Hev kravene i lærer­utdanningen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De lave søkertallene vitner om en krise i lærerutdanningene, sies det. I lys av dette kommer det stadig forslag om endringer i lærerutdanningene som kan få søkerne tilbake. Om grunnskolelærerutdanningen får vi blant annet høre at høye opptakskrav og den relativt nylig innførte femårige masteren skremmer vekk mulige lærere. Av hvilket kaliber? må det være lov til å spørre.

Det er krevende å være lærer. De må være trygge i disiplinfagene de underviser i, samtidig som de må mestre det profesjonsfaglige, inkludert evnen til å identifisere og behandle etiske problemstillinger av ulik karakter. De må støtte barn og ungdoms utvikling og hjelpe dem i en danningsprosess som former dem som medborgere — uansett hvem barnet er og hvor det kommer fra. De må også være stødige og selvsikre profesjonsutøvere i skole — hjem-relasjoner.

Hvis søkerne selv føler at skolen ble for vanskelig, eller de syns fem år med høyere utdanning høres skummelt nok ut til ikke engang å søke studiet, er det kanskje ikke noe tap for skoleverket. Men hvis de skulle finne fag- og læringsglede gjennom å begynne på en bachelor i et disiplinfag (noe som langt ifra er usannsynlig), er det aldri for sent å bygge på tillært fagkunnskap med PPU. Det er kanskje en bedre vei å gå i utgangspunktet.

Det er uansett en dårlig idé å lempe på kravene for å kunne studere til å bli lærer. Jeg har trodd at vi skal jobbe for å heve statusen til lærerne i samfunnet. Da er det uheldig at man forteller studentene og samfunnet ellers at hvem som helst kan bli lærer.

Hvis lavere krav for å komme inn på studiet blir støttet opp av lavere krav for å eksamineres ut — slik dekaner og politikere i praksis åpner for ved å vektlegge økt gjennomstrømming til enhver pris — senker vi ikke bare kvaliteten på utdanningen, men yrkets status. Det nytter ikke at vi forteller studentene i undervisningen at de må hevde sin profesjonalitet i møte med foreldre og samfunnet gjennom å demonstrere faglig tyngde og godt pedagogisk skjønn så lenge vi slipper 3-erne inn og D-ene ut (husk at vi snakker snitt her).

Læreryrket krever en godt utviklet evne til kritisk tenkning og analytiske ferdigheter på relativt høyt nivå. Lærere skal ikke bare kunne lese og forstå generelle og spesifikke læreplaner, de skal kunne analysere dem hver for seg og i sammenheng med hverandre og med øvrig lovverk.

Det krever en lærer med dyp faglig forståelse for å analysere, planlegge undervisning etter og vurdere i tråd med føringene fra kompetansemålene i LK20. De må kunne forstå at kunnskapsdimensjonen i kompetansemålene er åpen for individuelt tilpasset innhold, men at ferdighetsdimensjonen (læreplanverbene) er låst. Lærerne må være solide nok som fagpersoner til å kunne trekke inn relevante eksempler i sin egen modellering, samtidig som de hjelper elevene til å finne og gå i dybden på egne eksempler.

Lærere skal altså kunne omsette abstrakte føringer og teoretiske forståelser til praksis, og de skal kunne utvikle helhetlige og faglig forankrede undervisningsopplegg slik at den enkelte elev opplever den som relevant. De skal også, blant annet gjennom dybdelæring, lære elevene kritisk tenkning, faglig refleksjon og evnen til å lære å lære. Dette er en så viktig og vanskelig jobb at den ikke kan skjøttes av hvem som helst.

Dersom vi virkelig ønsker å heve statusen til lærere, og dersom vi virkelig mener at læreryrket skal kunne kalles en profesjon, må vi kreve at lærerstudentene besitter et minimum av kritisk tenkning, faglig refleksjon og evne til å se sammenhenger. Det kreves med andre ord et minimum av akademiske ferdigheter. Da må vi i så fall heve, ikke senke, kravene for å komme inn på og eksamineres ut av lærerutdanningene. Vi planlegger tross alt ikke undervisningen etter D-ene.

For å sikre god, forskningsbasert undervisning som lærer studentene å utforske, formulere og håndtere teoretisk komplekse spørsmål gjennom refleksjon og kritisk tenkning, trenger vi solide fagpersoner med forskererfaring og nærhet til faget i lærerutdanningene. Akademisk opplæring krever først og fremst undervisere med doktorgrad.

Et masterstudium innebærer skriving av akademiske tekster, selvstendig FOU-arbeid og opplæring i akademisk kildekritikk. Dette må forvaltes av fagpersoner med erfaring fra fagfellevurderinger, akademisk argumentasjon og inngående metodeopplæring og -erfaring. Økte krav til studentene må innebære økte krav til de ansatte ved lærerutdanningene, som både skal forske, undervise og formidle. Krav om masterutdanning for lærere må derfor innebære krav om doktorgrad for lærerutdannere.

Jeg vil også foreslå en modell der vi skroter grunnskolelærerutdanningene til fordel for en toårig PPU-master der minst halvparten av studiepoengene er viet fagdidaktikk og resten de pedagogiske emnene. Dette vil være en master som alle med (akademisk) bachelorgrad kan søke på. Min antagelse er at dette vil gi flere motiverte søkere til læreryrket.

Et slikt løp vil sikre at alle lærere har exphil og exfac i tillegg til to undervisningsfag, i og med at mange bachelorgrader gir mulighet til å inkludere 60 studiepoeng i andre fag gjennom 40-grupper og frie studiepoeng. Tanken er at søkerne vil komme til læreryrket med en faglig identitet og dermed et nødvendig engasjement for undervisningsfagene sine. De vil i større grad enn nå være fagpersoner som underviser, heller enn lærere som har noen fag.

Senkede krav og gjennomstrømming av studenter vil kanskje gi oss flere lærere med papirene i orden, men det vil ikke heve kvaliteten på lærerstanden eller bedre lærernes status i samfunnet. Tvert imot vil en usikker og faglig uskikket lærer med papirene i orden gjøre mer for å svekke lærernes faglige autoritet og lærerutdanningenes rykte enn om samme lærer var en assistent med kontaktlæreransvar. Da kunne vi i det minste ristet på hodet og fortalt oss selv at det var de økonomiske bevilgningene og ledelsens styring det var noe galt med og ikke lærerstanden i seg selv.

Eventuelle omstruktureringer av lærerutdanningene kan ikke basere seg på senkede, men hevede krav til lærerstudentene, både ved opptak og uteksaminering.

Debatt ● ola gunhildrud berta

Ryktene om det norske språkets undergang er sterkt overdrevet