Debatt ● Steffen Handal
Lærerkrisa må løses i fellesskap
Hovedansvaret for rekrutteringskrisa til læreryrket ligger først og fremst hos arbeidsgiver, mener Utdanningsforbundet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De endelige opptakstallene til lærer- og barnehagelærerutdanningene viser en fortsatt nedgang i tilbud om studieplass på alle lærerutdanninger. Tomme studieplasser blir raskt til tomme lærerstillinger i skolen når nesten 10 prosent av lærerne i skolen er over 60 år.
Situasjonen er svært alvorlig for dagens og fremtidens
barnehagebarn og elever. De skal ut i en stadig mer omskiftelig og komplisert
verden, og fortjener kompetente, engasjerte og gode lærere foran seg i
klasserommet. Lærerutdanningene gir en sammensatt
og kompleks kompetanse som grunnlag for å vurdere barn og elevers
læringssituasjon og tilpasse opplæringen for den enkelte.
Årsaken til rekrutteringskrisa vi står foran, er sammensatt. Men det er for meg liten tvil om at de som har hatt arbeidsgiveransvar de siste årene, har et hovedansvar.
For lønnsutviklingen til lærerne har vært svært dårlig sammenlignet med andre yrker. Det har betydning. Samtidig er det gjennomført veldig mange andre positive tiltak som skulle øke statusen for lærerne. Lærerutdanningen er blitt lenger. Man har satset på etter- og videreutdanning. Men samtidig har folk helt uten lærerutdanning sluppet til i skolen for å gjøre akkurat den samme jobben. Da undergraves statusen til yrket, samtidig som man forsøker å bygge den opp. Denne utviklingen er et stort paradoks. At vår arbeidsgivermotpart, KS, i sin retorikk bagatelliserer bruken av «lærere» uten lærerutdanning har selvsagt skadet statusen til lærerutdanningen. Hvorfor skal unge mennesker velge en femårig høyere utdanning når de som skal ansette deg mener du ikke trenger den for å gjøre jobben?
Dagens regjering er opptatt av at de har styrket kommuneøkonomien, og kommunene kan blant annet øke lærerlønningene og styrke laget rundt eleven. Det er en god intensjon. Men virkeligheten ute forteller at pengene enten ikke når fram eller ikke strekker til. I fjor meldte halvparten av våre skoleledere at skolens økonomi var såpass dårlig at de måtte velge hvilke lover de skulle bryte, for å få budsjettene til å gå rundt. Det forteller mye om ressurssituasjonen i skolen. Den merkes på kroppen for elevene. De lever med dårlig luft og lys, helsefarlige skolebygg, manglende skolebøker eller materiell, og opplever altfor ofte timer uten lærer eller de har ukvalifiserte vikarer. De ser kort sagt en skole som ikke blir satset på, og lærere som ikke satses på. Dermed velger elevene heller ikke lærerutdanning, til tross for at mange vet hvor viktig og givende denne jobben kan være.
Jeg håper at alle som nå tilbys en plass på lærerutdanningene takker ja og at vi får så mange motiverte lærerstudenter som mulig til høsten. Det er fortsatt mulighet for å få opptak til lærerutdanningene og starte på et lærerstudium. Ledige studieplasser finnes på nettsiden Søkerportalen (samordnaopptak.no). Vi trenger absolutt alle. Yrket er fantastisk, til tross for de utfordringene som må tas tak i.
Men lærerkrisa løses ikke av enkeltpersoner. Vi trenger politisk handling — lærerkrisa må løses i fellesskap. Vi i Utdanningsforbundet har mange innspill til virkemidler. En viktig brikke for å øke rekrutteringen, er å få bukt med bruken av ukvalifiserte i lærerstillinger. Det har vært et problem både i barnehage og skole over lang tid. Hovedårsaken er ikke mangel på utdannede lærere, men at kommunene ikke tilbyr lærerne gode nok lønns- og arbeidsvilkår. Konsekvensene kan nå bli store for fremtidige generasjoner av barn og unge, og for fellesskapet. Det er på tide arbeidsgivere og myndighetene tar sitt ansvar på alvor.