdanning. Men det gjelder vel helst faglærere på høyere trinn. Vi har allerede en del ufaglærte lærere, og hvis man fortsatt vil ha det, synker erstatningsbehovet tilsvarende. Og elevtallet vil synke noe. Men størrelsesordenen på erstatningsbehovet blir ikke så sterkt påvirket av disse tre faktorene. (Man må ikke la seg forvirre av SSBs siste fremskrivning av lærerbehov — den er utdatert, fordi byrået har basert seg på tall som skriver seg fra en annen virkelighet, før søkningen brøt sammen.)

I fjor fikk 3505 søkere tilbud ved hovedopptaket (tallet var 3684 året før). Etter suppleringsopptaket fikk flere tilbud, men det møtte bare 2416 (mot 2669 året før). Andelen som møtte fram sank dermed fra 72,4 til 68,9 prosent, regnet ut fra tilbudstallet ved hovedopptaket. Vi vet at under 70 prosent sluttfører. Hvis begge tallene ligger på 69 prosent, vil lærerproduksjonen om fem år ligge på 47,6 prosent av de 2838 som nå har fått tilbud, det gir 1351 lærere. Ligger begge tallene på 68 prosent, vil produksjonen synke til 46,2 prosent og det blir uteksaminert 1311 lærere. Dette innebærer at vi enten er i en situasjon, eller ligger nær en situasjon, der vi ikke klarer å vedlikeholde lærerbestanden.

Kommentarene til situasjonen har så langt vært rettet mot den enkelte søker: «Jeg håper at alle som nå tilbys en plass takker ja og blir lærerstudenter til høsten. Vi trenger absolutt alle …» sa Utdanningsforbundets leder til Khrono 20.7. Dagen etter tar prorektor ved OsloMet, Silje Fekjær, tilsynelatende enda sterkere i hos Utdanningsnytt: «Vi oppfordrer de som ikke har fått studieplass til å søke på lærerstudiet.» Hun er antagelig feilsitert, eller så har hun i opptakets hete glemt opptakskravene. Uansett er det ikke søkerne som kan redde situasjonen — det er det bare departementet som kan, ved å fjerne opptakskravene, slik som foreslått fra det utvalget som har vurdert opptakssystemet.

Dette ville hjulpet den avgående statsråds hjertebarn, Nesna, som, med utgangspunkt i beregningsmåten ovenfor, ligger an til å sertifisere 21 lærere om fem år. Vi må regne med at noen av disse svikter Helgeland, og søker seg sørover. Noe tilsvarende gjelder de 9 lærerne som vil komme fra Bodø, de 27 fra Tromsø, de 14 fra Alta, og de 13 fra et tilbud på Senja. I sum vil det om fem år komme ca. 80—90 lærere fra utdanningene i Nord-Norge.

Totalt er der i år 4290 lærere på trinn 1—7 i Nord-Norge, og dermed ca. 4000 som må erstattes av lærere som tar GLU 1-7. Hvis de jobbet i 40 år, måtte 100 erstattes hvert år. Er antall yrkesaktive år 30, er erstatningsbehovet på 130 lærere, altså ca. 40—50 flere enn det vi nå vil få. Behovet dempes noe av nedgang i elevtall og lærere som får annen utdanning godkjent som lærerutdanning. Andelen ufaglærte, som i noen kommuner ligger over 20 prosent, vil øke.

Nord-Norge må altså importere minst en tredel av sine lærere fra sør, egentlig ca. halvparten, fordi en del av dem som er utdannet i nord, vil søke seg sørover. Da trengs sterkere økonomiske stimuli enn de vi nå har, og en ordning med fortrinn til stillinger i sør etter et visst antall års tjenestegjøring ved nordnorske skoler med mange ufaglærte.