Debatt ● Lars Strande Syrrist
Bedre rekruttering skjer gjennom bedre utdanninger
I debatten rundt lærerstudiets fremtid må det snakkes mer om utdanningens innhold og kvalitet. For det er tross alt studiene folk søker seg til, skriver Pedagogstudentenes leder Lars Strande Syrrist.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Siden søkertallene til lærerutdanningene kom tidligere denne våren har en rekke aktører fra feltet kommet på banen og presentert sine løsninger. Det er bra at det er mange som ønsker å løse utfordringene sammen, men vi opplever at diskusjonen i for stor grad handler om alt rundt lærerprofesjonen heller enn selve lærerstudiene.
Vi anerkjenner at dette er en kompleks situasjon. Det finnes ikke én enkel løsning på problemet. Men fra studentenes ståsted er det bekymringsverdig at det brukes så lite tid på å diskutere lærerstudienes innhold og kvalitet. For det er tross alt studiene folk søker seg til. Og det er flere tiltak som kan gjøres for å gi lærerutdanningene et løft, men aller viktigst er at vi får bedre, men også mer, praksis inn i lærerutdanningene.
Det er flere grunner til at praksis er nøkkelen for et løft av lærerstudiene. Den største grunnen til at vi som studerer til å bli lærere velger lærerstudiene er fordi vi ønsker å utgjøre en forskjell for noen. Vi motiveres av å utdanne oss til et yrke hvor vi får jobbe med noe som gir noe ekstra. Derfor mener vi at for å få flere til å søke seg til lærerutdanninger, må vi få mer av yrket inn i utdanningene. For det er gjennom profesjonsmøtene som bl.a. praksis at vi som lærerstudenter får erfaringer med den forskjellen vi kan utgjøre for noen.
En utfordring i dag er at hvordan praksis er lagt opp fører til at vi lærerstudenter har helt forskjellige opplevelser avhengig av hvor vi blir plassert under praksis og hvordan vi blir fulgt opp. Undersøkelser viser at når praksis gjøres på en god måte, så er det praksis vi lærerstudenter trekker fram som den beste delen av studiene. Når det gjøres på en dårligere måte, så er praksis den delen av studiet lærerstudenter er minst fornøyd med. Praksisen er det viktigste elementet av dagens lærerutdanninger. Det er gjennom praksis vi som studenter skal få koblet vår akademiske kunnskap, med erfaringskunnskap. Praksis er arenaen for å praktisere teorien. Det er her vi som lærerstudenter opparbeider oss erfaringskompetansen. Det er her vi får en smak av den forskjellen vi kan utgjøre og som motiverer oss.
For å få bedre lærerutdanninger er vi nødt til å løfte den varierende kvaliteten studenter opplever i praksis. Det gjør vi blant annet ved å bedre samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, for samarbeidet mellom institusjonene, og skolene og barnehagene som tar imot oss må bli bedre. Vi må få en variert og bred praksis, hvor vi får prøvd oss på utviklingssamtaler og foreldremøter i tillegg til vanlig klasseromsundervisning. Det bør også være en tydelig utvikling i hvilke oppgaver og ansvar vi møter. Det er viktig at faglæreren på institusjonen har tid og ressurser til å følge opp studentene sine før, under og etter praksis — og faglæreren må ha den erfaringen og kompetansen fra yrket som kan bidra til å legge opp til gode refleksjoner blant praksisstudentene. Det er ganske mange tiltak underbygget av forskning, som kan iverksettes relativt raskt og som kan løfte dagens praksis.
Det er ikke til å stikke under stol at en annen utfordring er dagens underfinansiering av lærerutdanningene. Institusjonene har lenge bedt om mer midler til praksisgjennomføringen. Det koster penger å ha fagressurser rundt lærerstudentene, og særlig i praksis. Nå er det lovet at endringsforslagene knyttet til finansiering av lærerutdanningene som er foreslått i utsynsmeldingen blir konkretisert i neste statsbudsjett, men om det ikke følger en økning i finansiering av lærerutdanningene vil den varierende praksisen vi studenter opplever fort fortsette. For det krever mer midler for å få en bedre praksis som er autentisk og tett på yrket. Det bør heller ikke være noe tvil om at studentene ved lærerutdanningene over lengre tid har vært misfornøyde med sine studier, når en ser at lærerutdanningene har tronet på bunnen av Studiebarometeret siden det startet.
Utdanningsinstitusjonene må satse på mer profesjonsnære utdanninger som gir studentene en enda bedre tilknytning til yrket vi skal ut i. Dette vil skape utdanninger som er utfordrende, lærerike og tett knyttet opp til den brede profesjonen vi skal begynne å jobbe i etter vi er ferdig utdannet.
Lars Strande Syrrist
Ja, selvfølgelig handler nedgangen i søkere også om læreryrket som en helhet. 18-åringer som skal bestemme seg for om de vil bli lærere bryr seg naturligvis om lønn, arbeidsvilkår og status. Men potensielle lærerstudenter hører også fra andre som studerer at dette er en utdanning som de ikke er fornøyde med, og det skyldes ofte at utdanningene er for fragmenterte og ikke godt nok knyttet til yrket vi skal begynne i. Det er viktig at våre reelle bekymringer omkring utdanningene lyttes til, og imøtekommes. Gjennom utdanninger som gir et autentisk innblikk i yrket vi skal ut i, så vil ikke de første årene som lærer komme like brått på. Og studentenes bekymringer for sammenknytning av teori og praksis understøttes av rapporter fra både Nokut og Faglig råd for lærerutdanning 2025, som begge peker på viktigheten av tettere samkjøring mellom det vi lærer i forelesninger og det vi lærer i praksis.
Vi tror at det vil bli færre som faller av studiene, og færre som slutter i lærerjobben med mer profesjonsnære utdanninger og gjennom bedre og mer praksis. Derfor er det viktig at vi løfter lærerutdanningene gjennom å øke kvaliteten i praksis. Myndighetene må bevilge mer midler, men også kreve mer og bedre praksis. Utdanningsinstitusjonene må satse på mer profesjonsnære utdanninger som gir studentene en enda bedre tilknytning til yrket vi skal ut i. Dette vil skape utdanninger som er utfordrende, lærerike og tett knyttet opp til den brede profesjonen vi skal begynne å jobbe i etter vi er ferdig utdannet.
Lærerstudentene er helt tydelige på at om det er noe som skal til for å løfte lærerutdanningene som en helhet, så er det utdanninger som har enda mer av yrket vårt i seg. Vi er helt enige i at det er viktig å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, vise de gode sidene ved læreryrket og se på hvor mye som kreves av lærerne utenfor klasserommet. Men det ville vært et godt og tydelig startskudd for å løfte rekrutteringen til lærerutdanningene om myndighetene og institusjonene signaliserte at lærerutdanningene satses på, ved å gå sammen om å prioritere mer ressurser for å skape mer profesjonsnære lærerutdanninger.
