Debatt ● Lars Strande Syrrist

Bedre rekruttering skjer gjennom bedre utdanninger

I debatten rundt lærerstudiets fremtid må det snakkes mer om utdanningens innhold og kvalitet. For det er tross alt studiene folk søker seg til, skriver Pedagogstudentenes leder Lars Strande Syrrist.

Leder for Pedagogstudentene, Lars Strande Syrrist
Det er viktig at lærestudentenes reelle bekymringer omkring utdanningene lyttes til og imøtekommes, skriver innleggsforfatteren.
Lars Strande Syrrist
Leder for Pedagogstudentene Lars Strande Syrrist
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Siden søkertallene til lærerutdanningene kom tidligere denne våren har en rekke aktører fra feltet kommet på banen og presentert sine løsninger. Det er bra at det er mange som ønsker å løse utfordringene sammen, men vi opplever at diskusjonen i for stor grad handler om alt rundt lærerprofesjonen heller enn selve lærerstudiene.

Vi anerkjenner at dette er en kompleks situasjon. Det finnes ikke én enkel løsning på problemet. Men fra studentenes ståsted er det bekymringsverdig at det brukes så lite tid på å diskutere lærerstudienes innhold og kvalitet. For det er tross alt studiene folk søker seg til. Og det er flere tiltak som kan gjøres for å gi lærerutdanningene et løft, men aller viktigst er at vi får bedre, men også mer, praksis inn i lærerutdanningene.

Det er flere grunner til at praksis er nøkkelen for et løft av lærerstudiene. Den største grunnen til at vi som studerer til å bli lærere velger lærerstudiene er fordi vi ønsker å utgjøre en forskjell for noen. Vi motiveres av å utdanne oss til et yrke hvor vi får jobbe med noe som gir noe ekstra. Derfor mener vi at for å få flere til å søke seg til lærerutdanninger, må vi få mer av yrket inn i utdanningene. For det er gjennom profesjonsmøtene som bl.a. praksis at vi som lærerstudenter får erfaringer med den forskjellen vi kan utgjøre for noen.

En utfordring i dag er at hvordan praksis er lagt opp fører til at vi lærerstudenter har helt forskjellige opplevelser avhengig av hvor vi blir plassert under praksis og hvordan vi blir fulgt opp. Undersøkelser viser at når praksis gjøres på en god måte, så er det praksis vi lærerstudenter trekker fram som den beste delen av studiene. Når det gjøres på en dårligere måte, så er praksis den delen av studiet lærerstudenter er minst fornøyd med. Praksisen er det viktigste elementet av dagens lærerutdanninger. Det er gjennom praksis vi som studenter skal få koblet vår akademiske kunnskap, med erfaringskunnskap. Praksis er arenaen for å praktisere teorien. Det er her vi som lærerstudenter opparbeider oss erfaringskompetansen. Det er her vi får en smak av den forskjellen vi kan utgjøre og som motiverer oss.

For å få bedre lærerutdanninger er vi nødt til å løfte den varierende kvaliteten studenter opplever i praksis. Det gjør vi blant annet ved å bedre samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, for samarbeidet mellom institusjonene, og skolene og barnehagene som tar imot oss må bli bedre. Vi må få en variert og bred praksis, hvor vi får prøvd oss på utviklingssamtaler og foreldremøter i tillegg til vanlig klasseromsundervisning. Det bør også være en tydelig utvikling i hvilke oppgaver og ansvar vi møter. Det er viktig at faglæreren på institusjonen har tid og ressurser til å følge opp studentene sine før, under og etter praksis — og faglæreren må ha den erfaringen og kompetansen fra yrket som kan bidra til å legge opp til gode refleksjoner blant praksisstudentene. Det er ganske mange tiltak underbygget av forskning, som kan iverksettes relativt raskt og som kan løfte dagens praksis.

Det er ikke til å stikke under stol at en annen utfordring er dagens underfinansiering av lærerutdanningene. Institusjonene har lenge bedt om mer midler til praksisgjennomføringen. Det koster penger å ha fagressurser rundt lærerstudentene, og særlig i praksis. Nå er det lovet at endringsforslagene knyttet til finansiering av lærerutdanningene som er foreslått i utsynsmeldingen blir konkretisert i neste statsbudsjett, men om det ikke følger en økning i finansiering av lærerutdanningene vil den varierende praksisen vi studenter opplever fort fortsette. For det krever mer midler for å få en bedre praksis som er autentisk og tett på yrket. Det bør heller ikke være noe tvil om at studentene ved lærerutdanningene over lengre tid har vært misfornøyde med sine studier, når en ser at lærerutdanningene har tronet på bunnen av Studiebarometeret siden det startet.

Utdanningsinstitusjonene må satse på mer profesjonsnære utdanninger som gir studentene en enda bedre tilknytning til yrket vi skal ut i. Dette vil skape utdanninger som er utfordrende, lærerike og tett knyttet opp til den brede profesjonen vi skal begynne å jobbe i etter vi er ferdig utdannet.

Lars Strande Syrrist

Ja, selvfølgelig handler nedgangen i søkere også om læreryrket som en helhet. 18-åringer som skal bestemme seg for om de vil bli lærere bryr seg naturligvis om lønn, arbeidsvilkår og status. Men potensielle lærerstudenter hører også fra andre som studerer at dette er en utdanning som de ikke er fornøyde med, og det skyldes ofte at utdanningene er for fragmenterte og ikke godt nok knyttet til yrket vi skal begynne i. Det er viktig at våre reelle bekymringer omkring utdanningene lyttes til, og imøtekommes. Gjennom utdanninger som gir et autentisk innblikk i yrket vi skal ut i, så vil ikke de første årene som lærer komme like brått på. Og studentenes bekymringer for sammenknytning av teori og praksis understøttes av rapporter fra både Nokut og Faglig råd for lærerutdanning 2025, som begge peker på viktigheten av tettere samkjøring mellom det vi lærer i forelesninger og det vi lærer i praksis.

Vi tror at det vil bli færre som faller av studiene, og færre som slutter i lærerjobben med mer profesjonsnære utdanninger og gjennom bedre og mer praksis. Derfor er det viktig at vi løfter lærerutdanningene gjennom å øke kvaliteten i praksis. Myndighetene må bevilge mer midler, men også kreve mer og bedre praksis. Utdanningsinstitusjonene må satse på mer profesjonsnære utdanninger som gir studentene en enda bedre tilknytning til yrket vi skal ut i. Dette vil skape utdanninger som er utfordrende, lærerike og tett knyttet opp til den brede profesjonen vi skal begynne å jobbe i etter vi er ferdig utdannet.

Lærerstudentene er helt tydelige på at om det er noe som skal til for å løfte lærerutdanningene som en helhet, så er det utdanninger som har enda mer av yrket vårt i seg. Vi er helt enige i at det er viktig å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, vise de gode sidene ved læreryrket og se på hvor mye som kreves av lærerne utenfor klasserommet. Men det ville vært et godt og tydelig startskudd for å løfte rekrutteringen til lærerutdanningene om myndighetene og institusjonene signaliserte at lærerutdanningene satses på, ved å gå sammen om å prioritere mer ressurser for å skape mer profesjonsnære lærerutdanninger.

pedagogstudentene debatt lars strande syrrist meninger lærerutdanning rekruttering til lærerutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS