Debatt ● Are Bøe Pedersen

Lærer­utdanningen trenger verken utopiske fantasier eller forhastede reformer­­

Vi har nettopp uteksaminert det andre kullet med lærerstudenter som har fulgt det femårige masterprogrammet, skriver lærerutdanner. Kanskje vi skal gi det litt mer tid før vi legger opp til en ny reform?

Vi kan – og bør – ha prinsipielle diskusjoner om flere aspekter ved den femårige grunnskolelærerutdanningen, men ingen av disse diskusjonene bør imidlertid følges av forhastet reform-agitasjon, skriver kronikkforfatteren.
Are Bøe Pedersen
Førsteamanuensis Are Bøe Pedersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Alle har sin egen idé om hvordan lærerutdanningen best skal organiseres. Det er selvfølgelig prisverdig at mange lar seg engasjere i et tema som er viktig for fremtiden både i kunnskapssektoren og samfunnet som helhet, men det er heller ingen grunn til å gjennomføre reformer for reformens egen del.

Ola Gunhildsrud Berta foreslår for eksempel å skrote grunnskolelærutdanningen til fordel for et system hvor studentene først tar en lavere grad, og så bygger på med en toårig PPU-modul. Det er en forlokkende tanke for oss hyperspesialiserte akademikere som helst vil undervise i “rene” disiplinfag, mens skoleverket holdes på en trygg armlengdes avstand – men for lærerstudentene er det ikke en spesielt god idé. 

Om vi skal holde fast på PPU-tanken, så kan man jo reflektere over hvilke svakheter i modellen med Praktisk-pedagogisk utdanning lektorutdanningene i sin tid ble utviklet for å møte: Den aller viktigste er at mange dårlig håndterte den brå overgangen fra fem år i det akademiske elfenbenstårnet til virkeligheten i et klasserom. Dette er en vedvarende svakhet med den bestående PPU-modellen (som i alle tilfeller har blitt nokså marginalisert av lektorprogrammene på den ene siden og krav om master på den andre). En helt grunnleggende tanke i utformingen av grunnskolelærerutdanningen er derfor at lærerstudentene må møte praksisfeltet tidlig og ofte. 

Evalueringer og undersøkelser understreker stadig betydningen av praksis for lærerstudentene. Dette sier også lederen for Pedagogstudentene i klartekst – så her vet vi hva studentene ønsker. De fleste ønsker seg mer, ikke mindre praksis, og en høy grad av kobling mellom fagkunnskap og klasseromspraksis. Å pakke all praksisen sammen på slutten av studieløpet, og frem til dette ikke legge opp til noen kobling mellom disiplinfag og fagdidaktikk, fremstår dermed ikke som et særlig gjennomtenkt forslag for grunnskolelærerutdanningen, men desto mer som en utopisk fantasi på egne vegne.

Sigmund Sunnanås’ skisse til en ny grunnskolelærerutdanning er ikke så mye et forslag til reform som et ønske om tilbakerulling av en eksisterende reform – eller har vi allerede glemt at fireårig lærerutdanning med valgfri mulighet for å skrive en masteroppgave var relativt utbredt før omleggingen til et femårig studium? Deler av innholdet i skissen går i retning endringer som allerede kan være i emning dersom de forskriftsfestede kravene til praksisutforming lempes på. Det finnes gode argumenter for et større fokus på såkalt langsgående praksisperioder, hvor viktigheten av kontinuitet i lærerarbeidet blir synliggjort. Men slike endringer krever ikke i seg selv at en relativt fersk modell skrotes, som synes sentralt i Sunnanås forslag. 

Det er verdt å minne om at de fleste institusjoner kun har uteksaminert to grunnskolelærerkull etter den nye modellen, i 2022 og 2023. Er det allerede på tide å erklære modellen for fallert og skrote den? Jeg synes mildt sagt at det virker som en forhastet og til dels panikkartet reaksjon, på usikkert empirisk grunnlag.

Søkertallene har vært synkende også til lektorutdanningene, hvor blant annet Nokuts evaluering (2022) viser at skoen trykker andre steder enn på GLU-programmene. Den generelle tendensen som best fanger opp den lavere søkningen til lærerutdanning i sin alminnelighet, er snarere flere år med negativ medieoppmerksomhet om høyt arbeidspress og dårlig uttelling i arbeidslivsforhandlinger mot et bakteppe av pandemi og streik. 

Vi kan – og bør – ha prinsipielle diskusjoner om flere aspekter ved den femårige grunnskolelærerutdanningen: Er utdanningen utformet slik at den i stor nok grad forbereder studentene på å skrive en masteroppgave? Vil en eventuell justering her gå ut over studiets praksis- og profesjonsrelevans? Og ja - til og med det litt kinkige spørsmålet om hvorvidt alle som skal undervise i grunnskolen faktisk trenger en mastergrad. Ingen av disse diskusjonene bør imidlertid følges av forhastet reform-agitasjon, så lenge den forrige reformen reelt sett fremdeles er i etableringsfasen.

Et generelt prinsipp som mange kan ta med seg videre i denne debatten, er at man ikke kan politisk vedta at et yrke skal ha høy status, selv om det unektelig hadde vært veldig praktisk. Dersom yrket i seg selv forbindes med respekt og gode vilkår, så følger statusen etter, likeså med utdanningens relative prestisje og poenggrense. Men det krever politisk vilje og håndverk, ikke en endeløs parade av magiske løsninger – enten de retter seg mot utformingen av studiet eller de formelle kravene til opptak.

reform are bøe pedersen grunnskolelærerutdanning debatt lærerutdanning meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS