Debatt ● Sanna Sarromaa

Kunnskapen har forsvunnet ut av klasserommet

Vil vi at kunnskapssamfunnet skal være noe annet enn en floskel, så er det nettopp kunnskap, ikke integrering, inkludering, distriktspolitikk og sosialt arbeid, som skal styre utdanningspolitikken.

Vi fått en skole der det aldri er blitt gitt så gode karakterer som nå, skriver Sanna Sarromaa. — Unge mennesker kommer inn på studier der de egentlig ikke hører hjemme — og samfunnet fordummes.
Sanna Sarromaa
Finne, feminist, forfatter og lektor Sanna Sarromaa
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg avsluttet skoleåret mer sliten enn noen gang. Dagen etter at elevene var sendt ut i sommerferie følte jeg at jeg hadde fått både ME og fibromyalgi.

De siste ukene hadde vært tøffe. Som lærer i norskfaget setter man horribelt mange karakterer fordi noen har bestemt at det skal være tre norskkarakterer per elev — noe som i seg selv er galskap. Det var også flere som ønsket begrunnelse for karakterer, og det var noen formelle klager til statsforvalteren som måtte besvares.

Det er jo alle lærernes store frykt før sommeren at de første feriedagene må brukes til å svare på klagene. Enhver profesjonell vurdering læreren har gjort kan jo sendes til statsforvalteren. Hos statsforvalteren sitter det byråkrater som aldri har vært i klasserommet, men som likevel skal ta stilling til om vurderingskriteriene er fulgt. Og slik holder vi dem i arbeid.

Resultatet av dette er at lærere over det ganske land er ekstra snille med karakterene slik at de skal slippe å bruke ferien sin på klagebehandling. Og vips har vi fått en skole der det aldri er blitt gitt så gode karakterer som nå.

Unge mennesker kommer inn på studier der de egentlig ikke hører hjemme — og samfunnet fordummes. Nesten halvparten av lærerstudenter stryker i matteeksamen og halvparten av sykepleierstudenter greier ikke anatomieksamen.

Elevenes rettigheter har fått lov til å gå sin seiersgang i skoleverket fordi lærerne har fått skolen de har stemt på — den kunnskaps- og konsekvensløse SV-skolen der elevene har fått stadig flere og sterkere rettigheter, og nesten ingen plikter.

I 2021 var SV det største partiet for medlemmer i fagforeningen min. Over 18 prosent av medlemmene i Lektorlaget oppga at de ville da ha stemt SV ved et stortingsvalg. Norske lærere heller mot venstre og stemmer på sosialistiske partier. I 2005 ville hele 37 prosent av landets lærere stemt SV, ifølge en undersøkelse fra NHO.

Unge mennesker kommer inn på studier der de egentlig ikke hører hjemme – og samfunnet fordummes.

Sanna Sarromaa

Vi kan ikke vedta respekt for en yrkesgruppe, men det går an å vedta politikk som gjør at både yrkesgruppen — lærere — eller arbeidsstedet deres — skolen — mister autoritet, respekt og anseelse i samfunnet. Og det er nettopp det som har skjedd de siste 50 årene i Norge.

Meget beskrivende utlyste Ullern videregående en lærerstilling i sommer. Læreren i «norsk markedsføring og ledelse og samfunnskunnskap» (ikke noe komma mellom norsk og markedsføring) måtte ikke være et faglig orakel, men en «relasjonsarbeider».

Skolen kunne friste med mange møter og lite tid til for- og etterarbeid. For hva skal læreren, unnskyld relasjonsarbeideren, med for- og etterarbeid når prøvene er bannlyst og «vurderingen skal tilpasses elevens faglige nivå»?

De var selvsagt veldig opptatt av elevmedvirkning på skolen — og skulle bli enda bedre. Trenger de egentlig lærere der i det hele tatt? Elevene kan sikkert bare vurdere hverandre.

Det er lite som minner om kunnskapsskolen når selv vurderingen skal tilpasses eleven. Satt på spissen, så drives skolen som en sosialinstitusjon og integreringsarena. Fremmedspråklige elever og elever med lærings- og atferdsproblemer skal håndteres i det samme klasserommet med såkalte normalelever — og av den samme læreren. Det går på bekostning av alles læring.

Noen elever får også lov til å være en trussel både mot ansatte og andre elever — og i tillegg ødelegge for andre elevers læring. Burde ikke disse elevene vært et helt annet sted enn i normalklasserommet? Det er det beste både for medelever og for dem selv.

Det er helt uforståelig at SV nekter å se problemet med skoler der fremmedspråklige elever er i flertall.

Sanna Sarromaa

Spesialskoler ble lagt ned i sin tid av ideologiske årsaker, men bør etter min mening reetableres. Greier man ikke å følge med i undervisningen på grunn av kognitive eller atferdsmessige vansker, bør det finnes alternative skoler med mindre gruppestørrelse og skikkelige fagfolk med spesialpedagogisk kompetanse.

Det er også helt utrolig at flyktninger uten tilstrekkelige norskkunnskaper går rett inn i normalklasserommet. Kommuner har enten kuttet ut innføringsklassene eller så har elevens foreldre bare valgt dem bort. For det er faktisk en rett de har!

Elever som ikke har gode nok kunnskaper i norsk, gjør at nivået på undervisningen faller i alle fag. Det er helt uforståelig at SV nekter å se problemet med skoler der fremmedspråklige elever er i flertall.

Det går kraftig utover fagligheten, men på den andre siden — når brydde SV seg om faglighet? SV vil jo ikke ha fraværsgrense eller eksamen, heller. Vil de i det hele tatt ha skole?

Og hvem er tjent med at alle har lov til å gå videre til neste klassetrinn uavhengig av læringsresultater? Standardavviket, forskjellen mellom de svakeste og de sterkeste, i norske klasserom er enormt.

Alle greier å forstå hva det gjør med undervisningen og opplæringen. Ikke engang en pen floskel som «tilpasset opplæring» greier å stoppe forringelsen av nivået.

Aldri har elevene fått så gode karakterer, men aldri har de kunnet så lite som nå.

Sanna Sarromaa

Jeg har snakket med flere lærere på videregående som føler de blir presset til å gi bedre karakterer enn det elevene egentlig fortjener. Rektorer belønnes ut fra gjennomføringsprosenten. Det gjelder å være beste fylke og best i rektorklassen. Små skoler i distriktene er livredd for å miste søkere. Da hjelper det å være en skole der man får gode karakterer.

En lektor med 31 år bak seg i skoleverket sa til meg: Aldri har elevene fått så gode karakterer, men aldri har de kunnet så lite som nå. Han hadde vært med på det som han kalte en glidende overgang fra fokus på gode eksamensresultater til lista som legges stadig lavere.

Alle bør ha rett til opplæring, men ingen bør ha rett til å forhindre andres rett til opplæring. Vil vi at kunnskapssamfunn skal være noe annet enn en floskel, så er det nettopp kunnskap, ikke integrering, inkludering, distriktspolitikk og sosialt arbeid, som skal styre utdanningspolitikk.

Og det er lærerne som sitter på kunnskapen — i hvert fall enn så lenge. Relasjonsarbeiderne holder på å ta over.

Innlegget er først publisert i VG.

skole meninger lærer lærerutdanning sanna sarromaa debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS